Bortkastede penger

Facebook flommer over av folk oppe i årene som bodde på internat eller måtte ta buss i timevis for å komme til skolen.

Skolenedleggelsene i Innlandet engasjerer.

Men hvor langt barn gikk på ski i 1955 er ikke så relevant.

Det er forståelig at unger og foreldre er lei seg.

Rekk opp hånden den som elsker tanken på å sende en 15-åringen på hybel!

NORGE MEST KJENTE FORSVARER: John Christian Elden er kjent for en rekke høyprofilerte saker og har også vært med i programmet i «Åsted Norge». Foto: Frederik Ringnes / NTB

Onsdag vedtok fylkeskommunen å legge ned seks videregående skoler i Innlandet.

Det er ikke bare småskoler det er snakk om, heller.

Den største skolen har 223 elever.

Det er ganske mange. I Bygde-Norge spres frykt for hvilken skole som blir den neste.

VISER TIL JUSSEN: Barneminister Kjersti Toppe (Sp) mener fylkene må ta stilling til barns rett til skole, men også barns rett til fritid, lek og hvile, i slike saker, ifølge NTB. Foto: Martha Holmes / VG

For uten skole er vi ingenting.

Saken i Innlandet har vist hva som er viktig distriktspolitikk. Det er velferd, lege, helsesøster, skole, buss og vei.

Og ikke gratis ferge, billigere studielån eller andre individuelle lottogevinster.

HANS BARNESKOLE ER TRUET: Kommunedirektøren i Stange foreslår å legge ned Sp-leder Trygve Slagsvold Vedums gamle barneskole. Nå jobber Vedum mot nedleggelsen. Foto: Hanna Kristin Hjardar / VG

I Innlandet har folk som protesterer leid inn Norges mest kjente advokat John Christian Elden.

Han har sagt at det kan være snakk om brudd på både Grunnloven og barnekonvensjonen.

Men jussen kan ikke redde disse skolene.

Elden jobber bare for føden. Enda verre er det at Senterpartiet også er med på å spre falskt håp.

Barneminister Kjersti Toppe mangler rolleforståelse når hun går ut og støtter Elden-grepet.

Toppes parti Sp er for lokalt og regionalt selvstyre. Når fylkene er gitt ansvaret for videregående, bør ikke ministeren blande seg inn i det.

Snarere er dette å gi falske forhåpninger og bortkastede penger for desperate folk, som forståelig nok ikke vil at noe skal være uprøvd.

De siste tiårene har det som kalles rettsliggjøring av politikken blitt kritisert.

Aktivister går til retten etter å ha tapt i politikken, enten det gjelder sykehusnedleggelser, vindmøller eller oljeutbygginger.

Stort sett er dette saker som bør være opp til valgte politikere.

Om folk ikke er enige, gir vi dem tommelen ned i neste valg.

Da fylket vurderte barnas beste i saken, ble det ikke overraskende konkludert med at den nye skolestrukturen er det beste for elevene.

Slike vurderinger er det lett å være uenig i. Elden kaller det overfladisk hastverksarbeid.

Jeg synes personlig det er vanskelig å se for seg at det er bedre for elever å bo på hybel eller ta buss, enn å ha skole i nærheten.

Så kan man påstå noe annet. Det er ingen fasit her.

Foreldre selv tar stadig lignende vurderinger rundt om i Norge, og dropper grendeskolen til fordel for en større sentralskole. Kanskje synes de en flink lærer er viktigere enn kort reisevei, for eksempel.

Om Elden og co. får støtte for at skolenedleggelsene er i strid med grunnloven og barnekonvensjonen, betyr det ikke at skolene er reddet.

Dette kan løses for eksempel ved å skrive en bedre begrunnelse.

Derimot setter statlig pengebruk på alt fra Tesla-subsidier til regjeringskvartal, nedleggelser på steder som Lom og Dokka i et annet perspektiv.

For vi har jo råd til alt annet?

Spinnet om at det ikke er penger det står på, men barn, det er bare sant over tid.

Finansministeren og SV kan om de vil bli enige i forhandlingene om statsbudsjettet. De kan redde disse skolene for flere år fremover, for eksempel ved å droppe en trapp og en dør i regjeringskvartalet.

MANGE VIDEREGÅENDE SKOLER: Regjeringskvartalet i Oslo ligger an til å koste over 50 milliarder kroner. De seks videregående skolene i Innlandet vil man over ti år spare anslagsvis 800 millioner kroner på å legge ned.

Det er noe med at barn er barn i flere år. De går lenger på skole. De starter å jobbe senere. De færreste drar til sjøs som 14-åringer.

Det er mest bra, og en utvikling foreldrene har lagt opp til.

Men «ekstrem foreldring» hjelper ikke akkurat på antall barn man orker å få. Tvert om.

Det foreldre må begynne med, om de skal redde skolene i Bygde-Norge, er å få flere unger.

Det ville vært bra for hele Norge.

Dessuten må vi ikke gjøre som Innlandets mest kjente duo. For Mehl & Matoma skaffet seg jo jobb på det sentrale Østlandet.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.