Boliglånet forblir dyrt

ALLE TOK FEIL: Vi fikk null rentekutt i år. Det blir ikke rentefest i årene som kommer heller. Foto: Ørn E. Borgen / NTB

Norge står alene igjen på rentetoppen. Heller ikke om tre år blir lånet billig.

Dette er en kommentar

Norge har i hele år stått bom fast på den vindfylte rentetoppen. Styringsrenten er på 4,5 prosent. Boliglånsrenten for folk flest svever høyt oppe på 5-tallet. Minst.

Vi må tilbake til euforien før finanskrisen i 2008 for å finne et høyere nivå.

Fordi nordmenn i snitt er mye tyngre belånt enn før, biter det hardt for mange.

Rentebelastningen er den tyngste på 30 år. Sånn omtrent da Johann Olav Koss sanket gull på Lillehammer.

Det kom ingen julegave fra Norges Bank torsdag heller. Men snart sklir vi trolig litt ned fra toppen. Sentralbanken signaliserer tydeligere enn før at et rentekutt nærmer seg. Høyst sannsynlig i mars neste år.

Norge kommer sent på banen. I alle land vi liker å sammenligne oss med, har de barbert rentene en rekke ganger i år. Deriblant i Sverige, Eurosonen, Storbritannia, Sveits og USA.

Også i Norge har prisgaloppen roet seg kraftig. Selv om 14 rentehevinger på to drøye år ikke har knekket økonomien, er dessuten noen ofret.

Høyt belånte bankkunder og varehandelen sliter. Innen bygg og anlegg er det regelrett krise mange steder. Det bygges altfor lite der boligbehovet er størst.

Vi står naturligvis igjen med den svake kronen. Vår kronisk utsatte valuta kan løfte prisene på de importerte prisene et halvt år frem i tid. Norges Bank må ha kontroll på kronen, før den kan bli trygg på prisveksten.

Men vår jokervaluta må ikke bli sterkere for å rettferdiggjøre kutt. Den må helst bare gå inn i et visst stabilt sideleie. Så ikke nettbrettet eller vårkolleksjonen spretter opp i pris senere.

Mot dollaren ser det stadig ille ut. Men mot våre aller viktigste handelspartnere i eurosonen har det vært ganske stabilt en stund. Under den spanske julesolen kan vi kjøpe nesten like mange paraplydrinker som i fjor.

Så er intet hugget i stein. Norges Banks renteplaner pleier ikke overleve møtet med virkeligheten. Ei heller sjeføkonomenes spådommer. I januar trodde 19 av 20 økonomer E24 kontaktet, på mellom to og tre kutt i år. Sistemann trodde på ett. De tok dessverre feil, alle sammen. Vi fikk ikke ett eneste et.

Dette handler ikke om dyktigheten til fagfolkene i sentralbanken eller meglerhusene. Men økonomi er ikke fysikk. Knapt en økonom forutså finanskrisen. Akkurat som knapt en statsviter forutså Berlinmurens fall.

Økonomien og samfunnet endrer seg da også hele tiden. Prisvekst og valutakurser er i tillegg notorisk vanskelig å prognostisere. Nettopp de to ingrediensene som er viktigst i rentecocktailen.

FEM RENTESETTERE: Komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet. Fra venstre: Pål Longva (visesentralbanksjef), Professor Steinar Holden, Ida Wolden Bache (sentralbanksjef) Professor Ingvild Almås og Øystein Børsum (visesentralbanksjef). Foto: Cornelius Poppe / NTB

Mellom årets juleribbe og Norges Banks signaliserte vårkutt, ligger dessuten minst én skjellsettende dato.

20. januar inntar Donald Trump igjen Det hvite hus. Den selvtitulerte «tariffmannen» akter å reise verdens tollmurer til et nivå vi ikke har sett i vår levetid.

Han kan selvfølgelig bløffe. Men ikke regn med det.

Dersom vi får en ny global handelskrig under Trump-sesong 2, kan også norske priser stige. For å dra bare ett eksempel: En iPhone 16 kan potensielt bli omtrent 2.700 kroner dyrere.

Effekten kan godt komme såpass tregt at Norges Bank likevel står ved et rentekutt i mars. Men det øker sannsynligheten for at det vanker få nye kutt senere.

Inn i et år der regjeringen også fyrer opp økonomien med stadig mer penger. Også global opprustning, fornybare satsinger og isolasjonisme kan holde liv i en høyere prisvekst enn de under 50 husker særlig av.

Norske boliglånsrenter lå ofte på 1-tallet under pandemien. Så gikk de fra dalbunnen og rett opp en fjellvegg. Med mindre en virkelig krise oppstår, skal rentene nå bare ned en slak ås – til en ny fjellvidde. Litt under tregrensen.

I Norges Banks siste prognoser ligger det inne en boliglånsrente på like under 4,5 prosent i 2027.

Skyhøyt over pandemiske nivåer. Men også høyt over nivået vi var vant til på 2010-tallet.

Slike utsikter vil prege våre nettbanker. Boligutgiftene er de suverent største månedlige kostnadene til et flertall.

Denne julen er det likevel streif av lys. Folk flest har gjort smarte valg under dyrtiden og rentetoppen. Nordmenn har tilpasset seg en rekke magre år på rad. Gjelden øker nå saktere enn prisene. Svært få misligholder boliglånet.

I 2024 vil dessuten endelig lønnen vår igjen øke mer enn prisene. Forbruket er også på vei opp. Ledigheten lav. Lommeboken vil for mange være litt mer velfylt neste år, enn i år. Boliglånet blir håndterbart for de aller fleste – med eller uten rentekutt.

Men hold litt igjen på de helt store utskeielsene. Moro må fortsatt betales – med renter.

Psst! Hold deg oppdatert på økonomi og næringsliv med E24-podden. Ny episode i dag om dagens rentebeslutning.

Flere kommentarer: