– Det har vært en lang sesong. Vi pressa første slåtta på sankthansaften, så tidlig har vi aldri starta før. Og det har blitt tre slåtter i år. Det har vi aldri hatt her på gården.
Harald Bjørnsen er fjerde generasjon bonde på Østhagen gård i Bardu i Indre Troms.
Her har han både melkekyr og kjøttfe, og i løpet av vinteren skal kyrne flytte inn i et utvidet og moderne fjøs. Besetninga skal dobles, og da er det godt å ha en produktiv sommer kyrne kan nyte godt av hele vinteren.
I 86 år har gården vært i familiens eie. Aldri før har de produsert så mange rundballer.
– Jeg har pressa 1839 rundballer i år, sier Bjørnsen.
I en normal sesong produserer han rundt 1500 rundballer.
Det er likevel ikke bare kvantitet som gjelder. For kvaliteten på fôret avgjør om det har vært gode slåtter. Det har det vært for bonden i år.
– Fôret er mer energirikt i år, og mye av fôret er tørt, sier han.
- Forsker tror klimaendringer kan få positive følger – spesielt for bøndene i nord.
Mer kortreist mat for kyrne
– I Troms generelt har det vært en god sommer. Det har gitt utslag i tre slåtter i flere områder, sier Ole Petter Melhus.
Han er medlem i Troms bondelag og sitter i rådet til Tine. Også han driver gård i Bardu, og har i likhet med Bjørnsen for første gang hatt tre slåtter på noen av jordene sine.
– Det er kanskje ikke så mye volum i den siste slåtta, men det er bladrikt gress med høyt energiinnhold og bra med protein. Så man kan kombinere de ulike slåttene og gi grunnlag for besparelser på kraftfôrandelen, sier Melhus.
Med god kvalitet på eget fôr, blir det mindre import av råvarer til kraftfôr. Med proteinrikt fôr fra egne jorder, kan man redusere proteinkonsentrasjonen i kraftfôret som kjøpes.
– Så norskandelen i det kua får til å spise gjennom døgnet kommer til å bli høyere hvis man har et godt grovfôr, og det har vi i år. I hvert fall i Troms, sier Melhus.
Bra for gresset – verre for kornet
– To slåtter er standard, tre er «wow», sier Sandra Overvåg.
Hun er rådgiver og gjødselplanlegger i Landbruk Nord, og har fått rapporter om tre slåtter flere plasser i landsdelen.
Men selv om det har vært en varm og lang sommer i hele Nord-Norge i år, er det ikke alle bønder som har hatt god innhøsting.
– Det har vært både bra og dårlig. Det er noen plasser det har vært mer tørt. Da blir gresset tørt, og det vokser lite. Noen må sikkert tilføye mer fôr, sier hun.
- I Finnmark har den uvanlig hete sommeren kostet bøndene dyrt.
Ole Kristian Bergerud i Østfold bondelag kan også fortelle om gode avlinger i år, til tross for at sommeren har vært både kaldere og våtere enn normalen.
– Med tanke på gressavlingene, så har jeg fått høre at det er ganske store avlinger, større enn i et normalår. Kvaliteten har jeg ikke hørt så mye om enda, men volumet er stort. Det er vi godt fornøyd med, sier han.
Det skal ha vært gode vekstforhold også for grønnsakene på Østlandet. Kornet har derimot ikke likt årets sommer.
– Det så ut som det var mye korn på åkrene, men da vi begynte å høste så vi at det er mindre korn enn vi trodde. Kornet er også lettere og av dårligere kvalitet, sier Bergerud.
Viktig med nedbør
Grunnen er en tørr mai som har gjort at veksten til kornet har kommet dårlig i gang. Senere utpå sommeren ble det i overkant fuktig for kornet.
Det er likevel ikke like ille som fjoråret, som ble omtalt som tidenes verste kornår.
– Forbrukerne i Norge får det dem trenger i butikken, det er ikke noe problem. Vi leverer det vi kan, og det vi trenger ekstra importerer vi, forsikrer Bergerud.
Uansett hvor i landet bøndene holder til, er det viktig med nok nedbør. Og selv om det har vært tre varme sommere på rad i nord, er det ikke gitt at det gir gode avlinger.
Det kan bardubonden Harald Bjørnsen skrive under på. I fjor var situasjonen en helt annen på gården hans.
– Da var det gress som var avsvidd, og mye jeg ikke fikk andreslått på. Jeg måtte kjøpe fôr i år fordi det ble for lite. Jeg har fått igjen i år da, sier han med et smil.
Publisert 16.09.2024, kl. 17.23