Ble byttet om ved fødselen: - Katastrofale følger

1 week ago 8


– Denne rettssaken handler om en alvorlig feil som fikk katastrofale følger.

Slik innledet advokat Kristine Aare Hånes i Oslo tingretten mandag. De neste fire dagene skal partene og vitner fortelle historien om de to jentebarna som ble byttet om på fødestuen i retten.

Én av dem er Karen Rafteseth Dokken:

–⁠ Jeg krever en unnskyldning, sier hun til VG.

Dokken fikk med seg feil datter hjem fra fødestuen i Eggesbønes i Herøy kommune, februar 1965. Den biologiske datteren Linda Gotaas, og Mona ble byttet om på fødestuen.

VG har tidligere omtalt den hjerteskjærende historien til Karen Rafteseth Dokken og Linda Gotaas.

 Janne Møller-Hansen / VGLinda Gotaas (til venstre) og Karen Dokken, fra da VG møtte dem hjemme hos Karen i Leikanger i 2023. Foto: Janne Møller-Hansen / VG

Krever erstatning

Nær 60 år senere saksøker Karen Rafteseth Dokken, Linda Gotaas og Mona staten og Herøy kommune, for brudd på retten til privat- og familieliv.

De krever en fastsettelsesdom på at staten har brutt menneskerettighetene deres, og en erstatning.

– Vi ville nok ikke byttet familier om vi hadde fått vite det i 1981, men vi ville fått muligheten til å ha kontakt. Til å bli kjent og til å dele viktige hendelser i livene våre, har Linda Gotaas tidligere sagt til VG.

Mona ønsker ikke å omtales med etternavn eller bilde.

 Terje Bendiksby / NTBFra venstre: Advokat Bjørn Rener-Larsen, Linda Gotaas, advokat Sølvi Nyvoll Tangen, Karen Rafteseth Dokken og en av døtrene. Foto: Terje Bendiksby / NTB

Ble oppdaget ved en tilfeldighet

Det skulle gå 16 år, før noen mistenkte ombyttingen. Da familien til Linda Gotaas skulle flytte til Tanzania i ett år, tok de blodprøver av familien. Det har hun tidligere fortalt VG.

Blodprøvene viste at Linda umulig kunne være den biologiske datteren til moren, konkluderte fastlegen.

Moren tok kontakt med distriktslegen i Herøy i 1983, og spurte om hvem hennes biologiske barn var og hvordan det gikk med barnet, ifølge dokumenter fremlagt i retten.

Fikk ikke vite hvem datteren var

Da startet en flere år lang kamp om å få vite hvem den biologiske datteren var og hvordan det gikk med henne.

Saken endte hos Helsedirektoratet i 1985, som sa nei til å hjelpe moren med å finne datteren. Det viser sakspapirer VG har fått tilgang til.

 Janne Møller-Hansen / VGKaren Dokken, da VG møtte henne i 2023. Foto: Janne Møller-Hansen / VG

I stedet beordret helsedirektoratet at distriktslegen og fylkeslege skulle sjekke at de fem andre jentene som var født samtidig på fødestua levde under «tilfredsstillende sosiale og materielle forhold».

Den hemmelige granskingen

I 1985 gjorde distriktslegen på Herøy undersøkelser av de fem andre jentebarna som ble født mellom 9. februar og 21. februar 1965 – som da var blitt 20 år gamle.

 SunnmørspostenFem andre jenter ble født i disse februardagene på Eggebønes i Herøy. Foto: Sunnmørsposten

VG har tidligere skrevet om disse undersøkelsene – men da var det ikke kjent hvilke forhold legen undersøkte. Mandag legger advokat Hånes frem et notat i retten, som forteller mer:

Dokumentet viser at distriktslegen noterte blant annet:

  • Kvinnenes likhet med sine søsken og familiemedlemmer, både utseendemessig og i personlighet
  • Sosiale forhold
  • Familieforhold
  • Medisinsk journal
  • Adressen deres
  • For én av kvinnene ble også utdanning og blodtype notert.

For tre av dem noterte han ned «neppe», og for én av dem «ikke holdepkt for ikke biologisk».

Kun én av de fem kvinnene manglet et notat om sannsynligheten for ombytting – nemlig Mona.

Monas biologiske mor fikk likevel ikke vite om Mona. Hun fikk derimot et brev fra helsedirektoratet:

«det er ingenting som indikerer at de personer det gjelder ikke lever under tilfredsstillende sosiale eller materielle forhold».

Moren ble bedt om å la saken ligge – og ingen andre ble orientert. Heller ikke Mona og hennes familie.

Kommunelegen: Hevdet å ikke kjenne saken

Over 35 år senere tok Mona en DNA-test. Gjennom en DNA-tjeneste, får hun kontakt med slektninger som bringer henne til hennes biologiske familie, forteller Hånes i retten.

Hun får vite at Linda Gotaas ble byttet om ved fødsel, og mistenker at hun er den andre som ble byttet.

I november 2021 tar Mona kontakt med både helsetilsynet og Hærøy kommune. Hun ber om informasjon, og viser til en forbytting ved fødestuen tilbake i 1965, ifølge Hånes.

I et internt notat i kommunen, datert 19. april 2022, uttalte distriktslegen at han ikke kjente saken – men husket en lignende sak fra 90-tallet.

Det viser et dokument advokat Hånes fremlegger for retten.

Ble funnet hjemme hos legen

Rundt tre uker senere i mai 2022, svarte kommunen Mona. I et dokument Hånes legger frem for retten, står det følgende:

"Vi er ikkje kjente med at det finnes et dokument frå 90-talet, eller at det finst saker som omhandler forbytning av babyar, så vi fomlar litt i blinde".

Nesten ett år senere fikk derimot Mona vite mer.

Dokumentene fra granskingen på 80-tallet ble funnet hjemme hos distriktslegen.

– Det er veldig spesielt at de ble funnet hjemme hos den som gjorde granskingen, sier Hånes i retten.

Det samme sier advokat Sølvi Nyvoll Tangen, som representerer Karen Rafteseth Dokken.

Legen skal selv forklare seg for retten på onsdag.

– Ubehagelig

VG har tidligere snakket med to av de andre kvinnene som ble gransket av legen.

 Privat1985: Kristin Frantzen og Monica Wickstrøm da de var 20 år. Foto: Privat

– Jeg var ikke noe barn lenger. Jeg var nyforlovet og hadde akkurat åpnet en liten kolonialbutikk. Det kjennes veldig rart å tenke på at noen gransket meg den gangen. Litt ubehagelig, sa Monica Wickstrøm Hide til VG i 2023.

En annen av kvinnene, Kristin Frantzen, stilte seg bak Wickstrøm da VG snakket med henne i 2023:

– Det er ubehagelig å tenke på at noen har gransket livet mitt og rapportert tilbake til Helsedirektoratet.

Begge to reagerte på måten staten og kommunen håndterte saken på.

– De burde kontaktet alle familiene og sagt det som det var, at en person var bekreftet ombyttet men at de ikke visste med hvem. Og bare spurt om vi ville bidra med blodprøve og opplysninger. Jeg er helt sikker på at foreldrene mine ville sagt ja til det, og at de hadde taklet det på en fin måte, sa Frantzen til VG da.

Read Entire Article