Bulgaria blir euroland: Disse landene nøler fortsatt

Mens Bulgaria og Romania vil innføre euro, nøler land som Sverige og Polen. – Argumentene for euroen har styrket seg, sier svensk professor.

EU-land som Sverige, Tsjekkia, Ungarn og Polen nøler med å skifte ut egne valutaer med euro, mens Bulgaria og Romania ønsker euroen velkommen. Foto: Staff / Reuters / NTB

Bulgaria kan erstatte bulgarske lev med euro fra 2026, skrev E24 for noen dager siden.

Forrige land som kom inn i eurosonen var Kroatia. De byttet ut kroatiske kuna med euro i 2023.

Flere land skal i teorien ta i bruk euroen etter hvert, inkludert Norges naboland Sverige. Dette er nemlig et krav for land som er medlemmer av EU, unntatt Danmark som har fått et unntak.

Disse EU-medlemmene har fortsatt ikke tatt i bruk euro:

• Bulgaria
• Tsjekkia
• Ungarn
• Polen
• Romania
• Sverige
• Danmark

Euroen har om lag 341 millioner brukere, og brukes så langt av 20 av 27 EU-medlemsland (se faktaboks).

Danmark har som eneste land et unntak, og trenger ikke å innføre euro. Danskene har imidlertid fast kurs for den danske kronen mot euro.

– Endte med å vente og se

Fredrik Sjöholm er professor i nasjonaløkonomi og administrerende direktør for Institutet för näringslivsforskning (IFN)Institutet för näringslivsforskning (IFN)Institutet för Näringslivsforskning (IFN) er en privat og ideell stiftelse. Den ble grunnlagt i 1939 av Sveriges Industriförbund og Svenska Arbetsgivareföreningen (SAF) for å forsøke på økonomiske og sosiale spørsmål som er viktige for utviklingen av næringslivet., som er en privat stiftelse.

– Hvorfor har ikke Sverige euro ennå?

– Vi hadde en folkeavstemning i 2003, hvor det ble fremført argumenter for og mot euroen. Også blant økonomene var det den gang splittet syn. Det ble gjort en utredning, og man endte med å vente og se, sier Sjöholm.

I folkeavstemningen i 2003 sa flertallet nei til euroen.

Professor Fredrik Sjöholm er administrerende direktør i stiftelsen Institutet för näringslivsforskning (IFN). Foto: IFN

– Mange økonomer mente det var bra for Sverige å ha egen pengepolitikk, for eksempel hvis man ble rammet av en krise som kun rammet Sverige og ikke resten av Europa, sier han.

Over tid har mange økonomer fått et mer positivt syn på euroen, mener han. Sjöholm påpeker at Sveriges finanser er i mye bedre stand nå enn de var på 1990-tallet. Dermed er ikke Sverige fullt så avhengig av å kunne kontrollere styringsrenten selv.

– I stedet for pengepolitikk kan man derfor bruke finanspolitisk stimulans hvis det skulle oppstå en krise, sier han.

Har endret mening

Sjöholm ser ikke noe stort press mot Sverige for å bli med i eurosonen så langt.

– Jeg tror man kan la være så lenge man ønsker. Man kommer ikke til å bli tvunget med. Men det kan ha en politisk pris. Visse land ønsker en dypere økonomisk integrasjon i EU, og hvis man ikke er med i eurosonen kan man få mindre innflytelse over disse prosessene, sier han.

– Har du endret mening om euroen?

– Det vil jeg nok si. Jeg var skeptisk på 90-tallet, men har blitt mer positiv til euroen. De økonomiske argumentene for euroen har styrket seg, og jeg tror at økt integrasjon i Europa er viktigere enn noensinne, som motvekt til USA og Kina.

Oppfinneren og vitenskapsmannen Nikola Tesla er avbildet på noen av de nye euromyntene som ble trykket opp da Kroatia skulle bli med i eurosonen. Kroatiske kuna ble erstattet av euro i 2023. Foto: Armin Durgut / AP / NTB

– En viss skepsis

Bulgaria og Romania er på vei inn i eurosonen, men det er noe motstand også der, ifølge seniorstrateg Dane Cekov i Sparebank1 Markets.

