Bombe-drama for forsvarssjefen: – Jeg var ikke redd

I dag er det 1000 dager siden Russlands siste invasjon av Ukraina.

Men det er lite som tyder på at krigen går mot slutten. Søndag våknet innbyggerne i Kyiv til det kraftigste droneangrepet på flere måneder.

– Det massive russiske angrepet i helgen viser viktigheten av at vi fortsatt støtter Ukraina med luftvern. Angrepet viser også hvor brutal den russiske krigføringen er, der kritisk sivil infrastruktur rammes hardt.

Det sier Norges forsvarssjef Eirik Kristoffersen til VG.

HJEMME: Forsvarssjef Eirik Kristoffersen på kontoret ved Akershus festning. Foto: Jørn E. Kaalstad / VG

Han besøkte nylig hovedstaden Kyiv, frontbyen Kharkiv og havnebyen Odesa. Forsvarsminister Bjørn Arild Gram var også med på deler av reisen.

– Jeg opplevde et mer optimistisk ukrainsk militære enn det jeg hadde trodd da jeg reiste inn. Jeg har jo lest rapportene om sakte russisk fremgang, men ble mer optimist etter å ha vært på besøk. Rett og slett på grunn av forsvarsviljen jeg opplevde, sier Kristoffersen.

TOPPMØTE: Her hilser Kristoffersen på sin kollega Oleksandr Syrskyj Foto: Forsvaret

Ukraina-turen handlet utelukkende om den norske støtten.

– Det er viktig å sjekke hvordan støtten virker ute hos styrkene i Ukraina. Hva bør vi gjøre mer av? Og hva kan vi gjøre bedre enn i dag.

Under besøket møtte han den nye forsvarssjefen i Ukraina, Oleksandr Syrskyj, ved fronten i Kharkiv.

– Han står i det hver dag og med de rapportene vi får om høye tapstall og en fastlåst front, var jeg spent på hva han mente.

<-Oleksandr Syrskyj

Forsvarssjef i Ukraina

– Hva sa Syrskyj om utviklingen i krigen?

– Jeg møtte en forsvarssjef som var full av energi og dedikert til å slåss den krigen som Ukraina står i. Og som er optimist med tro på at Ukraina kan vinne.

Slik går krigen i Ukraina

• Ukraina har den siste tiden angrepet flere mål inne i Russland, i et forsøk på å slå russerne tilbake.
• Russland prøver nå å vinne territorium i både Kursk og Donetsk. I sistnevnte vinner de betydelig mer område. UnderstandingWar skriver at russerne vil fokusere på å ta over flere ukrainske byer i løpet av vinteren.
• Russlands alliert, Nord-Korea, har også meldt seg på. De har nærmere 10.000 soldater i Kursk i et forsøk på å bistå Russland, ifølge Pentagon.
• President Vladimir Putins mål er fremdeles en full ukrainsk kapitulasjon.
• Totalt har over én million personer blitt drept siden krigens utbrudd, ifølge The Wall Street Journal.

Begge er innforstått med at det kommer til å ta tid.

– Det er ingen kortsiktig militær løsning på dette. Dette er noe vi må stå i over tid. For å ta tilbake igjen hele Ukraina. Og det er ukrainerne villige til.

Bare en utvei

Kristoffersen forteller at de diskuterte hvordan man avslutter krigen. Han er ikke i tvil om hvilken kurs de bør velge.

– Mitt fagmilitære tydelige råd er jo at når noen okkuperer et land så skal det avsluttes militært. Det betyr å ta tilbake igjen det som er okkupert. Og det sa Syrskyj også. Målet er å ta tilbake igjen hele Ukraina.

Men han presiserer at Ukraina står i en svært presset situasjon.

– Men de holder fronten. De må slippe opp noen kilometer her og der, til en utrolig kostbar pris, for Russland spesielt. Som går på store, store tap.

Det betyr at landet trenger støtte på alle områder. Og Kristoffersen er tydelig på at teknologien utvikler seg veldig, veldig raskt.

– Det som fungerer en dag, fungerer kanskje ikke uken etterpå. Så det er behov for innovasjon. Hvis vi skal lykkes, må vi investere mer i ukrainsk industri, hvor det skjer en stor innovasjon.

– Må vise at vi mener det

Regjeringen har økt støtten til Ukraina til 27 milliarder for 2024. Men reduserer til 15 milliarder i 2025.

– Er det noen grense for hvor mye vi skal gi i støtte?

– Jeg mener at vi må gjøre enda mer. Den krigen de slåss, er en krig på vegne av oss alle. Vi sier det ofte, men vi må også vise at vi mener det.

Han poengterer at det er en veldig brutal krig, med store tap.

– Hvis vi ikke gjør mer nå, så er jeg sikker på at vi kommer til å angre på det. Vi står i en historisk tid og vi må leve med de beslutningene vi tar.

Et flagg for hver drepte

1600 FLAGG: Forsvarssjef Eirik Kristoffersen besøkte krigskirkegården i Kharkiv. Foto: Forsvaret

Under besøket møtte han krigsveteraner og pårørende på en soldatkirkegård i Kharkiv.

– Det var veldig sterkt å være der og se 1600 flagg. Jeg møtte en der som sa at «her ser du prisen for frihet». Og den er ukrainerne villig til å betale. sier Kristoffersen.

