Kortversjonen
- Dag Inge Ulstein vil likevel bli KrFs partileder.
- Han avviser anklager om kupp mot avgåtte leder Olaug Bollestad.
- Ulstein sier støtten fra familien var avgjørende for at han valgte å snu.
- Han vil fremdeles ikke ta gjenvalg til Stortinget.
Uansett har Dag Inge Ulstein gjort en helomvending og ombestemt seg:
Han vil bli partileder i Kristelig Folkeparti (KrF). Det bekrefter han til VG.
Den fungerende KrF-lederen har i høst blitt anklaget i avisspaltene for kupp mot KrF-leder Olaug Bollestad, som har gått av etter et varsel om dårlig lederstil. Siden Bollestad trakk seg har Ulstein vært fungerende leder. Han har hele tiden insistert på at han ikke ønsker å bli partileder.
Frem til nå.
Han sier at han og familien har vært fast bestemt på at han skal gi seg i toppolitikken.
– Men så må vi forholde oss til den situasjonen som har vært i KrF. Ansvaret for både partiet og de hjemme er sterkt. Jeg kjenner utrolig sterk motivasjon.
– Jeg har sagt til valgkomiteens leder
at jeg kan stille meg til disposisjon til å fortsette som partileder.– Det høres litt passivt ut. Har du lyst? Vil du bli leder?
– Absolutt. Jeg kjenner sterkt på det, og når familien også gir meg støtte til det, og er forberedt på å tenke annerledes enn vi har tenkt, så er jeg innstilt på å gjøre det i mange år fremover. Det kunne jeg aldri gjort uten backing fra dem.
Ullstein sier det er samtalene hjemme med familien rundt middagsbordet som har snudd han fra «nei» til «ja» om lederspørsmålet. Han sier at han aldri ville stilt uten grønt lys fra dem, og at de har måtte diskutere konsekvensene av å ta på seg et så stort ansvar, samtidig som de egentlig hadde forberedt seg på en mer normal hverdag.
– Jeg har et fjell av ei fantastisk kone hjemme som gir meg støtte. Så jeg er utrolig takknemlig for henne.
Tøffe tak i KrF
Høsten har vært preget av skandaler og krise i KrF.
Dette har skjedd
- Olaug Bollestad ble konfrontert med klager og reaksjoner på sin lederstil tidlig i sommer. Dette var før det var levert et formelt varsel mot henne.
- I et oppfølgende møte i juni skal Bollestad selv ha tatt opp lederspørsmålet. Ifølge kilder VG har snakket med, oppfattet da partiledelsen at hun skulle trekke seg.
- KrF-lederen ble også sykemeldt i begynnelsen av juni. I løpet av sommeren ble det laget en plan for hvordan hun skulle gå ut med nyheten om at hun ønsket å trekke seg som leder, ifølge VGs kilder.
- Da sentralstyret møttes 6. august, skulle avgangen offentliggjøres dagen etter, slik ledelsen hadde oppfattet det.
- Ifølge TV 2 var det da lagt klar en kommunikasjonsstrategi for hennes avgang og møte med pressen, der 1. nestleder Dag Inge Ulstein midlertidig skulle trå inn som leder.
- I stedet møtte Bollestad selv i sentralstyremøtet og holdt en tale, der hun ga uttrykk for at hennes nestledere hadde lagt press på henne om å gå av og takke nei til gjenvalg på Stortinget. Det omtalte først Vårt Land.
I avisspaltene har man kunne lese om påstander om kupp fra Ulstein, KrFs andre nestleder Ida Lindtveit Røse og partiets generalsekretær mot Bollestad. Det har vært skrevet om et krevende samarbeidsklima i partiledelsen og om en partiledelse som knapt snakker seg imellom – med unntak av når de svarer på påstander mot hverandre i pressen.
– Er du en kuppmaker eller redningsmann?
– Jeg føler meg ikke som noen av delene. Der partiet er nå er vi avhengig av at vi raskest mulig kommer videre til å snakke om politikk.
– Hva tenker du om kupp-anklagene?
– Jeg tror alle som ser på denne saken gjennom sommeren, forstår at dette er ikke noe noen av oss kunne vært forberedt på.
Ikke motvillig
Han roser jobben Olaug Bollestad har gjort som leder i KrF, og sier at han aldri har ønsket å utfordre henne.
– «Maktkamp» og «kupp» er veldig langt fra mine opplevelser. Det er ganske absurd å tenke seg at dette har vært en plan fra min side. Det er en veldig dårlig plan fra min side, i så fall når vi ser tilbake på de siste par månedene, sier han.
– Blir du motvillig partileder?
– Nei, jeg vil dette. Men jeg mente det da jeg sa nei. Samtidig kan jeg kan ikke la være å forholde meg til situasjonen i partiet. Og vi har sett hjemme om dette går. Derfor vil jeg vise ansvar for både familien og partiet. Jeg er fryktelig glad i begge der
Med valget av ny KrF-leder i vinter vil partiet få sitt tredje lederbytte på kun få år.
