Datatilsynet slår alarm: – Utgjør en stor trussel for personvernet til barn og unge

I klasserommene blir det brukt både betalte og gratis digitale verktøy.

Alt fra digitale lærebøker til Google søk, YouTube og andre apper.

Men i mange kommuner mangler de rutiner for å ivareta personvernet til elevene.

Det kom fram da Datatilsynet kontrollerte 50 skoler over hele landet.

– Vi ser at hundrevis av digitale læringsverktøy ikke blir vurdert godt nok, sier direktør i Datatilsynet, Line Coll.

Elevene risikerer dermed å bli eksponert for reklame som retter seg mot dem.

Annonse-industrien samler inn enorme mengder opplysninger, uten at skolen, foreldrene eller elevene er klar over det.

Blir fristet på YouTube

Ved Fagerli skole i Larvik bruker elevene iPad i undervisningen.

Mange apper er blokkert, men av og til får de bruke gratistjenester med reklame, sier Julian Evensen (13).

– Blant annet når vi skal ha kunsthåndverk. Vi ser vi på bretting og sånn på YouTube. Da kommer det opp reklame som passer for meg. Den vet litt hva jeg vil ha.

– Hva slags reklame kan det være?

– Det kan være alt fra klær til spill og sport. Da får man lyst på det og spør om det når man kommer hjem.

Othilie Eikeland (12) sier at hun pleier å hoppe over reklamen som kommer.

– Det er reklame for klær, sminke og sånn.

– Hender det at du får opp et varsel om å godkjenne lagring av personopplysninger?

– Vi pleier å trykke godta, selv om jeg ikke helt vet hva det betyr. Det er særlig hvis vi er inne på nettsider.

– Bør skolen passe bedre på?

– Jeg tror det er viktig at de passer litt på, men vi burde også ta ansvar selv. Men da må vi lære mer om det.

Et evig kappløp

Cecilie Warholm er digitalpedagog og lærer i Larvik kommune. Hun sier at kommunen har rutiner som i prinsippet skal ivareta personvernet i stor grad.

Men det dukker hele tiden opp utfordringer, ikke minst i forhold til frie søk på nett.

– Det er jo et kappløp med tiden og med ressursene, fordi at vi hele tiden sperrer ned eller setter grenser eller lærer opp.

– Men dette utvikler seg like fort som det vi henger etter. Så det er et evig kappløp, sier Warholm, som gjerne vil ha nasjonale retningslinjer som er felles for alle skoler.

– Det hadde gjort ting lettere for skolene. Slik at vi trygges litt i arbeidet vårt med personvern.

Stoler for mye på Feide

Datatilsynet mener at de også har avslørt en stor misforståelse i kommunenes bruk av Feide.

Det er den nasjonale løsningen for sikker innlogging og datadeling i utdanning og forskning.

I undersøkelsen kommer det fram at mange kommuner tror at dersom man bruker Feide så er personvernet ivaretatt.

– Feide ser ut til å være en sovepute. I betydningen at har man brukt det, så er man trygg. Det er en misforståelse, sier Line Coll.

Et annet viktig funn er at flere digitale læringsverktøy ikke vurderes av kommunen sentralt, men besluttes av rektor eller den enkelte lærer.

– Flere kommuner ønsker en nasjonal støttetjeneste for vurdering av personvernet i digitale læringsverktøy. Det har vi tatt til orde for i mange år, sier Line Coll.

For lav kompetanse

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) sier at det allerede jobbes med å sikre skolene i større grad, for å unngå brudd på personvernet.

– Dette tilsynet bekrefter noe vi har vært urolige for. Derfor er det min jobb nå gi dem den hjelpen de trenger, så de kan overholde lovene vi har.

– Mange etterlyser statlige retningslinjer. Hva er ditt svar på det?

– Det skal vi få til. Sammen med kommunene må vi få på plass bedre støttetjenester i dette viktige arbeidet.

– Hva tenker du om at kompetansen der ute er så lav?

Det er helt klart at digitaliseringen av skolen har gått veldig fort, mange vil si over stokk og stein. Det kan jeg på langt på vei si meg enig i når vi ser funnet fra denne undersøkelsen her. Det er for krevende for kommuner å sitte alene med dette ansvaret.

Digitaliserings- og forvaltningsminister, Karianne Tung (Ap), synes det er alvorlig at barns personopplysninger kommer på avveier.

– Barn og unge skal ha en trygg digital oppvekst. Da er retten til personvern en del av det.

– Dessverre at det er for lav kompetanse i skolene om hva personvern er. Det er en kompetanse som kommunene, skolene og KS er nødt til å jobbe med, sier Tung.

– Har digitaliseringa i skolen gått litt for fort?

– Jeg mener ikke at det går for fort, men at det er kanskje er for lav kompetanse til å gjøre det på en trygg og god måte. Det er det rapporten gir oss et godt grunnlag til å jobbe videre med.

– Vi lever i et gjennomdigitalisert samfunn. Barna skal ut i et arbeidsliv som er digitalt. Men nettopp derfor må det foregå på trygg måte.