19 hours ago
3
At det i en konkurs ofte vil være få eller ingen verdier å fordele på kreditorene, sier seg selv. For kreditorene kan det da være et alternativ å forfølge de private formuene – eller ansvarsforsikringene – hos sentrale aktører i selskapet.
Både styremedlemmer og daglig leder i aksjeselskaper kan nemlig holdes personlig ansvarlig for skade som «de i den nevnte egenskap forsettlig eller uaktsomt har voldt».
Oppfølger
I fjor behandlet Høyesterett en slik sak i forbindelse med at en kreditor saksøkte styrelederen personlig for 13 millioner kroner. Kreditoren fikk medhold i lagmannsretten, som mente styrelederens disposisjoner forut for konkursen var et «avvik fra forsvarlig opptreden mellom profesjonelle parter i kontraktsforhold».
Høyesterett la tilsynelatende terskelen noe høyere, og skrev at «erstatningsansvar forutsetter rettsstridig opptreden, og det sentrale er derfor om personen har handlet i strid med de plikter som gjelder for rollen vedkommende har i selskapet, og kan bebreides for dette». I den konkrete saken var dette vilkåret ikke oppfylt, og styrelederen slapp derfor unna.
Nå har Høyesterett behandlet en slags oppfølger til dommen fra i fjor. Denne gangen dreier det seg om et snekkerselskap. En entreprenør hadde bestilt dører og vinduer for snaut 300.000 kroner, men klarte ikke å gjøre opp for seg etter at varene var levert. I stedet gikk entreprenørselskapet konkurs.
Tommel ned for tommel opp
Vindussnekkerne rettet deretter kravet direkte mot daglig leder i det konkursrammede selskapet. De anførte at kunden hadde vært illojal, ved at han ikke varslet om betalingsproblemene han allerede var tungt inne i da bestillingen ble gjort.
Og i motsetning til saken fra i fjor, mener Høyesterett denne gangen at ansvarsvilkåret er oppfylt. I den såkalte Ulvesund-dommen fra 2017, trakk Høyesterett opp tre momenter for når slik varslingsplikt inntrer. Ett av dem er ledelsens behov å kunne jobbe med å løse finansproblemene sine uten å bli tvunget til å skremme bort alle kunder og leverandører med et farevarsel. Høyesterett mente ledelsen burde ha «et visst strategisk arbeidsrom».
I dette tilfellet blir det avgjørende for Høyesterett at entreprenøren, til tross for at han utvilsomt var insolvent på det aktuelle tidspunktet, sendte snekkerselskapet en epost som lød:
«Finans er ok, det skal du ikke bekymre deg for 👍»
Førstvoterende Erik Thyness skriver:
«Det ligger i kjernen av lojalitetsplikten i kontraktsforhold å avstå fra å gi uriktige eller villedende opplysninger. Brytes plikten, og dette kan klandres den som forsettlig eller uaktsomt har avgitt utsagnet, vil veien til ansvar være kort. At selskapsledelsen har et visst handlingsrom for å forsøke å redde selskapet, kan ikke rokke ved dette.
Det fremstår for meg som utvilsomt at As svar på Bs spørsmål objektivt sett var klart villedende.»
– Kjernen av lojalitetsplikten
Dermed lander Høyesterett på samme resultat som Hålogaland lagmannsrett: Den daglige lederen må dekke vinduene av egen lomme – eventuelt forsikringsselskapets lommer. I tillegg tilkjennes snekkerne nesten 800.000 kroner i sakskostnader for tre instanser.
Pål Martin Abell, Haavind
Entreprenøren har i Høyesterett vært representert av Johan Woo Kvandal fra Schjødt. Han har foreløpig ikke hatt anledning til å kommentere avgjørelsen. Det har derimot Pål Martin Abell fra Haavind, som har representert snekkerselskapet. Han mener et av de sentrale poengene i dommen er at ledelsens handlingsrom for å holde bedriften flytende ikke åpner for å gi uriktig eller villedende informasjon om selskapets økonomiske situasjon.
– Høyesterett understreker at det ligger i kjernen av lojalitetsplikten ikke å gi uriktige opplysninger. Høyesterett har tidligere behandlet saker der selskapets representanter har gitt uriktig informasjon om andre forhold ved inngåelse av kontrakt. Men ikke saker der det er gitt uriktig informasjon om selskapets sviktende økonomi, sier Abell.
Dommen finner du her.
English (US)