– Blir du en overgangsfigur? En midlertidig løsning for KrF?
– Nei. Når jeg sier jeg vil dette og tror på det, så tenker jeg å gjøre det i mange år. Hvis partiet vil.
Ulstein sier at han i forkant av sin beslutning har hatt gode samtale med KrFs andre nestleder, Ida Lindtveit Røse.
– Jeg har satt utrolig pris på å ha samtaler med henne, og for alt hun gjør og betyr for partiet.
Han trekker også fram jobben Bollestad har gjort for KrF.
– Olaug har endret folks oppfatning av KrF. Jeg tror vi oppfattes som et rausere parti. Vi står samlet om retningen for partiet.
Ut av Stortinget
Ulstein står fast på at han ikke vil ta gjenvalg til Stortinget, og dermed bli den andre partilederen utenfor nasjonalforsamlingen – ved siden av Arild Hermstad i MDG. Et parti som er enda lengre under sperregrensen enn KrF.
Det har gjerne vært synonymt med bråk å ha en partileder uten plass på Stortinget. Han vil da være øverste leder i partiet, men ikke være såkalt parlamentarisk. Som innebærer å være leder for partiets stortingsrepresentanter.
– Jeg har sagt nei til renominasjon. Og det står fortsatt fast til tross for at mange ikke anbefaler meg den løsningen, men det er en sånn løsning jeg kan stå inne for.
– Er det ingen som kan snakke deg til fornuft, og få deg til å ta gjenvalg?
– Nei.
– Du gjør dette vanskelig for deg selv.
– Jeg kan ikke la andre påvirke meg i dette. Det handler om motivasjon, det som vil kreves av meg som partileder for å lykkes med å få oss over sperregrensa
– og samtidig ha noen timer med familien hver dag. Det viktigere enn hva folk måtte mene, sier han.– Du har vært på vei ut døren fra politikken – og nærmest lukket døren igjen etter deg. Nå blir du dratt inn igjen som partileder. Er det litt bittersøtt? Litt «Bittersweet»?
– Har du hørt den?!
Dag Inge Ulstein har en fortid som vokalist i elektronikabandet «Electric City». Deres mest kjente låt er sangen «Bittersweet» med nærmere 150.000 avspillinger på Spotify. Det nå voksne ungpikeidolet LidoLido laget også en remiks av sangen.
– Nei, det er ikke bittersøtt. Det har vært krevende å se at det vi brenner for, politikken ikke har fått plass. Og jeg tror sånn på politikken vår. Jeg brenner for den.
Jesus-aktig
VGs politiske redaktør Frøy Gudbrandsen skrev denne uken om Ulsteins dilemma. Hun skrev at det er rart å ha insistert på å si nei til å bli leder, for så å snu: «Om ikke annet er det noe Jesus-aktig over det hvis det skjer: Han dro, men kom tilbake.»
– Hva tenker du om den sammenligningen?
– Jeg liker jo Jesus da. Jeg har veldig sansen for ham. Det er få som er viktigere i livet mitt enn ham. Men jeg tenker ikke at det er noe der.
Mens det har gått sport i å spå både papiravisen og KrFs undergang, mener Ulstein at tidsånden spiller på lag med KrF:
– Det er noe i tiden. Mange leter etter svar. Verdier blir viktigere. Da mener jeg at vi som parti kan tilby noen svar, sier han.
– Vi må våge å sette ord på det vi tror. Det snakkes om kriminalitet og utenforskap. Men folk våger ikke å nevne narkotika. Og det snakkes om ungdomskriminalitet – men ingen peker på familiens rolle. Det gjør vi, sier han.
Skal over sperregrensen
Ulstein sier at han vil han er villig til å samarbeide med hvem som helst på borgerlig side for å få et regjeringsskifte. For å «styrke, ikke styre familiene», som han sier.
– Vi blir godt hjulpet av at vi har en regjering som tråkker på de samme tingene som vi kjemper for.
Sist valg kom KrF under sperregrensen. Det betyr at de får betydelig færre representanter på Stortinget – og dermed mindre makt og innflytelse. Til tross for en skandalehøst og under et år til valget, så sier Ulstein at han føler seg trygg på at partiet vil reise seg.
– Vi skal over sperregrensen. Hundre prosent.
– Hundre? Bør dere ikke være fornøyd om dere kommer over fire?
– Jeg er helt sikker på at vi skal komme over. KrF kommer til å overraske.
Cocky
– Er det noe mer du vil si?
– «Rise again»
– «Rise again»?
– Det er navnet på den siste EP-en vi ga ut med Electric City. Den het «Rise Again», sier han og kvepper til:
– Vent, er det utrolig cocky å avslutte med å si det?
– Det spørs, snakker du om deg eller partiet?
– Om partiet!