Pennsylvanias velgere har god grunn til å føle seg spesielle. Månedsvis med valgkamp kulminerte i en heisatur for begge presidentkandidatene på kryss og tvers i delstaten.
Demokratenes kandidat Kamala Harris avsluttet valgturneen i Philadelphia. Før det var hun i Scranton, Allentown, Reading og Pittsburgh.
Republikanernes kandidat Donald Trump var på sin side både innom Reading og Pittsburgh. Selv om hans endelige stopp ble Grand Rapids i Michigan.
Men Pennsylvania tar opp mer enn kandidatenes tid. Delstaten ruvet suverent på topp i nyhetsnettstedet Axios' liste over hvor de har brukt mest penger på reklame.
Men hva er det som gjør Pennsylvania og menneskene som bor her, så spesielle?
Dødt løp mot målstreken
For det første er Pennsylvania én av de sju vippestatene der utfallet av presidentvalget er svært usikkert. Det er altså umulig å spå om delstatene vil stemme på Harris eller Trump.
I og med at kampen om velgerne ikke er over, er det her kandidatene velger å kjempe hardest og lengst.
Men Pennsylvania skiller seg fortsatt ut når det gjelder å legge beslag på kandidatenes tid og penger, selv sammenlignet med de andre vippestatene.
Det er det flere grunner til, ifølge USA-ekspert Eirik Løkke i tankesmien Civita:
– Pennsylvania måles helt jevnt. Det er en stat som kan tippe i begge retninger. Derfor bruker det veldig mye tid på den, sier han til NRK.
Men dette er ikke den eneste grunnen.
Kan avgjøre valget
Den andre har å gjøre med USAs noe kompliserte valgsystem.
- I USA stemmer ikke innbyggerne i delstatene direkte på presidentkandidatene.
- I stedet velger de såkalte valgmenn.
- Kandidaten som får mer enn halvparten av stemmene i hver delstat, får alle delstatens valgmenn.
- Størrelsen på delstatens befolkning bestemmer antallet valgmenn.
Og det er det siste punktet som gir svar på hvorfor Pennsylvania er viktig.
– Pennsylvania er den største av vippestatene. Den gir flest valgmannstemmer, som jo avgjør valget i USA, sier Eirik Løkke i Civita.
Totalt har USA 538 valgmenn. For å vinne må man sikre seg over halvparten: Altså 270. Pennsylvania har 19 valgmenn.
– Så det er de to hovedgrunnene. At det er kjempejevnt, og at det er den største vippestaten, sier Løkke.
For dette er i bunn og grunn i stor grad et spill om tall:
– Hvis man ikke vinner Pennsylvania, blir det vanskelig å bli president i USA i 2024, understreker USA-eksperten.
Uforutsigbare velgere
En gang var Wisconsin, Michigan og Pennsylvania alle del av det som ble kalt «den blå veggen», «the blue wall». Det referer til at demokratenes parti forbindes med blått.
Det kan være at Harris' kampanje derfor mener de har en noe større sjanse til å vinne Pennsylvania, til tross for de jevne målingene, ifølge Løkke.
De jevne målingene gjør det imidlertid svært vanskelig å spå utfallet av valget. Det sier valgforsker Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning.
– Det har nok neppe tidligere vært amerikanske valg hvor det har vært så jevnt som det når er på meningsmålingene, sier Bergh til NRK.
– Det gjelder både landet som helhet, og målingene i de avgjørende vippestatene.
Bergh forteller at for å vinne, så må Harris og Trump få velgerne opp av sofaen og inn i stemmelokalene.
Mobilisering har derfor stått høyt på agendaen til begge.
Mens Demokratene gjerne har appellert til amerikanske arbeidere og minoritetsvelgere, er ikke deres stemme lenger like gitt, ifølge Bergh.
– Samtidig vinner Kamala Harris over flere eldre velgere som tidligere har stemt på republikanerne, sier han, og fortsetter:
– Det er bevegelser i velgermassene som gjør det enda mer uforutsigbart hva summen av alt dette blir på valgdagen.
Publisert 05.11.2024, kl. 14.07