Bloomberg: Trump tar endelig toll-avgjørelse

USA og Kina vil fortsette med «tett kommunikasjon» om tollpause, ifølge Bloomberg. Et alternativ er å forlenge den med nye 90 dager.

Representer for regjeringene til Donald Trump og Xi Jinping møtes i Stockholm denne uken. Foto: Susan Walsh / AP

Kina har blitt enige med USA og å forlenge tollpausen, sa visehandelsminister Li Chenggang til pressen tirsdag kveld, ifølge Bloomberg.

Det ble ikke gitt noen detaljer om forlengelsen, skriver nyhetsbyrået. Samtidig uttalte USAs finansminister Scott Bessent at Trump vil ta den endelige avgjørelsen om en forlengelse, ifølge Bloomberg. Et alternativ som vurderes er å forlenge med nye 90 dager, fremgår det.

Utviklingen kommer etter et møte mellom Bessent og Kinas sjefforhandler He Lifeng i Stockholm.

En avtale mellom stormaktene skal bidra til å hindre en mulig ødeleggende handelskrig. Partene vil nå «fortsette med tett kommunikasjon», ifølge Li, skriver Bloomberg.

Kuttet toll

I mai ble det kjent at USA kuttet tollen på kinesiske varer til 30 prosent, mens Kina reduserte tollen på amerikanske varer til 10 prosent. Frem til reduksjonen hadde USA 145 prosent toll på kinesiske varer. Kina svarte med 125 prosent.

Etter at USAs president Donald Trump i april lanserte nye tollsatser for hele verden, har planen vært å inngå handelsavtale på handelsavtale.

90 avtaler på 90 dager, fastslo presidenten.

Godt over 100 dager etter er det inngått få avtaler, men to store har de siste dagene blitt kunngjort: Først Japan på fredag, og så med EU søndag kveld.

Enormt handelsunderskudd

USAs finansminister Scott Bessent sa forrige uke til Fox News at han venter at det gjennom forhandlingene vil bli besluttet at våpenhvilen forlenges.

USA har i mange år hatt et enormt handelsunderskudd til Kina, som nådde nesten 300 milliarder dollar i 2024, ifølge Wall Street Journal.

Kina eier også 759 milliarder dollar av statsgjelden til USA, ifølge Peter G. Peterson Foundation.

På 2000-tallet bandt Kina yuan til dollar på det mange omtalte som et kunstig lavt nivå, så landet ble svært konkurransedyktig.

Det store handelsoverskuddet gjorde at landet satt igjen med store dollarreserver, som landet valgte å bruke på å kjøpe opp amerikanske statsobligasjoner.