Boligskatten som traff helt feil

Finansminister Jens Stoltenberg har et hjerte for SSB. Men kronikkforfatteren mener at modellen som SSB-direktør Geir Axelsens ansatte nå har laget, ikke KAN treffe på individuelle boligverdier. Foto: Ada Lea

Regjeringens nye skattemodell gjør ordinære boliger til skatteobjekter og rammer folk flest med en stille skatteøkning – uten åpen politisk debatt.

Dette er en kronikk

Økonomer omtaler gjerne formuesskatt på bolig som «rettferdig», særlig for dem med høye boligverdier. Men for folk flest er boligen først og fremst et hjem – ikke et skatteobjekt.

Den norske boligmodellen er bygget på at vanlige mennesker med ordinær arbeidsinntekt kan bli boligeiere gjennom nedbetaling av boliglån med allerede beskattede inntekter. Risikoen for boligverdiene bæres av husholdningene selv, og boligskatt oppleves som langt mer inngripende enn skatt på finansiell formue.

Eierlinjen er et bevisst fordelingspolitisk valg. Lav boligbeskatning og sparing i egen bolig har vært blant Norges sterkeste fordelingsverktøy – og gitt husholdninger en økonomisk trygghet ingen bankrente kan matche.

Samtidig har eierlinjen vært en samfunnsmotor: Den bidrar til økt sysselsetting, bedre boforhold, robuste lokalsamfunn og lavere press på velferdsordningene.

Den norske boligmodellen har hvilt på to pilarer: moderat skatt på folks hjem og tilstrekkelig boligbygging. Nå svekkes begge.

Boligskatten øker i det stille, og boligbyggingen er på et historisk lavmål. Det rammer bredt i en tid der bokostnadene allerede har skutt i været og gjør det vanskeligere for folk flest å eie sin egen bolig.

Hvis politikerne mener at boliger bør beskattes hardere, må de si det åpent.

I stedet får vi en gradvis og lite ærlig opptrapping. Folk aksepterer skatt på inntekt – den er presis og forutsigbar. Boligskatt oppleves som vilkårlig og treffer ofte dem med lav betalingsevne, ikke dem med høy formell formue.

Utviklingen de siste årene viser tydelig retningen. Verdsettelsen av primærboliger over 10 millioner kroner er økt dramatisk. «Dyr bolig» – et begrep Norges Eiendomsmeglerforbund advarte mot allerede i 2020 – er blitt et skattemessig verktøy for å omdefinere helt vanlige boliger til «skatteobjekter».

Vi advarte om at dette ville åpne for gradvise skjerpelser. Det fikk vi rett i.

Så kom regjeringens nye beregningsmodell for boligformue, markedsført som mer treffsikker og rettferdig. Resultatet er det motsatte.

I små grunnkretser blåses snittprisene opp av få, men svært dyre salg. Dermed skattlegges vanlige boliger som «dyre», mens mange av de virkelig eksklusive boligene fortsatt verdsettes kunstig lavt.

Dette er ikke rettferdig fordeling. Det er i praksis en snikinnføring av økt boligskatt.

Konsekvensene er betydelige. Flere hundre tusen boligeiere får høyere formuesverdi og skatt. Staten øker provenyet med rundt én milliard kroner. Kommuner kan hente inn ekstra eiendomsskatt når statens modell legger grunnlaget.

I realiteten blir det dobbeltbeskatning av folks hjem – uten en eneste åpen politisk diskusjon om hva som egentlig skjer.

Problemet er ikke teknisk, men prinsipielt. Statistiske modeller kan ikke treffe individuelle boligverdier. For presis verdsetting måtte staten vurdert hver bolig enkeltvis – noe som er lite realistisk.

Derfor må enhver modell være konservativ og forsiktig. Den modellen vi nå har fått, gjør det motsatte.

Når dette skjer samtidig med rekordlav boligbygging, presses prisene opp og bokostnadene øker. Unge stenges ute, og eldre med lave inntekter rammes av skattehopp. Over tid svekkes selve fundamentet i norsk boligpolitikk.

Skatteendringene de siste årene har påført hundretusener en langt høyere boligskatt enn det den norske boligmodellen har vært bygget på. Stoltenberg har selv erkjent at modellen treffer feil. Det gjenstår å se hvordan finansministeren vil rette opp feilen.

Norges Eiendomsmeglerforbund mener at ordningen bør reverseres i Revidert nasjonalbudsjett og at innslagspunktet for «dyr bolig» bør heves til minst 20 millioner kroner i pressområder – justert årlig. Det vil være et første, nødvendig skritt for å gjenopprette tilliten i boligpolitikken.

Norge trenger en åpen og ærlig debatt om boligskatt. Ikke skattepolitikk gjennom bakdøren.