Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen - les mer.
Kvinner med moderat til alvorlig hjertesykdom får imidlertid færre barn. Noen forblir også barnløse.
Flere kvinner med hjertefeil føder barn i Norge nå enn før. Økningen skyldes at det er blitt lettere å oppdage hjertesykdom men ny teknologi. Bedre helsetilbud og livskvalitet gjør at flere kan bli gravide.
Før var det viktigste å overleve sykdommen. Nå handler det mer om å leve et best mulig liv til tross for hjertefeil.
– Svangerskapet påvirker hele kroppen. Både hjerte og blodomløpet går gjennom store endringer, sier fødselslege Marit Sandberg.
Hun har hatt permisjon fra jobben som fødselslege ved Kvinneklinikken på Haukeland universitetssjukehus for å forske.
Sandberg ville finne ut om kvinner med hjertesykdom får like mange barn som andre. Hun ville også finne ut om risikoen for komplikasjoner er større.
– Jeg gikk inn i dette med en hypotese om at hjertesykdommen med stor sannsynlighet ville påvirke svangerskapet, forteller Sandberg.
Hun har forsket på dette ved Senter for forskning på hjertesykdom hos kvinner på Universitetet i Bergen.
Kvinner med medfødt hjertesykdom
Sandberg hentet informasjon for perioden 1994–2014 fra ulike helseregistre som Medisinsk fødselsregister, Norsk pasientregister og Dødsårsaksregisteret.
Hun har analysert data på over 6.000 norske kvinner med medfødt hjertesykdom og utfallet av fødselen.
Sandberg fant at kvinner med mild hjertesykdom får like mange barn som friske.
Kvinner med moderat til alvorlig hjertesykdom får imidlertid færre barn. Noen forblir også barnløse.
De fleste har en normal fødsel
Et annet hovedfunn var at kvinner med hjertesykdom har noe høyere risiko for svangerskapsforgiftning, for tidlig fødsel og lav fødselsvekt hos barnet.
Dette kan muligens spores tilbake til morkakefunksjon og at mors hjerte påvirker utviklingen av denne.
Sandberg fant også at det tas flere keisersnitt blant denne gruppen enn i befolkningen ellers. Snittet var likevel lavere sammenlignet med hjertesyke i andre europeiske land.
Det overordnede bildet er imidlertid positivt.
– De aller fleste går gjennom svangerskapet uten komplikasjoner. De fleste har en normal fødsel til termin, understreker Sandberg.
Hun forteller at det er begrenset med kunnskap om hvordan det går med disse kvinnene etter fødselen. Vi vet heller ikke mye om hvordan fødselen eventuelt påvirker hjertehelsen negativt.
– Dette mangler vi gode langtidsstudier på. Jeg skulle gjerne sett hvordan det går videre, sier hun.
Marit Sandberg representerte for øvrig Universitetet i Bergen i den nasjonale finalen i årets Forsker Grand Prix i Oslo.
Referanse:
Marit Sandberg: Svangerskap og fødsel hos kvinner med medfødt hjertesykdom i Norge – En landsdekkende kohortstudie i perioden 1994-2014. Hjertefondet ved UiB, 2024.