De beste blant oss

Det er en spennende tirsdag for Petra (Elpida Stojcevska). En LIS – lege i spesialisering – som skal ha sin første nattevakt på Sykehuset Innlandet, sammen med tre kolleger: Joakim (Deniz Kaya), Samuel (Taume Dery) og Kissy (Sofia Tjelta).

Hun er en LIS1, som tilsvarer det vi tidligere kalte turnuslege, helt i begynnelsen av sin obligatoriske praktiske tjeneste. Litt engstelig av natur, kan det virke som, men med et kall i hjertet og den hippokratiske ed langt fremme i pannebrasken.

«ROMANTIKK I HVITT»?: Deniz Kaya og Elpida Stojcevska i «LIS». Foto: Torbjørn Sundal Holen / NRK

Litt vel langt fremme, eller? Petras omsorg for pasientene er så stor at hun titt og ofte havner i konflikter med leger og pleiere som er mer garvede i faget enn hun selv er.

Kolleger som har vært i arbeid en stund, har overlevd noen «moderniseringer» og lært at kunden ikke alltid har rett i det offentlige helsesystemet.

Der ressursene ikke alltid – faktisk aldri – strekker til. En evig utfordring som i serien personifiseres av ansiktet til sykehusdirektøren Bjørn Ivar (Henrik Rafaelsen). Han har grunn til å se så konstant bekymret ut som han gjør.

Petra gjør feil også. Som oss alle. Forskjellen er at når hun gjør dem – vel, da kan det bokstavelig talt være et spørsmål om liv eller død.

Klarer hun å holde hodet kaldt i møte med den stygt forbrente lille jentungen? Klarer hun å overbevise den kravstore storfamilien om at legene har gjort alt de kan? Var det egentlig meningen at livet til den gamle damen skulle reddes?

«SEND MEG DEN STORE HAGESAKSEN!»: Anders Basmo under press i «LIS». Foto: Torbjørn Sundal Holen / NRK

Det blir en god del kjeft å få. Fra overarbeidede kirurger (Anders Basmo, Andreas Stoltenberg Granerud, Thomas Gullestad), trønderske sykepleiere (Kenneth Homstad) og hjertet i hele operasjonen (ordspill ikke tiltenkt):

Anne Kathrine (Cathrine Frost Andersen, en skuespiller som arbeider som sykepleier i det virkelige liv). Hun er kvinnen som organiserer og fordeler de menneskelige og monetære ressursene.

SOLSTRÅLE: Sofia Tjelta i «LIS». Foto: Torbjørn Sundal Holen / NRK

Det er godt at Petra har de yngre og grønnere kollegene sine. Kissy, som alltid trer støttende til når det trengs, den sympatiske pleieren Mari (Hannah Haslie) og Joakim. Sistnevnte er ikke bare sykehusdirektørens sønn. Han er høy, mørk og litt mystisk i tillegg.

Petra er i ferd med å falle for ham. (Og omvendt). Det er, som Marve Fleksnes ville sagt, «romantikk i hvitt» i luften. Dette til tross for at Petra i utgangspunktet har en kjæreste – Mathias (Jakob Fort). Han er imidlertid usikker på om han ønsker å forlate livet sitt i hovedstaden for Petras hippokratiske eds skyld.

OVERARBEIDEDE KIRURGER: Anders Basmo (til venstre) og Thomas Gullestad i «LIS». I bakgrunnen: Elpida Stojcevska. Foto: Torbjørn Sundal Holen / NRK

Petra + Joakim er ikke den eneste romansen i disse gangene. Vi får høre om flere både pågående og avsluttede sådanne. Det er kjærester, eks-kjærester og flørting i alle rom.

Skal jeg være ærlig, er disse romansene det svakeste med «LIS». Det er som om serieskaperne ikke har is nok i magen til å la Petra og Jakob putre og godgjøre seg litt før det liksom må bli et par av dem. De andre kjæresteforholdene, inkludert det mellom Petra og Mathias, føles også litt puslete.

Da er det mer schwung over de tallrike medisinske krisene vi blir presentert for (cirka to og en halv per episode). Som jeg innbiller meg gir et brukbart troverdig inntrykk av bredden i kunnskapen legene og pleierne – de beste blant oss – må inneha. Den lange rekken fagfolk som takkes i rulleteksten virker betryggende i så måte.

EKTE OMSORG: Elpida Stojcevska i «LIS». Foto: Lillian Julsvik / NRK

Skuespillet i de viktige birollene er dessuten utmerket. Det gjelder alle aldre, fra de yngste til de eldste. («LIS» har mye av noe vi sjelden ser på TV: aldrende, skrøpelige kropper).

På akuttmottaket er «LIS» både dramatisk, voldsom og spennende; komplett med operasjons-scener som oppleves som svært krevende for en pyse som undertegnede. Om serien ikke når de samme hysteriske høydene som den mye omtalte, amerikanske «The Pitt», så kompenserer den ved å ligne vår egen virkelighet:

Dette er en norsk serie, på norsk, om vårt helsevesen, våre helsearbeidere og deres utfordringer i yrkeslivet. Det er åpenbart verdifullt.

BLIR DEN DEL GRÅT, JA: Sofia Tjelta (til venstre) og Elpida Stojcevska i «LIS». Foto: Lillian Julsvik / NRK

Cathrine Frost Andersen er et funn. Og Elpida Stojcevska, som praktisk talt debuterer, er ekte gripende i en rolle som riktignok er underskrevet – og potensielt monoton (det blir mye gråt).

Årsaken til at vi ikke blir kjempegodt kjent med henne sånn med én gang, er sannsynligvis at serieskaperne tenker at vi skal få følge henne over flere år og mange sesonger. At de gir oss akkurat så mye av henne som vi trenger for å bry oss, og holder igjen resten.

De har god grunn til å håpe, tror jeg. For dette må da bli en seersuksess, hva?