«Brainfreeze» i skattepolitikken

Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) og statsminister Jonas Gahr Støre (Ap). Foto: Javad Parsa / NTB

Etter 40 milliarder med skatteøkninger er Arbeiderpartiets store skatteløfte å fryse det totale skattenivået. Men flere spørsmål står ubesvart.

Dette er en kronikk

Vi har visst det en stund. I Arbeiderpartiets utkast til nytt stortingsvalgprogram ville det komme et nytt skatteløfte hvor de vil «holde de samlede skattene og avgiftene på norske privatpersoner og bedrifter på samme nivå som i dag».

Men hva betyr egentlig det?

Velger vi å ta Arbeiderpartiet på ordet, vil det i praksis bety to ting:

1. Garanti for varig høyt skattenivå

Støre-regjeringen har sammen med SV økt skattene med om lag 40 milliarder kroner siden 2021. Det står i sterk kontrast til Solberg-regjeringen som senket skattene med om lag 40 milliarder fra 2013 til 2021.

Når Arbeiderpartiet lover «skattefrys» på dagens skattenivå, freder de altså de 40 milliardene Støre-regjeringen har økt skattene med. Løftet er for alle praktiske formål en garanti for et varig høyt skattenivå i fire nye år dersom Støre fortsetter som statsminister.

2. Noen vil trolig få økt skatt

I Politisk kvarter 9. september ble programkomitéleder Tonje Brenna utfordret på hvordan «skattefrys»-løftet skulle forstås. Hun ble først spurt om dette var en garanti for at skattene ikke vil gå ned, noe hun unnlot å svare på. Deretter sa hun at noen heldige, eksempelvis folk med lave og middels inntekter, kunne få lavere skatt, men at det samlede nivået skulle være det samme som i dag.

Ap lover altså å fryse hvor mye skatt staten tar inn totalt, men sier at enkelte grupper skal få skattelette. Det betyr at noen andre må plukke opp regningen og betale mer skatt om Støres regnestykke skal gå opp. Beskjeden fra Ap til næringslivet er altså at de fort må belage seg på å betale enda mer skatt enn i dag.

Den store jokeren: Rødt og MDG

Ap liker ikke å snakke om det, men alt tyder på at Støre vil være avhengig av Rødt og MDG, tillegg til SV, dersom han skal fortsette som statsminister neste år. Det parlamentariske grunnlaget for dagens regjering, altså Ap, Sp og SV, har ikke hatt flertall på meningsmålingene siden november 2021.

Ap-lederen har selv sagt at han ikke har noe problem med å regne inn Rødt og MDG når han teller setene som trengs for flertall i Stortinget. Til og med Rødt-lederen har nylig åpnet opp for et forpliktende samarbeid med Støre.

Rødt vil på sin side øke skattene med 38 milliarder kroner bare i år, på toppen av Støre-regjeringens skatteøkninger. Størsteparten av Rødts skatteøkninger går til næringslivet gjennom økt formuesskatt og økt utbytteskatt.

MDG ønsker også kraftige skatteøkninger. Bare i år foreslår de økte skatter på om lag 32 milliarder kroner. Også her må næringslivet belage seg på å ta størsteparten av støyten.

Hvilken retning skattepolitikken tar om Støre blir avhengig av Rødt og MDG er ikke lett å si. Men én ting er helt sikkert: Det blir i alle fall ikke lavere skatter og avgifter.

Kun ett reelt valg

Skatteløftet som var ment som en håndsrekning til næringslivet er altså at skattene ikke skal ned, om noe skal de opp.

Norge står overfor store omstillinger og utfordringer som krever et vekstkraftig og nyskapende næringsliv. Klimautfordringen, eldrebølgen og omstilling av økonomien når oljeinntektene avtar, vil ikke løse seg selv. Og staten sitter ikke på alle løsningene.

Da må vi heller gi næringslivet rom til å skape mer, ikke skatte mer. For Høyre innebærer det redusert eierbeskatning, fjerning av formuesskatten på arbeidende kapital, samt skroting av den ekstraordinære arbeidsgiveravgiften og regjeringens forslag til innstramminger i exit-skatten, for å nevne noe.

Vi har også foreslått betydelige skattelettelser for folk i jobb, både gjennom lavere inntektsskatt og et eget jobbskattefradrag. Bare i denne stortingsperioden har vi foreslått å gi 11 milliarder kroner mer enn regjeringen i skattelettelser til folk. I en tid hvor mange kjenner på at alt blir dyrere, betyr det ekstra mye å få sitte igjen med mer av egen inntekt.

Venstresiden har egentlig gjort valget ganske enkelt: Den eneste garantien for lavere skatter er en borgerlig valgseier neste år. Det blir ingen betydelige skattelettelser uten et regjeringsskifte.