Ber sykehusene forberede seg på 7000 krigsskadede

2 hours ago 2

Regjeringen vil at norske sykehus og kommuner planlegger for 7000 sengeplasser for sårede ved en potensiell krig.
Helseminister Jan Christian Vestre advarer om den alvorlige sikkerhetssituasjonen og behovet for beredskap.
De ekstra sengeplassene skal ikke være nye, men omdisponerte eksisterende ressurser.
En situasjon med krig på norsk jord og mange krigsskadde, vil kunne få konsekvenser for andre pasienter, sier Vestre.

– Vi står nå i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig. Det preger hele landet, og alle sektorer. Vi må forberede oss på både sannsynlige og usannsynlige scenarioer. Det er også at krig kan ramme Norge.

Det sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) til VG.

Torsdag morgen presenterer han og forsvarsminister Tore O. Sandvik sitt nye oppdrag til norske sykehus og kommuner:

De må planlegge for å kunne stille 7000 sengeplasser til rådighet for sårede – både soldater og sivile – i en eventuell krig på norsk jord.

Bestillingen inngår i regjeringens nye beredskapsoppdrag til helseforetakene. De skal styrke beredskapsplanene for å kunne håndtere «krig og krigslignende situasjoner».

Norge har i dag rundt 10.000 somatiske sengeplasser på sykehus.

De 7000 plassene som nå skal planlegges for, er ikke nye senger som skal opprettes, men en plan for hvordan kapasiteten raskt kan omstilles.

For å få til dette, må sykehusene gå gjennom egen sengekapasitet og beredskapsplaner, og planlegge for hvordan ressursene raskt kan omprioriteres i «en skarp situasjon», forklarer Vestre.

Økt beredskap for eventuell krig

Regjeringen vil at de regionale helseforetakene og kommunene oppdaterer beredskapsplanene – for å kunne håndtere krig og krigslignende situasjoner.
Ved krig i Norge, skal helsevesenet planlegges for å kunne stille rundt 7000 sengeplasser til disposisjon for sårede i krig, både sivile og militære.
Helsevesenet skal også, sammen med Forsvaret, styrke kompetansen i behandling av krigsskader, lage planer og tiltak for medisinsk evakuering, sivil beredskap, og sikre at sykehusene kan holde driften i gang i en krigssituasjon.
I tillegg skal det planlegges for hvordan pasienter kan fordeles mellom sykehus og kommuner dersom Norge havner i krig.

Kilde: Helse- og omsorgsdepartemente

Kan gå utover behandlinger

Ifølge helseministeren vil sengekapasiteten for sårede i en eventuell krig gjelde for både soldater og sivile. Sengeplassene skal tilpasses ulike pasientbehov og fordeles mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten.

En situasjon med krig på norsk jord og mange krigsskadde, vil kunne få konsekvenser for andre pasienter, sier Vestre.

– Hvis det kommer veldig mange sårede pasienter inn på norske sykehus, så vil det selvfølgelig kunne få betydning for øvrig pasientbehandling, særlig planlagte behandlinger.

Han trekker linjer til pandemien og hvordan sykehusene måtte omstille seg i en krisesituasjon.

– Da ble en rekke behandlinger skjøvet på, fordi sykehusene raskt måtte forberede seg og blant annet få opp intensivkapasiteten, sier Vestre.

De regionale helseforetakene har i flere år samarbeidet med Forsvaret om beredskapsplaner.

Vestre sier både sykehusene og kommunene har etterspurt tydelige forventninger om hva de skal kunne levere, gitt mulige krigsscenarioer.

Ifølge helseministeren, er det første gang i nyere tid at regjeringen går ut med et så konkret tall på hva en krigssituasjon vil innebære i antall sengeplasser.

– Det gjør at helsetjenesten nå får en tallfestet forventning som de umiddelbart kan begynne å planlegge ut ifra, sier han.

– Hvordan har dere kommet frem til 7000?

