Bokmessa i Leipzig: Fem tyske bøker du skal lese

Leipzig, Tyskland, mars 2025:

På en av Europas største bok­messer – blant ungdommer kledd ut som japanske manga­figurer, og rosa blomster­paviljonger som selger booktokernes favoritter – står en tolv år gammel gutt.

Under armen har han en roman av Karl Ove Knausgård.

Gutten venter tålmodig på å få en signatur fra den norske forfatteren. Hvorfor? Er det på vegne av foreldrene? Eller en eller annen tante?

Nei, svarer gutten. Det er til ham selv. Han er rett og slett blodf­an.

Norsk ordflom

En iskald uke i mars er 50 norske forfattere blitt fløyet inn til den tyske messe­byen. Norge er invitert til å være gjeste­land.

I praksis betyr det at nordmennene fyller opp et kultur­hus i byen med opplesninger og samtaler tre kvelder på rad, i tillegg til at det foregår arrangementer med norsk litteratur andre steder i byen.

På selve messen går samtalene mellom forfattere og tyske oversettere i halvtimes takt. Oppmerksomheten Norge får i tyske medier denne uken, er overveldende.

Under åpningen, der det lenge var ventet at kronprinsesse Mette-Marit skulle være til stede, er det så folksomt at hele den norske paviljongen knaker i sammenføyningene.

Høyttaleranlegget er under­dimensjonert. De færreste får med seg hva den norske ambassadøren, kulturminister Lubna Jaffrey, Karl Ove Knausgård, og Maja Lunde sier der fremme.

Slagordet er «Traum in Frühling». Drøm om våren.

Foreløpig er det iskaldt ute.

Og kaos inne.

Tradisjonsrik lesefest

Bokmessen i Leipzig har pågått siden 1600-tallet. Det er mer en festival enn en messe. Parallelt med messen pågår lese­festivalen «Leipzig liest».

Vanvittige 2900 arrangementer pågår på 300 ulike steder i byen.

På et kunst­galleri i bydelen Südvorstadt presenterer den tyske klima­aktivisten Luisa Neubauer sin nye bok «Was wäre wenn wir mutig sind», hva skal til for at vi virkelig blir modige.

Klima­aktivistene kjemper i motvind også i Tyskland, men på kunst­galleriet denne kvelden er det stinn brakke. Til og med på live­streamen i en container i bakgården er full.

Fullt er det også på Schaubühne Lindenfels lenger vest i byen. Der fyller norske forfattere det gamle kultur­huset kveld etter kveld.

Blomstrende paviljonger

Den største trenden blant de unge leserne her i Leipzig er det som kalles romantasy.

Denne undersjangeren av fantasy blir i den engelskspråklige verden gjerne kalt «Romantic Fantasy».

Bøker som sveiser sammen klassisk fantasy og romantikk selger som aldri før, og trekker tusenvis av unge lesere til bokmessen.

Tysk tematikk

De norske forfatterne som er til stede, forsøker å få oppmerksomhet for bøker av sorten vi kan kalle tradisjonell skjønn­litteratur og sak­prosa.

Noen av dem, som den tidligere TV 2-journalisten Trude Teige, har hatt suksess med romanen som på norsk heter «Mormor danset i regnet».

Den handler om norske Tekla som forelsker seg i den tyske soldaten Otto under den tyske okkupasjonen under den andre verdens­krig.

Hør Trude Teige og Kjersti Annfinsen om suksessen i Tyskland:

Det som slår an i Tyskland, er ikke nødvendigvis det samme som i Norge. Og forfattere som nesten er glemt i Norge, kan plutselig få en renessanse i Tyskland.

Det lille forlaget Guggolz har spesialisert seg på å gi ut bøkene til Tarjei Vesaas i nye, lekre utgaver og dugg­friske oversettelser.

På bokmessen i Leipzig presenterte oversetteren Hinrich Schmitt-Hinkel «Frühlingsnacht», «Vårnatt», som Vesaas gav ut i 1954.

Romanen om søsken­paret Hallstein og Sissel, som i løpet av noen timer får livet nærmest snudd på hodet, har allerede fått panegyriske anmeldelser i to av de viktigste avisene i den tysk­språklige verden.

Det ligger altså an til at Vesaas kan få en ny vår i Tyskland, 55 år etter sin død.

Tyskerne leser altså norske forfattere. Da er det bare alminnelig høflighet at vi også leser dem. Dette trenger ikke å være en sur plikt. Her er mine fem heteste tips, som kan gjøre våren din til en «Traum in Frühling»:

Thomas Mann: «Døden i Venezia og to andre noveller»

Thomas Mann er trolig den kuleste forfatteren fra det tjuende århundre. Elegant, borgerlig, velkledd til fingerspissene, og lidenskapelig anti­nazist på et tids­punkt da det kunne koste ham livet.

Totalt usikker på om han egentlig elsket menn eller kvinner, noe hans litteratur også er preget av.

Med denne ekstremt velkledde boken, uhyre godt oversatt av Geir Pollen, får du noen av hans fineste noveller. Den første av dem, «Tonio Kröger», inneholder flere geniale avsnitt, som du ikke ville finne maken til noe annet sted i år.

Charlotte Gneuss: «Gittersee»

«Gittersee» har vakt oppsikt og litt debatt i hjem­landet.

Kan en ung kvinne som ikke opplevde det kommunistiske DDR, skrive troverdig om det? Forfatterkollegaen Ingo Schulze (fra DDR) mente å finne historiske unøyaktigheter.

16 år gamle Katrin vokser opp i en helt vanlig arbeiderfamilie i Dresden, kjæresten stikker til vesten, og plutselig banker sikkerhets­tjenesten Stasi på døren.

Daniela Krien: «Brannen»

Daniela Krien er fra Leipzig, men har allerede suksess langt utover byens og landets grenser. Hennes to første romaner finnes på norsk. De er begge familie­historier om å leve moderne liv – etter beste evne.

Jeg gleder meg veldig til hennes tredje roman. Den heter «Das dritte Leben» – det tredje livet. Den handler om en dame som forsøker å finne fotfeste igjen etter den 17 år gamle datterens tragiske død. Ute på landet, i hennes nye liv, leser hun en norsk forfatter!

Mens vi venter på oversettelsen, les for all del «Brannen». Lett, tiltalende litteratur med mye livsvisdom i bånn.

Christian Kracht: «Air»

Utenfor konsert­huset Gewandhaus i Leipzig traff jeg på den sveitsiske forfatteren Christian Kracht. Som alltid velkledd i tweed, og med en viss, for å si det mildt, ironisk distanse til store­bror Tyskland.

Hans nye roman ble nominert til årets litteratur­pris på bok­messen i Leipzig. Den har maleriet «Black Cloud» av Odd Nerdrum (!) på omslaget. Og det handler om, som alltid hos Kracht, en hjemløs reisende.

Denne gangen en sveitsisk designer, som bor avsides på Orknøyene, men som en dag får et lukrativt oppdrag i Stavanger. Denne romanen kommer først på norsk i august. Men, for all del, les Krachts andre romaner. For eksempel «De døde» eller «Imperium».

Judith Hermann: «Vi skulle ha fortalt hverandre alt»

Denne lille boken, opprinnelig et bestilt foredrag, forvandler seg og utfolder seg til en uhyre fascinerende selv­biografisk fortelling.

En av dette århundrets absolutt beste bøker!