Ber Stortinget ta klima-kontroll: – Udemokratisk

MDG vil tvinge frem klimaforhandlinger på Stortinget, og mener regjeringen saboterer. – Passiviserer oss alle, sier Une Bastholm (MDG).

Stortingsrepresentant Une Bastholm (MDG). Foto: Lise Åserud / NTB

– Jeg kommer til å ta initiativ til at energi- og miljøkomiteen tar kontrollen på klimapolitikken selv, siden regjeringen nekter å levere en klimamelding for 2030-målet, sier stortingsrepresentant Une Bastholm (MDG).

Hun vil derfor foreslå at komiteen behandler regjeringens klimavedlegg «Grønn bok» som egen sak i forbindelse med statsbudsjettet for 2025.

– Jeg mener vi må ha klimaforhandlinger nå i høst, sier hun.

Mindretallsregjeringen av Sp og Ap er «klimafiendtlig» og holder lavest mulig tempo i klimapolitikken, mener Bastholm.

Hun peker på at Stortinget for lengst har krevd konkrete planer fra regjeringen.

– Stortinget har bestilt en klimamelding om målene for 2030. Regjeringen nekter å levere det, og leverer heller et vedlegg til statsbudsjettet. Det er udemokratisk at klimapolitikken nå styres av en klimafiendtlig mindretallsregjering, og ikke har Stortinget bak seg, sier Bastholm.

– Det passiviserer oss alle, og gir inntrykk av at klimaet skal fikses et annet sted, til en annen tid.

I statsbudsjettet for 2025 oppgis det at Norge trolig når klimamålene som er meldt inn til FN, blant annet gjennom kjøp av klimakvoter. Men Norge ligger bare an til å kutte innenlandske utslipp med 26 prosent innen 2030, mens målet er 55 prosent.

– Etterlyser en ærlig klimadebatt

Flere partier er kritiske til at regjeringen ikke har levert den meldingen Stortinget har bestilt om 2030-målene.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) mener at regjeringen ikke har noen troverdighet i klimapolitikken.

– De setter store mål uten å ha konkrete planer og vedtak for å oppfylle dem, sier hun.

Regjeringen hevder at klimamålene for 2030 skal nås. Tybring-Gjedde lurer på hvordan fordelingen blir mellom kutt i Norge og kjøp av kvoter i og utenfor EU, og hva dette vil koste.

Hun lurer også på hva næringslivet og befolkningen kan vente seg av klimakrav fremover.

– Dette burde klimapolitikken kunne svare på i 2024. Jeg etterlyser en ærlig klimadebatt.

Tybring-Gjedde utelukker ikke å støtte MDGs forslag om å behandle regjeringens klimaplan Grønn bok som en egen sak i Stortinget.

– Det beste hadde vært om regjeringen hadde fulgt Stortingets vedtak og lagt frem en sak som kunne vedtas. Men det kan være vi må ta grep hvis regjeringen ikke følger opp Stortingets vedtak, sier Tybring-Gjedde.

– Vi har samlet hele opposisjonen om å kreve en klimaplan. Det er ikke opp til regjeringen å overkjøre Stortinget.

Vil ha sektorvise kuttplaner

Også Sofie Marhaug i Rødt syns MDGs forslag er interessant.

– Det har vært vanskelig å få presise svar fra regjeringen om klimakutt i ulike sektorer. Jeg er positiv til initiativ fra komiteens side for å få en mer reell debatt om klimatiltak. Særlig når de sakene vi har blitt lovet, ikke kommer, sier Marhaug.

Denne uken kom også Rødt med et eget forslag for å få fart på klimapolitikken. De foreslår å lage sektorvise planer for klimakuttsektorvise planer for klimakuttDette foreslo Rødt: «Stortinget ber regjeringen utarbeide sektorvise handlingsplaner for utslippskutt slik at Norge får et helhetlig nasjonalt karbonbudsjett og veikart for utslippskutt i ulike sektorer frem mot 2050, og sørge for at utslippskuttene gjøres på en sosialt rettferdig måte, som tar hensyn til både økonomi, miljøbelastning og distriktshensyn». frem mot 2050.

– Vi ønsker å gjøre klimapolitikken mer konkret. Det skorter ikke på målsetningene på Stortinget og i regjeringen, men det skorter på klimahandling, sier Marhaug.

– Vi mener det må rapporteres årlig, og konkrete kutt må foreslås i de ulike sektorene. Regjeringen vil sikkert si at dette skjer i Grønn bok, men vi mener at Grønn bok ikke virker.

– Handlingslammelse

Regjeringen har utsatt klimameldingen for 2035 og utsatt en klimaplan for 2030 som Stortinget krevde. Den legger opp til å behandle et nytt 2035-klimamål til påske, selv om FNs frist er i februar.

– Jeg oppfatter regjeringens klimapolitikk som fraværende. Det er en liste med utsettelser, det er ikke politikk. Dette setter oss ut av spill, vi blir sittende og vente, sier Marhaug.

– I budsjettsammenhenger tar vi til orde for kutt, men når vi ikke får de store initiativene fra regjeringen, så blir resultatet handlingslammelse.

Frykter utfordringer langs kysten

Une Bastholm sier hun er bekymret for hvordan klimaendringer vil påvirke økonomien langs norskekysten.

– Vi har ikke beregnet kostnaden av mer ekstremvær og varmere hav. Kysten og nordområdene rammes hardt. Det blir mer lakselus, villaksen sliter, torsken reiser nordover, tareskogen som er viktig for økosystemet og produserer oksygen rammes, og vi opplever ekstremvær og flommer som rammer både byene og distriktene.

Hun mener det haster, og håper at de andre partiene blir med på å behandle klimapolitikken nå i høst.

– Jeg har bare rukket å snakke med noen få. Jeg tror det kan være interesse for det. Dette vil være et arbeid som kommer i tillegg til statsbudsjettet, men det er vårt ansvar, sier Bastholm.

Hun viser til klimadommen som Sveits tapte i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i år, fordi de manglet klimabudsjetter og styring av klimapolitikken.

– Den dommen binder også norsk lov. Det er ingen vei utenom forpliktende klimabudsjetter med tydelig ansvarsplassering i hvert departement, og ikke bare en skisse som Grønn bok.

Dette sier regjeringen

Regjeringen varslet i sommer at den ville komme tilbake til Stortingets anmodningsvedtak om en klimaplan for 2030, og påpekte at den vil gjøre opp status i klimapolitikken i statsbudsjettet for 2025.

– I Klimastatus- og plan som legges frem sammen med budsjettet, vil vi gjøre rede for både status på utslippskutt og forsterkede virkemidler for å oppfylle Parismålet, sa statssekretær Sigrun Aasland (Ap) i Klima- og miljødepartementet da.

Både Riksrevisjonen og Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) har kritisert regjeringens plan for å være for lite konkret.