– Det har vært en del protester i Bulgaria den siste tiden, så det er en viss skepsis i flere av disse landene. Når man gir fra seg valutaen så gir jo man fra seg muligheten til å bestemme sin egen rente, sier han.

Han peker på at land som skal velge å gå inn i en felles valuta står overfor det såkalte Mundell-Fleming-trilemmaet.

– Små åpne økonomier har en fordel av å ha fastkursfastkursved fastkurs bruker sentralbanken i et land ulike grep for å holde valutaen uendret mot en annen valuta. For eksempel har Danmark fast kurs på den danske kronen mot euro. mot en større økonomi som man er lik og handler mye med. Samtidig vil man også ha fri kapitalflyt og sette sin egen rente. Men du kan bare få to av disse tre, så det er en begrensning, sier han.

seniorstrateg Dane Cekov i Sparebank1 Markets. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Han peker på gjeldskrisen i Hellas. Det tok lengre tid for Hellas å komme seg ut av de økonomiske vanskene sine fordi de ikke hadde en egen valuta som kunne svekkes for å forbedre konkurransekraften og komme ut av krisen, mener han.

– Så fellesvalutaen kan skape utfordringer i en krise som bare rammer ett enkelt land, fordi man ikke kan sette renten selv.

– Det er et krav etter Maastricht-avtalen å innføre euro, men ingen tidsfrist. Hvor lang tid vil det kunne ta for disse siste landene?

– Det er noen krav som skal tilfredsstilles. Hvis landene ikke setter i gang arbeidet for å tilfredsstille kravene og komme seg inn i euroen, så blir det status quo. Det kan ta mange år for noen av disse landene, for man kan ikke tvinge dem til å gå inn i euroen, sier Cekov.

– Økt handel

Landene som har innført euro har både positive og negative erfaringer, påpeker Sjöholm.

– Euroen har også ført til økt handel blant landene som er med, kanskje mer enn mange trodde.

Sveriges naboland Finland har imidlertid hatt noen utfordringer knyttet til at de ikke setter renten selv, påpeker professoren.

Finland har vært med i eurosonen siden 1999. Men landet har hatt noen økonomiske utfordringer, blant annet knyttet til nedturen for det sentrale selskapet Nokia og landets krevende forhold til Russland.

– Kanskje hadde de hatt en bedre utvikling hvis de hadde beholdt finske mark og kontroll med pengepolitikken, sier Sjöholm.

De siste årene har norske økonomer tatt til orde for å binde den norske kronen tettere til euroen. Venstre tok i fjor til orde for en kronekommisjon for å få svar på hvorfor kronen har vært så svak, og vurdere om den bør knyttes tettere til euro.

Er forpliktet

Etter Maastricht-avtalen skal land som blir medlem av EU også ta i bruk euroen, så snart de møter de nødvendige kravene.

Blant kravene er lav og stabil inflasjon, kontroll på underskuddene på statsbudsjettet og på gjelden, lave renter og stabil valutakurs mot euro. I tillegg må landets lover være i overensstemmelse med EU-reglene.

Det er imidlertid ingen tidsfrister i Maastricht-avtalen. Den overlater til medlemslandene å legge sine egne strategier for å tilfredsstille kravene for å innføre euroen.

Dette er situasjonen for EU-landene som ennå ikke har innført euro:

• Sverige har ikke satt noen dato for når landet planlegger å droppe den svenske kronen til fordel for euro.
• Det har heller ikke Polen, Tsjekkia eller Ungarn, som inntil videre beholder sine valutaer, polske zloty, tsjekkiske kroner og ungarske forint.
• Romania har forsøkt å bli med i eurosonen og droppe rumenske leu, men har så langt ikke oppfylt kriteriene. Ifølge Euractiv er Romanias mål å innføre euroen i 2029, men regjeringen ønsker det tidligere.
• Bulgaria oppfyller ifølge EU kravene, og kan skifte ut bulgarske lev med euro fra 2026