På kirkegården møtte han moren til en soldat som var blitt drept. Han het Dimitro. Det ble et veldig sterkt møte.

– Hun var veldig glad for at vi kom og besøkte kirkegården. Hun sa at vi aldri måtte glemme de ukrainske soldatene. Hun var veldig preget av å ha mistet barnet sitt, men var stolt over innsatsen hans.

Forsvarssjefen opplevde dagliglivet i Kharkiv som kontrastfylt.

– Ungene går på skole og folk går jo på jobb. De kjøper seg kaffe på kafeen. Men om natten fylles himmelen med droner og raketter stort sett hver eneste dag.

For byen ligger svært nær fronten og blir kontinuerlig angrepet fra russisk side.

– Flyalarmen gikk mens vi var der. Men ukrainerne i byen virket ikke preget, for de er jo vant med det.

BOMBET: Forsvarssjef Eirik Kristoffersen var inne i denne bygningen rett før den ble truffet av en russisk bombe. Foto: IVAN SAMOILOV / AFP / NTB

– Jeg var ikke redd

Han forteller om en episode som kunne blitt livstruende.

– Vi var på et møte i en bygning i byen. Et par timer etter at vi dro, traff en glidebombe bygningen, sier han kort.

Kristoffersen vil ikke gjøre noe nummer ut av episoden, men VG vet at bygget ble rasert og fem personer skal ha blitt drept, og ni personer skadet i bombeangrepet.

Av sikkerhetsmessige grunner kan ikke VG oppgi adressen, eller vise bygningen på et kart.

– Hva tenker du om at du var to timer unna å bli rammet av en russisk bombe?

– Jeg følte ingen utrygghet da jeg var der. Mange av angrepene som gjennomføres er mer rettet mot sivil infrastruktur, men det er klart at de sivile tapene også er store.

– Var du ikke redd?

– Nei, jeg var ikke redd.

Han var i hvertfall ikke mer bekymret enn at han tok seg morgen-joggetur da de kom til i Kyiv dagen etterpå.

– Kyiv er preget av krigen i den forstand at du ser tegn på krigen overalt. Om natten går flyalarmen og da kommer (de iransk-bygde, red.anm.) shahid-dronene inn over byen.

Les også: Amerikanske missiler kan endre krigsbildet i Ukraina: – Større muligheter

– To bekymringer

– Snakket du med din ukrainske kollega om utfallet av presidentvalget i USA og hvilke konsekvenser en uforutsigbar president Donald Trump vil ha for støtten til Ukraina?

– Vi diskuterte ikke direkte konsekvensene av presidentvalget, men vi var enige om at det kunne bli en utfordring, sier han og fortsetter:

– Det er ingen tvil om at USA er den enkeltnasjonen som har støttet mest. Og amerikansk støtte kommer til å være helt avgjørende for Ukraina videre også.

Signaler fra den kommende amerikanske presidenten tyder på at det kan bli endringer i det amerikanske bidraget, og at Ukraina vil kunne tvinges til forhandlingsbordet hvor en fredsløsning innebærer å avstå landområder.

– Er ukrainerne bekymret for det?

– Forsvarsministeren deres var ikke bekymret for det. Han har egentlig bare to hovedbekymringer: Hvordan de skal holde den fronten de har nå. Dessuten, hvordan skal de klare å bygge opp nok styrker til å stå i dette over tid og ta tilbake igjen hele Ukraina.

– All rett til å angripe mål i Russland

Fra å være en ren forsvarskrig langs fronten ser vi nå Ukraina utføre langtrekkende droneangrep, blant annet mot Moskva.

– Hva tenker du om en slik eskalering?

– Det er Russland som har angrepet Ukraina. Det er Russland som har angrepet energianlegg. Det er Russland som har fått med Nord-Korea i krigen, selv om soldatene foreløpig er i russisk territorium. Så det er jo Russland som har eskalert hele tiden.

Han minner om at det var Russland som startet krigen i 2014 med en annektering av Krim-halvøya. Så utviklet det seg en kontinuerlig krig med russiske separatister i Øst-Ukraina, frem til invasjonen i 2022.

– Alt Ukraina har gjort er å forsvare seg. Og ifølge folkeretten har Ukraina all rett til å angripe mål inne i Russland også. Hvis du blir angrepet av et annet land, så kan du forsvare deg.

– Ukraina går etter både forsyningslagre og flybaser som brukes til å angripe Ukraina. De går etter den russiske logistikken. Og, dette tenker jeg vi kommer til å se mer av.

Ukraina har vestlige våpensystemer som kan nå mål langt inne i Russland.

– Men på grunn av forskjellige lands restriksjoner, så har de ikke kunnet bruke all den makten de har til å skyte tilbake. Jeg mener det er viktig å gi Ukraina de fullmaktene de trenger for å kunne forsvare seg fullt ut.

Men han presiserer at Ukraina også utvikler egne våpen som når langt og som treffer mål, både i de okkuperte områdene men også inne i Russland.

– Hvor viktig det norskutviklede Nasams-systemet for Ukraina?

– Det er jo luftvernet som holder krigen såpass statisk. Som gjør at Russland ikke får brukt det formidable luftforsvaret sitt til å angripe med fly eller droner. Nasams er kanskje det viktigste bidraget til at Ukraina klarer å stoppe russiske angrep akkurat nå.