Brukte klær blir fortsatt brent flere steder: – Man lurer folk

– Da jeg kom hit, spurte jeg hvor jeg skulle levere dem, og det var veldig enkelt å bare legge dem her.

Marie Christine Mehlum står ved to store søppeldunker med en svart søppelsekk fylt med klær i hånda.

Fram til 1. januar kunne dette kastes i restavfallet, men nå er reglene endret og tekstildunkene er satt opp.

Det krever at alle kommuner må sørge for klær samles separat og forberedes for ombruk eller materialgjenvinning.

– Jeg gjør det jeg kan for å bidra. Dette er klær som er litt utslitt, klær som kan brukes leverer jeg til for eksempel Frelsesarmeen, sier Mehlum.

Samler inn – og brenner fortsatt

Bare på gjenvinningsstasjonen Øra i Fredrikstad har husholdninger kastet seks tonn klær siden nyttår. Det viser kommunens egne tall.

– Det er mye, kanskje litt mer enn vi forventet, sier André Svendsen, virksomhetsleder for renovasjon i kommunen.

Men i Østfold-byen brennes klærne fortsatt.

Det er fordi kommunen fremdeles ikke har fått på plass en god gjenvinningsløsning og en avtale med et mottak.

– Nå går tekstilene til forbrenning eller energigjenvinning, men vi er ikke fornøyde med det, sier Svendsen.

Da Marie Christine Mehlum leverte klærne for en uke siden, trodde hun at de gikk til gjenvinning.

– Jeg visste det ikke, men i ettertid har jeg forstått at de jobber med å finne et system for det, og det synes jeg er positivt, sier hun over telefon.

Regjeringen: – Se hvordan andre har løst det

Hvert år havner omtrent halvparten av alle brukte tekstiler i søpla, ifølge regjeringen.

Den nye regelens mål er å jobbe for å gjenvinne tekstiler uten å måtte brenne det.

Men en rekke kommuner har valgt enkle løsninger for tekstilgjenvinning med noen få avfallsdunker eller containere. Flere velger fortsatt å brenne tekstiler, viser NRKs undersøkelser.

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) mener kommuner og virksomheter må sørge for at utsortert tekstilavfall blir gjenbrukt eller gjenvunnet.

– Mange kommuner får dette til allerede i dag, så hvis kommuner er usikre på hvordan man bør gå frem anbefaler jeg dem om å se hvordan andre har løst dette, sier Eriksen.

Virksomhetslederen i Fredrikstad forsikrer om at en løsning vil komme på plass.

– Ødelagte tekstiler kan brukes til materialgjenvinning, mens de helt ubrukelige går til forbrenning. Vi skal sortere dette grundig fremover, sier han.

Klesforsker: – Man lurer folk litt

Gjenvinningsrådgivere i selskapet Mepex mener markedet ikke er modent for økende mengder brukte tekstiler fra husholdningene.

– Det er mer brukte tekstiler tilgjengelig enn det markedet kan ta imot. Lagrene fylles opp, prisene går ned, sier daglig leder Frode Syvertsen.

Klesforsker Ingun Grimstad Klepp på Oslo Met mener situasjonen vi er i etter nyttår er spesiell.

– Det verste er at man tror klærne blir resirkulert, og at det har en miljøeffekt. Det kan få folk til å tro at det er greit å kaste klær, sier Klepp.

Hun er uenig om at regelen om sortering og gjenvinning burde blitt innført først – før løsninger på plass.

– Det er jo en måte å presse frem løsninger på. Men det er også en måte å si at man lurer folk litt, sier klesforskeren.

– Bør ta en ny titt

Norsk Gjenvinning opplyser til NRK at de har mottatt 30 tonn klær i år.

De mener det er naturlig at det vil ta tid før volumet øker ytterligere.

Klesforsker Ingun Grimstad Klepp tror gjenvinning ikke er en løsning på sikt fordi det ikke finnes nok kunder til å kjøpe varer som er gjenvunnet eller brukt.

– 97 prosent av klærne som vi samler inn, blir eksportert, og det er skyhøyt, sier hun og viser til tall fra NORSUS.

Hun tror på én løsning.

– Det som kan løse miljøproblemene, er at mindre klær blir produsert og importert til Norge, sier Klepp.

Klima- og miljøministeren mener det beste for miljøet er å bruke klær lengst mulig, reparere dem og levere dem til ombruk.

I dag er Norsk tekstilgjenvinning det eneste tekstilgjenvinningsanlegget i Norge.

Anlegget holder til i Sandefjord. Det materialgjenvinner ødelagte klær som kommer inn via Kirkens Bymisjon i Sørøst-Norge.

Også her ender de opp med å brenne deler av tøyet de får inn.

Ministeren erkjenner at det er begrenset kapasitet for tekstilgjenvinning, men påpeker at flere initiativ er i gang i Norge og Europa for å etablere sorterings- og gjenvinningsanlegg

– Kravene vi legger på kommuner og virksomheter er med på å skape et marked for dette, slik at vi kan få flere anlegg som kan behandle tekstilavfall. Siden disse kravene gjelder i hele EU-/EØS-området fra 2025, forventer vi også at det vil bli etablert vesentlig større kapasitet de neste årene.