De superrike Trump-influenserne

2 weeks ago 9


Bilde av CARLINE TROMPCARLINE TROMP

forfatter av boken «Kulturkrig – det nye ytre høyre og normaliseringen av det ekstreme»

«[Vi er] nødt til å bli ganske ville og ganske langt ute, og gå i retninger som mange konservative i dag vil være ukomfortable med», sa J.D. Vance i et podkastintervju i 2021.

Vance er i dag Donald Trumps visepresidentkandidat, og dermed den som kan komme til å styre landet om den 78 år gamle presidenten skulle bli styringsdyktig eller dø før 2029.

I 2021 jobbet Vance med venture capital i Silicon Valley, i et firma eid av storinvestoren og Trump-donoren Peter Thiel. Og han hadde politiske ambisjoner.

Vance beskrev USA som et imperium i sine siste dager, med henvisning til Romerriket.

For å redde stumpene, mente han, måtte Trump i en ny periode gå drastisk til verks – blant annet ved å sparke samtlige offentlige byråkrater og embetsmenn og erstatte dem med partilojale folk.

Vi tror at vi kjenner Trump nå, at vi kjenner «MAGA» (Trumps bevegelse). Men gjør vi egentlig det?

I kjølvannet av Trumps nye valgseier kommer analysene om folks motiver for å stemme på en dømt forbryter, om hva Demokratene har gjort galt, om økonomi og psykologi.

 Rebecca Blackwell / AP / NTBOLIGARK 2: Multimilliardæren og demokrati-kritikeren Peter Thiel, mannen bak Pay Pal, er en av visepresident JD Vances nærmeste påvirkere. Foto: Rebecca Blackwell / AP / NTB

Mye ligner på analysene fra 2016, og det er godt mulig at mange av de som stemte på Trump, gjorde det ut fra lignende grunner igjen.

Men partiet og bevegelsen har endret seg. Radikalt. Jo da, jeg husker viraken rundt Trump og Steve Bannon i 2016, og politikken deres. Mye av det som skjer nå, som delstatenes abortforbud, ble det lagt grunnlag for den gangen.

Likevel virket Trumps GOP kaotisk, ukoordinert, forvirret over kandidatens uforutsigbarhet og usikker på retningen.

Slik er det ikke nå. Fra januar 2021, da ledelsen i Det republikanske partiet kjøpte Trumps løgn om valgfusk, har det ekstreme blitt normen. Flere har tatt det på seg å utforme planer for hvordan USA skal gjøres «great again», og der tenkes det ganske ville og ukomfortable tanker.

En ny elite står klar for å ta over. Det som i 2016 het «alt-right», en gjeng med hvite nasjonalister som pakket inn fascistiske ideer i nett-trolleri og opprør mot «woke-eliten», er nå mainstream. Og de har fått selskap av teknologiselskap-ledere med dype lommer og vidløftige ideer.

En av dem er nevnte Peter Thiel, som ser på seg selv som en slags mørk trollmann som har styrt Silicon Valley mot ytre høyre. Han har finansiert det som kan krype og gå av alt-right, samt radikale kandidater som Vance.

Thiel har ikke sans for demokratiet, som han mener ikke er «kompatibel med frihet». Det er en særegen frihet – den til å utvikle teknologi som styrer verden, med offentlige penger, men uten statlig kontroll.

En annen som er opptatt av egen frihet er Elon Musk. Etter å ha vært en hyperaktiv valgkanin for Trump, skal Musk nå belønnes med skattelette, god tilgang til offentlige kontrakter og en stor, skinnende sparekniv.

Som ansvarlig for «offentlig effektivitet» har Musk sagt han vil kutte en tredel av USAs føderale budsjett, noe økonomer tror vil kaste landet ut i kaos.

Men hvem bryr seg om litt finanskrise, når fremtiden kan bli fet?

På sitt eget sosiale medium X pumper Musk ut visjoner om et USA som sender raketter til Mars, der menn er kledd i rustning og kvinner lager barn for å «gjenbefolke jorden», og der «woke-viruset» er utryddet.

 YUKI IWAMURA / AFP / NTBIDEOLOG: Steve Bannon rakk å slippe ut fra fengselet for å være med på en ny Trump-triumf. Foto: YUKI IWAMURA / AFP / NTB

Det er en retorikk – og estetikk – som særlig appellerer til en viss type unge menn. Menn som er vokst opp med Gamergate og kvinnehat og svastika-vitser på 4chan, som tenker mye på Romerriket og østerrikske økonomer.

Senest i forrige uke mistet 24 år gamle Luke Meyer jobben ved Trump-kampanjen i Pennsylvania, da det viste seg at han drev en hvit nasjonalist-podkast under pseudonymet Barbarossa.

Der snakket de om å gjøre New York «hvit igjen» og lo av Trumps snakk om «jødehatere» om Israel-kritikere. «Kanskje han undervurderer hvor mange i hans egen stab som er jødehatere?», fniste de.

Meyer fikk sparken, men han hevdet at halvparten av menn under 30 i Det republikanske partiet var enige med ham. Selv om nynazister alltid overdriver tallene de opererer med, er det grunn til å frykte at han er inne på noe.

Dette er ikke den jevne Trump-velgeren. Men det er folkene Trump har samlet rundt seg, og som vil utforme politikken.

Folk som J.D. Vance, som ble såkalt «redpilled» i tek-boblen. Folk som Peter Thiel, som vil ha et parti som forener «presten, generalen og millionæren». Abortforbud, økte forsvarsbudsjetter, skattekutt.

 Melinda Sue Gordon / Photo: Melinda Sue GordonTHE MATRIX: Filmen som introduserte konseptet «red pill», som er blitt en vanlig metafor i kretsene rundt Elon Musk og Peter Thiel. Foto: Photo: Melinda Sue Gordon / Photo: Melinda Sue Gordon

Det var ikke gitt at denne skamløst elitistiske gjengen skulle finne sammen med MAGA. Flere har lurt på om støtte fra en styrtrik oligark som Musk ville kunne skade Trumps folkelige appell.

At det ikke har skjedd, skyldes dypereliggende problemer med det amerikanske demokratiet og pengeveldet.

Men det skyldes også et verdensbilde milliardærene deler, sprer og gjødsler – og som vi ikke er immune for i Norge, heller.

Et bilde der verden er delt opp i produsenter og parasitter, og at sistnevnte rotter seg sammen med staten for å stjele pengene til hardtarbeidende folk.

Der grunnen til at du ikke allerede sitter i en rakett til Mars, er kommunister, feminister og innvandrere. Der Trump er kul, mens velferdsstaten er ut.

Og mens jaktsesongen på avvikere nå erklæres åpnet i USA, lener milliardærene seg tilbake og ser på børsnoteringene.

Det er spådd god vekst innenfor våpen, militærteknologi og kryptovaluta.

Hør mer i VGs podkast Giæver & Gjengen (OBS! fra oktober).

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til debatt@vg.no.
Read Entire Article