De flinke pikene er slitne nå

Kvinner med mastergrad er mer sykmeldt enn menn. Illustrasjonsbilde Foto: Shutterstock

En kvinne med mastergrad gir ikke faen.

Dette er en kommentar

Kvinner med mer enn fire års utdanning har nesten tre ganger så høyt fravær som sine mannlige kollegaer. Det viser tall fra SSB som VG har hentet frem.

Professor og forskningsleder ved FHI, Arnstein Mykletun, sier til avisen at det er et mysterium.

Norge ligger jo i verdenstoppen på likestilling, kvinneandel i høyere utdannelse og barsel- og sosiale velferdsordninger.

Hva skjer med de velutdannede kvinnene? Hvorfor er de så mye sykere enn sine mannlige kollegaer?

Som kvinne med mastergrad selv, har jeg gjort noe svogerforskning.

Inntrykket er at om man er sliten nok, så kan man gå til legen og få en sykmelding og være hjemme et par uker. Det er kanskje lettere sagt enn gjort, men inntrykket er der, godt illustrert av VGs saker i sommer om sykefravær blant gravide.

Jeg er selv heldig og har alltid hatt arbeidsgivere som har gitt meg fleksibilitet når det har stått på som verst med travle dager og små barn hjemme. 

Den norske arbeidsmodellen blant småbarnsmødre i kontorjobb, er å gå klokken 16 fra jobb, for så å flekke opp PCen igjen i 20-tiden når barna er i seng og middagsrestene tørket bort.

På den måten kan vi snakke varmt om hvordan vi kan være til stede for barna våre selv om vi jobber fullt, til mødre andre steder i verden som selv må sitte på kontoret til klokken 20.

Selvfølgelig, fleksibilitet og hjemmekontor er ikke alle forunt. Mange kvinner jobber i offentlig sektor hvor arbeidstidene- og sted er mer rigide, også for de med mastergrad.

Men poenget er at her hjelper det verken med fleksitid eller offentlige støtteordninger i verdensklasse. Syke blir vi likevel, og sykere enn våre mannlige kollegaer.

Er det den klassiske sykdommen hvor man brenner lyset i begge ender vi lider av?

Følelsen av å ikke være god nok verken på hjemmebane eller på kontoret er noe alle føler på i perioder. For enkelte slipper det bare ikke taket.

Streben etter å mestre alt er til å bli syk av.

Professor Mykletun ved FHI foreslår i VG at økt aksept for deltid er bedre enn å planlegge for fulltid og kompensere med sykefravær.

Men flinke piker jobber ikke redusert.

Flinke piker gjør så godt de kan både hjemme og på jobben. De følger karriererådene fra tidlig 2000-tallet om å si ja til alle «muligheter», de trener, de rydder og de leser for ungene sine på sengen.

Men tilbake til selve mysteriet her; hvorfor er det kvinnene som blir syke av dette?

Det er fristende å generalisere ved å si at menn generelt er flinkere til å gi faen i det som ikke er så viktig.

En kvinne med mastergrad gir ikke faen. Verken i næringsinnholdet i barnas matpakker eller i det ene bildet i presentasjonen som skal vises til ledergruppen mandag.

Er det noe som må ut, eller er det noe annet som må inn?

Om valget står mellom redusert innsats i hjemmet eller redusert stilling på jobben, så er jo valget klart. Men jakten på det perfekte må jekkes ned.

Vi trenger ikke økt sosial aksept for å ikke jobbe fulltid om de ekstra timene hjemme brukes for å innrede stuen. Tradwife-bølgen er over.

Men når den eneste måten å hente seg inn på, er å bli sykmeldt, da er det noe som må gjøres annerledes. Og selv om det gjør vondt for en flink pike av 90-tallet å innrømme det, vil det for mange være bedre å jobbe redusert i perioder, om enn bare for å lette på egen samvittighet.

Kanskje er sykelønns- og permisjonsordningene vi har for rause og trenger en overhaling, men de trengs for å ta vare på de svakeste og sykeste.

Vi andre må lære at godt nok er godt nok.