– De fleste trenger ikke terapi, de trenger fellesskap

2 hours ago 2

Kortversjonen

* «Hjertesirkel» er en samtalegruppe som fokuserer på å dele følelser med ukjente for å styrke psykisk helse.

* Prosjektledere Samaj Ai Bandeh og Anna Høifødt i Humanistene har utviklet dette som et lavterskeltilbud, ikke ment som terapi.

* Studenter finner fellesskap, gjenkjennelse og håp i sirkelen, noe som kan motvirke ensomheten blant unge.

– Det er lettere å dele vanskelige ting med folk du ikke kjenner. En blir mer sårbar når du deler med kjente, forteller Silje Larsen Otterdal.

Hun er student ved Universitetet i Oslo og er for andre gang med i samtalegruppen «Hjertesirkel».

Grupperommet i syvende etasje på Blindern er mørkt. Et persisk teppe skjuler linoleumsgulvet der stoler og skrivebord er dyttet inn til veggen. Kursholderne Samaj Ai Bandeh og Anna Høifødt fra Humanistene har tent stearinlysene. De brenner som et vennlig bål i midten av puter og saueskinn som er lagt i en sirkel.

– De fleste trenger ikke terapi, de trenger et fellesskap, sier Anna.

Det er akkurat det samtalesirklene Humanistene har startet opp i Oslo, Bergen og Trondheim, viser. Folk kommer. De ønsker seg det trygge stedet der de kan møtes og være åpne om følelsene sine, og oppleve at sårbarheten blir tatt godt imot. Derfor har de også laget et tilbud til studenter.

Ikke terapirom

Professor i helsevitenskap ved Høgskolen på Vestlandet, Eva Langeland, har skrevet doktorgrad om helsefremmende samtalegrupper, og forsket på feltet.

– Fordelen med en gruppe er muligheten til å møte likesinnede. Det er en arena der gjenkjenning ofte har en positiv virkning på de som er der. Du er ikke alene om dine tanker og følelser.

Professor i helsevitenskap

Eva Langeland

Langelands forskning viste at samtalegruppene ga mestring og økt livskvalitet for personer med psykiske helseutfordringer. Til VG understreker hun at helsegevinsten ikke kun gjelder dem med utfordringer. Mange kan ha behov for å snakke med andre om hvordan mening og mestring kan økes i hverdagen. .

– Det som er viktig er å lytte empatisk til personers utfordringer, men også bevisstgjøre hen på egne styrker og ressurser, sier hun.

– Vi øver oss på å være uten maske sammen med andre, gå fra overfladiske møter til genuine opplevelser, forklarer Samaj Ai Bandeh.

Det er han, som er utdannet innen integrativ psykoterapi og barnevernspedagogikk, som har utviklet ideen til å bli et lavterskeltilbud åpent for alle. Både han og Anna er prosjektledere i Humanistene.

Ideen med hjertesirkel har røtter i mange kulturer. Sirkelen rundt bålet der opplevelser og følelser blir delt mens mørket omslutter deg og du kan vende oppmerksomheten inn i flammene om den direkte kontakten blir for sterk.

I Hjertesirkel er alt som deles konfidensielt. De som sies i sirkelen forblir i sirkelen.

– Dette er ikke er et terapirom, og vi har ikke faglig bakgrunn for å håndtere alvorlige psykiske utfordringer. Dette skal vær et trygt sted hvor vi kan møtes som mennesker og åpne opp om det vi føler, understreker Samaj.

Mental Helse rapporterer i StatusUng2024 at halvparten av unge mellom 16–36 år har følt seg ensomme i løpet av det siste året. Ensomhet og sosial isolasjon er en stor folkehelseutfordring, slår Folkehelseinstituttet fast.

Prosjektleder Anna har tro på at hjertesirkler kan være en lavterskel møteplass for folk som kjenner på ensomhet, og at det bidrar til å bedre studentenes psykiske helse.

Åpenhet

I grupperommet har studentene tatt av seg novemberstøvlene, laget seg en kopp med te og satt seg i ringen. I utgangspunktet kjenner de ikke hverandre. De er her fordi de ønsker å dele følelser og tanker om seg selv, og fordi de ønsker å høre hva andre har å fortelle. Når en person deler i sirkelen, lytter alle andre uten å komme med tilbakemeldinger. Det er en av reglene.

– Du vet at her er det rom for å si hva du vil. Noen ganger er det mer enn nok at folk hører på deg. Når du blir hørt, føler du deg ikke så alene lenger, forklarer Darja Kotelnikova

Andre ganger er det nok å bare lytte til de andre.

