Bratlie faller for egen kritikk og mangler argumenter for sin sterke teknologitro

Svarer Sigrid Bratlie: Bjørn Hofmann (t.h) mener Sigrid Bratlie er for optimistisk i sitt syn på teknologi som løsning på flere av samfunnets utfordringer. (Foto: Langsikt / Universitetet i Oslo)

DEBATT: Det vi trenger, er ikke generelle trosbaserte påstander om at «genredigering kan redde verden», men konkrete løsninger på hvordan en kraftfull teknologi kan styres så vi oppnår gode konsekvenser og unngår de negative følgene.

Mitt innlegg om teknologitro har åpenbart truffet et ømt punkt hos Sigrid Bratlie. I innlegget forsøker jeg å vise at Bratlies argumentasjon for genredigert mat mangler en rekke premisser. Å unnlate disse og hoppe rett på konklusjonen, minner om religiøs tro. Metaforen treffer blink, for Bratlie tenner på alle plugger.

Roper fremfor å argumentere

I sitt svar til mitt innlegg beskylder hun meg for 1) uredelig fremstilling, 2) bruk av stråmannsargumenter, og 3) å stille urimelige krav. Det interessante med hennes innlegg, er at hun begår nettopp disse tre feilene selv.

For å bruke Bratlies egne ord: man «må kunne forvente mer av» en av landets fremste på bioteknologi enn at man faller for egen kritikk istedenfor å levere premisser for egen argumentasjon. Dessverre viser dette at religionsmetaforen har noe for seg: istedenfor å levere argumenter roper hun høyere.

La meg først parere beskyldningene før jeg går til substansen.

Uredelig fremstilling: Bratlie skriver at «Hofmann mener vi ikke kan ta i bruk genteknologi i utviklingen av ny mat før vi har ‘full kunnskap’ om og ‘full kontroll’ på alt som kan skje.» Her tillegger hun meg meninger jeg ikke har. I innlegget mitt gir jeg eksempel på premisser som gjør påstanden hennes sann: «genredigert mat kan redde verden». 

Jeg påstår ikke at disse er de eneste eller nødvendige premissene for påstanden hennes. Poenget mitt er at de to premissene hun kommer med, ikke holder. Jeg har selvsagt heller aldri påstått at løsningen er «å folde hendene og håpe at det går over». Når man beskylder andre for uredelig fremstilling, er det klokt å være redelig selv.

Stråmannsargumenter: Bratlie argumenterer godt mot det hun kaller «Hofmanns kravliste», men dette er en forbilledlig flott stråmann.

Urimelige krav: Istedenfor selv å komme med sanne premisser for sitt argument, kritiserer hun mitt eksempel. At jeg i et innlegg om teknologitro skal presentere en «plan for å håndtere klimakrise, global matsikkerhet og globale helseutfordringer» er å stille urimelige krav.

Premissene leder ikke til konklusjonen

Burde ikke vært pensum: I hele sommer har NRK Radio gjentatt Bratlies påstand fra Burde vært pensum: «Genredigert mat kan redde verden». Selv leverer hun noen premisser for denne konklusjonen, som jeg påpeker at ikke er tilstrekkelige, blant annet at gener forandrer seg og at genredigering gjør det mulig å endre gener raskt og presist. Poenget mitt er at disse premissene ikke leder til konklusjonen med mindre man deler hennes sterke teknologitro.

Teknologi-realist: Jeg er helt enig med Bratlie i at man ikke kan forutse alle teknologiens konsekvenser. Mens teknologi-pessimismen legger for stort vekt på de potensielt negative konsekvensene, overvurderer teknologioptimismen de mulige positive følgene. 

Mens teknologi-pessimisten hovedsakelig ser teknologien som et problem, ser teknologioptimisten den primært som en løsning - teknologi er svaret – uansett spørsmål og hva som har skapt problemet.

Vi trenger konkrete løsninger, ikke trosbaserte påstander

Tro og tanketilbøyeligheter: Jeg tror man må være mer balansert og har i min forskning avdekket en rekke tanketilbøyeligheter: Vi tror at avansert teknologi er bedre enn enkel teknologi, at mye teknologi er bedre enn lite og at ny teknologi er bedre enn etablert teknologi. Slike tendenser hindrer en balansert vurdering og styring av teknologi – og det gir næring til en ubegrunnet teknologitro.

At Bratlie i andre sammenhenger har påpekt potensielle problemer med genredigering, leder oss ikke fra premissene til konklusjonen. Hun vil finne et langt bedre (og mer balansert) forsvar for teknologi-optimisme her.

Det vi trenger, er ikke generelle trosbaserte påstander om at «genredigering kan redde verden», men konkrete løsninger på hvordan en kraftfull teknologi kan styres så vi oppnår gode konsekvenser og unngår de negative følgene. Våre beslutninger i dag får følger for mennesker, dyr, klima og miljø i generasjoner.