– Det er det beste estimatet vi har, og det må tas med et visst forbehold. Det faktiske behovet i et høyintensivt krigsscenario vil avhenge av den konkrete situasjonen og en rekke andre forhold.

– Er det en risiko for at de 7000 plassene ikke er nok?

– Det ligger flere forutsetninger til grunn, og deler av vurderingene er gradert informasjon som vi ikke kan gå ut med. Basert på en rekke faktorer mener vi dette gir et realistisk bilde av det som må planlegges som et minimum, selv om tallet i gitte situasjoner kan være både høyere og lavere.

Onar Digernes Aase / Forsvaret / Forsvaret

På spørsmål om det vil bli satt av ekstra midler til oppdraget, svarer Vestre at beredskapen må styrkes innenfor sykehusenes og kommunes gjeldende budsjettrammer.

– Men nå har forsvarsbudsjettet økt de siste årene. Er det ikke da naturlig å tenke at det vil bli økte midler for helseberedskap også?

– Forsvarsbudsjettet har økt mye, og det har vært helt nødvendig. Beredskap er en del av helsetjenestens ansvar allerede, og det har også vært en realvekst på dette området, sier Vestre, og fortsetter:

– Men det er et faktum at vi bruker mer penger på helse enn de fleste land rundt oss. Derfor er det også viktig at vi omstiller og prioriterer og får mest mulig helse ut av hver krone som investeres.

Vestre viser til at sykehusbudsjettet har økt, med 3,9 milliarder for 2026. Samtidig har han varslet at sykehusene ikke kan forvente like stor budsjettvekst fremover som de foregående årene.

Hva tenker du om at Norge skal planlegge for økt beredskap?

aDet er bra, og helt nødvendigbDet er litt skummelt å tenke påcDet finnes andre områder å prioritere førstdVet ikke

I fjor sommer var Vestre i Ukraina. Derfra tok han med seg lærdom.

– Som jeg så med egne øyne på sykehus i Lviv og delvis bombede sykehus i Kyiv, er hvor raskt Ukraina har vært i stand til å omprioritere driften og gjøre nødvendige endringer for å komme opp i kapasiteten som er nødvendig.

Les også: Ber sykehusene forberede seg på krig

– Nødvendig budskap

Helseministeren erkjenner at bestillingen om 7000 sengeplasser kan komme til å vekke sterke følelser i befolkningen.

– Er dere redde for å skremme folk med dette tallet?

– Jeg tror folk er opptatt av at regjeringen har gode beredskapsplaner. Befolkningen ser det som skjer i Ukraina, og i verden. Jeg tror mange tar inn over seg at situasjonen er annerledes enn den var for få år siden, sier Vestre, og legger til:

– Det er ikke et hyggelig budskap, det er et alvorlig budskap med et alvorlig bakteppe, men også et helt nødvendig budskap.

Tore O. Sandvik (Ap)

Forsvarsminister

Forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) påpeker at selv om det ikke vurderes som sannsynlig at en krig kan ramme Norge i nær fremtid, må også helsesektoren ha beredskapsplaner for å håndtere krig og situasjoner øverst i krisespekteret.

– Det innebærer en plan for å kunne prioritere sengeplasser til krigsskadde pasienter, sier han.

Oleksandr Techynskyi / Norges ambassade i Kyiv

Helse- og forsvarsmyndighetene vil følge opp hvordan sykehus og kommuner jobber med beredskap, fremhever Vestre, som også har invitert kommuner og statsforvaltere til et møte etter pressekonferansen.

– Har du troen på at dette vil gå smidig for seg?

– Det er utfordringer i Helse Norge som vi jobber med å løse, og vi kan ikke gjøre alt samtidig. Det er viktig at vi prioriterer godt og ivaretar beredskapsfunksjonene på en god måte.

Les også: «Cold Response»-øvelsen: Stresstester Narvik

Read Entire Article