Dyresmitte eller lab-lekkasje? Sterke påstander i ny covid-bok.
«Vår tids største skandale». «Bioteknologiens Tsjernobyl».
Det er tett mellom de store ordene og sterke påstandene i Sigrid Bratlies bok «Mysteriet i Wuhan».
Den meritterte molekylærbiologen, som har forsket både på bioteknologi og genteknologi, har brukt nesten halvannet år på å grave seg ned i historien om coronapandemien som traff oss i 2020.
Hun har gjennomgått hundrevis av rapporter, artikler, eposter og meldingsutvekslinger mellom noen av verdens ledende vitenskapsfolk.
På denne bakgrunn bruker hun over 360 sider på å stille spørsmål ved den dominerende forklaringsmodellen om at smitte fra dyr til menneske på Huanan-markedet i Kina var den sannsynlige årsaken til corona-pandemien.
BOKANMELDELSE
«Mysteriet i Wuhan. Jakten på covid-pandemiens opphav»
Forfatter: Sigrid Bratlie
Forlag: Kagge
Sjanger: Dokumentar
Sider: 368
Pris: 439
En pandemi som kostet offisielt syv millioner menneskeliv, uoffisielt nærmere 20 millioner.
I tillegg kommer selvsagt de samfunnsmessige kostnadene, og de økonomiske tapene på milliarder av kroner.
Særlig har Bratlie interessert seg for en gruppe der danske Kristian G. Andersen var en sentral figur. Det var denne gruppen som allerede i mars 2020 publiserte den såkalte «Proxima Origin»-artikkelen i tidsskriftet Nature Medicine.
Et hovedpoeng for Bratlie er at det var vitenskapelig uredelig av gruppen å utelukke at en lekkasje fra forskningslaboratoriet i Wuhan kan ha vært smittekilden.
At vitenskapsfolk diskuterer og er uenige om forklaringsmodeller er jo dagligdags kost.
Men Sigrid Bratlies bok minner mest av alt om en klassisk varslerhistorie, der et enkeltmenneske avdekker feil og mangler ved det rådende systemet og må betale en høy pris for dette.
Blant annet mener hun seg både latterliggjort og mistenkeliggjort - to hovedgrep i all utfrysningsteknikk.
Hun er også blitt kalt konspirasjonsteoretiker.
Bratlie navngir en rekke mennesker som hun mener aktivt har motarbeidet henne. Deriblant den nevnte professor Kristian G. Andersen og den anerkjente forskeren Anne Spurkeland.
Det personlige engasjementet og de tydelige fiendebildene er med på å gjøre denne boken ganske spennende, selv om den neppe vil bli folkelesning. Til det er den for tungt og omstendelig skrevet.
Bratlie burde fått hjelp fra forlaget sitt til å løse opp i lange og innfløkte setninger.
I tillegg har hun en tendens til å blande metaforer og ordbilder, og kommer farlig nær det pompøse.
Dette kan kanskje fremstå som pirkete innvendinger, men hensikten med en slik dokumentarisk bok må jo være at den skal nå flest mulig lesere?
Hva skulle så være motivasjonen for at forskere, i samarbeid med vestlige helsemyndigheter, ville legge teorien om en lab-lekkasje død?
Ifølge forfatteren har jo flere etterretningstjenester konkludert med at en slik lekkasje var den mest sannsynlige årsaken til pandemien.
Ikke overraskende peker hun på politiske motiver. Mange land, ikke minst USA, har investert mye penger og prestisje i å samarbeide med kinesiske forskningsmiljøer, som for eksempel Wuhan Institute of Virology. Et videre samarbeid vil kunne settes i fare hvis man kritiserer sikkerheten ved kinesiske laboratorier.
Da er det enklere å skylde på noen flaggermus eller mårhunder.
Sigrid Bratlies bok når ikke helt opp litterært. Men for den som fortsatt orker å interessere seg for coronapandemien har den nok sine aha-øyeblikk.