– Mye av det andre forteller kan en relatere til seg selv. Følelsen av å ikke være alene blir ikke så ille, når du skjønner at mange føler det samme som deg, og til og med har det verre. Likevel ser du at de fikser hverdagen. Det gir deg håp når du har tunge tanker, fortsetter hun.

Langeland, professoren i helsevitenskap, forteller at gjennom å høre andres historier kan en få gode livsfremmende råd til hvordan håndtere utfordringer i hverdagen. Om en gir direkte råd, bør det gjøres på en spørrende, empatisk måte.

I Hjertesirkel er regelen at videre samtale om det noen forteller kan tas etter møtet- om partene er interessert i det.

Deltager Håkon Bjørn Due forteller at det bestandig har vært naturlig for ham å være åpen og at han som oftest får positiv respons på åpenheten sin.

– Noe annet er å lytte til noen uten å gi råd, slik vi gjør her. Det er noe jeg tar med meg videre. Vi nordmenn er eksperter på å råde andre. Etter å ha fått kjæreste skjønner jeg at det ikke er trikset, sier han.

De andre ler.

– Ofte er det ikke å komme med løsningen selve løsningen, følger Silje opp.

Sirkelen

En sirkel, der alle ser hverandre, forsterker likeverdigheten. Rammer og struktur i samtaleringer, er også viktig ifølge professor Langeland.

Hvor mange som skal være med, hvordan samtalene skal foregå og en ro over arrangementet, virker stimulerende og gir et godt klima for vekst og utvikling, mener hun.

Mange synes det er lettere å være i en samtalesirkel med folk de ikke kjenner. Det er ofte i de næreste relasjonene ting kan gå i stå.

– Kanskje vil en dele noe som har implikasjoner for noen nær deg. Da er det fint at ingen her kjenner dem, sier Håkon.

Camilla Cabrera forklarer at når hun hører hva de andre forteller om erfaringer fra livet sitt tenker hun at mennesker er nærmere hverandre enn vi tror.

–⁠ I dagliglivet betyr det at vi ikke behøver å være så redd for å komme opp til folk og dele det vi føler. Ofte er det sånn at når jeg liker folk så er jeg forsiktig med å spørre og trenge meg på. Etter dette er det som jeg tør å spørre dem, for de er sikkert ikke så forskjellig fra meg.

De andre nikker. Det er begrenset hvor nær en kommer hverandre i fadderukens feste- og drikkekultur.

– Det er det som er så fint med dette her. En blir så fort kjent, snakker om viktige essensielle ting, om hvem en egentlig er. Det er utrolig deilig å slippe den overfladiske smalltalken, sier Silje Larsen Otterdal.

Ensomhet

Studenttilværelsen kan være en ensom tid. Nye mennesker, livssituasjoner og fag. På spørsmålet om ensomheten er større i studenttiden, enn før eller senere, er det ingen som svarer bekreftende.

– Du er jo i en sårbar alder der du ikke har funnet din flokk. På en annen side har vi mange flere fora der vi kan treffe folk på et dypere plan, forklarer Håkon.

– I en verden der vi aldri har vært mer tilkoblet digitalt, oppleves likevel behovet for nærhet og ekthet som stort, sier prosjektleder Anna.

Hun holder en rund stein. Det er den som sendes videre til nestemann i sirkelen når den som holder den har sagt det hen har på hjertet. De følger ikke klokken, men etter rundt ti minutter pleier steinen å gå videre til nestemann.

Musikken tones ned. Alle får vite at det blir en liten meditasjon før runden starter, og frukt og te etterpå.

Hånden legges på hjertet. En dyp innpust før luften slippes ut. Så begynner det.

Humanistene

Et sekulært livssynssamfunn for humanister. Kjerneverdier er menneskeverd, likeverd, frihet og ansvar.

Humanistene praktiserer en inkluderende humanisme som betyr at medlemmene kan være religiøse, ateistiske eller alt imellom. De bistår med navneseremonier, bryllup, gravferd og konfirmasjoner.

Det er også Humanistene som arrangerer Hjertesirkel. Til det får de støtte av Stiftelsen Dam og Rådet for Psykisk Helse.

Kilde: Humanistene.no

DETTE MENER HUMANISTENE ER BRA MED HJERTESIRKEL

Du øver deg på å være uten maske sammen med andre.
Du kan gå fra overfladiske møter til genuine opplevelser.
Du kan være åpen om følelsene dine og oppleve hvordan sårbarhet styrker båndene mellom deg og andre.
Du kan oppleve et støttende fellesskap.
Du kan utvikle emosjonell intelligens
Du får anledning til å gå i dybden.
Du kan forbedre kommunikasjonsevnene dine.

Kilde Humanistene

Read Entire Article