Black Friday: Ingen slipper unna kjøpepresset

Det er salg, salg, salg. 50 prosent på hele butikken står det på flere skilt, og noen skilter med 70 prosent avslag på veiledende pris.

Det er Black Friday og jeg er på det store kjøpesenteret Vestby outlet for å ta pulsen.

«Vi ville ikke ha kaoset. Nå er det Black Week, det er kickstart på julehandelen. Du ser hvor rolig det er, det er julestemning», sier Lars Pedersen, daglig leder ved Vestby Outlet og peker ut mot handlegaten.

Han har rett. Det er pyntet og det er rolig.

Men det er mennesker her. Mange av dem. Til å være fredag formiddag.

GODE PRISER: Dyre ting blir mindre dyre under Black week. Men er de nødvendige, spør kommentator. Foto: Shazia Majid

Jeg går inn i en butikk, jeg er på jobb, jeg skal observere, skildre, finne ut av hysteriet.

Det har ikke gått mange minuttene, før jeg før øye på putetrekk fra et fancy merke. De er på 70 prosent rabatt. Jeg er ikke her for å handle.

Jeg trenger ikke nye putetrekk, men går bort, de er fine. Jeg plukker dem opp, ser en skjorte, jeg trenger ikke ny skjorte. Hva med julegave til meg?

Jeg plukker den opp.

Pulsen stiger, den dårlige samvittigheten gnager i bakhodet. Jeg vet jo hva jeg skal gjøre: Gå på nettet og sjekke om prisen faktisk er satt ned.

Jeg trøster meg med det Pedersen har sagt til meg; han kan garantere rabatt, det er jo outlet, varene er priset ned i utgangspunktet.

NULL KAOS: Lars Pedersen er daglig leder ved Vestby Outlet og har jobbet bevisst over år for å unngå kjøpekaos på den store handelsdagen. Foto: Shazia Majid

Et par damer ser meg ved skjortestativet. Jeg blar gjennom for å finne riktig størrelse. De har ikke min størrelse, jeg finner en størrelse som er for liten, det er jo så billig.

Damene iler til. Som om min interesse må bety at dette er et kupp.

Hva er det som skjer?

Jeg er blitt del av hysteriet – massesuggesjonen.

Jeg, som burde vite bedre.

Vi, som burde vite bedre. Om tilbud som kanskje ikke er kupp, fordi butikkene setter opp prisene ukene i forkant, for å redusere dem igjen.

Det har jeg lest på vg.no, før jeg satte meg i bilen i dag morges.

Og vi vet at nordmenn er overforbrukere, kjøper mer enn det vi strengt tatt trenger.

«Norge er i «verdenstoppen», med det 20. høyeste forbruket i verden målt per innbygger», står det på WWF sin hjemmeside.

Det er dyrtid, og mange nordmenn sliter økonomisk.

NRK skriver at rekordmange trenger hjelp til jul i år.

Noen vil handle uten å ha råd til det, de vil handle med kredittkort.

RØVERKJØP: Enkelte butikker på Vestby Outlet har hele 90 prosent på enkelte varer. Men dette er varer få vil kjøpe. De ble hengende denne Black Friday. Foto: Shazia Majid

Samtidig finnes det alternativer.

Etiske julegaver, «gaver med mening», fra Leger Uten Grenser, Flyktninghjelpen, Unicef og Kirkens Nødhjelp.

Den Norske Turistforening har Grønn Dag, hvor man bytter brukt utstyr i stedet for å kjøpe nytt.

Men det er ikke så lett å stå imot kjøpspresset.

De siste dagene og ukene er nordmenn blitt bombardert med annonser i alle kanaler – aviser, på sosiale medier, i bybildet.

Mobilen min vibrerer i jakkelommen flere ganger. Jeg står i kassen og betaler for putetrekk i fløyel og skjorten jeg ikke trenger.

Jeg spør Oskar i kassen om det kaoset jeg hadde forventet.

«Før ble det jo slåsskamper mellom folk. Det ble så mye rot, det var ute av kontroll, nå er det slutt», sier han.

LITT KAOS: Det er slutt på overnatting i kø, og slåsskamp om TV til 1000 kroner. Men litt rot blir det fortsatt når nordmenn skal handle julegaver på Black Friday. Foto: Shazia Majid

Jeg betaler og sjekker mobilen, det har kommet syv meldinger den siste halve timen, de begynner alle slik:

«Shazia, BLACK FRIDAY!»

Pulsen stiger. Jeg sjekker appen til smartringen min. Jo da – nå er jeg stresset.

Oura-ringen var et forholdsvis fornuftig Black Friday-kjøp for to uker siden.

Hva skulle jeg egentlig med ringen?

Black Friday er en av USAs mest vellykkede eksportvarer, på linje med McDonald’s, Halloween og reality-TV.

Lars Pedersen bekrefter trenden.

– Black Week er en av de største handelsukene i året, forteller han.

I fjor handlet nordmenn for 2,5 milliarder kroner.

Ikke alle nordmenn handler på impuls eller som resultat av kjøpepress. Noen planlegger sine kjøp strategisk.

Julegaver skal kjøpes og det finnes gode rabatter det er lurt å dra nytte av.

Dessuten er det bra for næringslivet at nordmenn kjøper ting. Det gir arbeidsplasser og lønninger.

Men kjøpepresset er ekstremt. Det treffer også dem som ikke har råd.

De tar seg råd likevel. Bruker kredittkort. De lar seg rive med.

Akkurat som alle oss andre.

Kanskje bør både handelsstanden og de handlende tenke seg om?

Er det virkelig behov for nye putetrekk i fløyel?

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.