Ber Ap stikke fra milliardregning: – Et absurd system

4 days ago 5

Kortversjonen

Marit Arnstad i Senterpartiet kritiserer EUs skogregelverk og advarer om at det kan gi Norge en kjemperegning.
Hun mener Ap burde droppe å bli med videre, og melde seg ut av perioden som allerede har gått.
Klimaminister Andreas Bjelland Eriksen sier at Norge må stå bak avtaler man har blitt med på. Han mener problemene skogregelverket gir Norge kan løses med de andre EU-landene.

– Vår klare anbefaling til regjeringen er: Dropp det. Utslagene dette skogregelverket får, er absurde. Det er umulig å forstå, og det har ingenting med CO₂-utslipp å gjøre, sier Marit Arnstad til VG.

Det er nemlig en milliardregning som snart venter Norge, som det ikke er satt av på langt nær nok penger til i statsbudsjettet, advarer hun.

Regningen kommer av EUs skogregelverk, som har den noe rare forkortelsen «LULUCF». Mer om dette like under.

Arnstad mener nemlig dette systemet ikke fungerer, og at Arbeiderpartiet også vet at det ikke gjør det. Det sier hun er et godt eksempel på hvorfor det er vanskelig for Senterpartiet å samarbeide med Ap.

– Vi gjorde mye bra med Ap i regjering, men det å få til systemendringer med Ap er veldig vanskelig. Det kommer til å bli et avgjørende punkt for Sp etter valget. Fordi når et system ikke fungerer, som dette her, så må du faktisk ha mot og vilje til å endre det.

Hun ber Ap vise vilje til endring.

– Noen ganger tilsier fornuften at du må snu. Det er klart at hvis vi igjen skulle komme i en situasjon der vi skulle samarbeide med Ap, så er dette en av de tingene der vi mener at Ap må ha vett nok til å snu.

– Minst ti ganger så dyrt

For å forstå hvordan akkurat dette systemet, «LULUCF», fungerer, er det nødvendig å holde tungen rett i munnen. Kort forklart:

Hva er «LULUCF»?

Det er kort for «Land Use, Land Use Change and Forestry». Enkelt sagt betyr det jordbruk, skogsbruk og avskoging.

LULUCF er en ordning under EU for å regne ut hvor mye CO₂ og andre klimagasser som bindes opp av skog.

I 2019 inngikk Norge en klimaavtale med EU, som blant annet gjør at Norge deltar i EUs klimaregelverk. Gjennom dette har Norge blitt med på EUs skogregelverk.

Hvordan fungerer reglene?

I «LULUCF» ser man på hvor mye CO₂ skogen binder opp hvert år. Slik kan man for eksempel se om et land har kuttet ned for mye skog til å binde opp de klimagassene man egentlig burde. Da regnes det om til «utslipp» man enten må gjøre opp for på andre måter, eller kompensere med å kjøpe skogkreditter i andre land.

Hvorfor må Norge betale?

Det som er Norges problem, er at dagens utslipp er regnet ut basert på opptak av CO₂ i skogen i perioden fra 2000–2009. Da var opptaket i norske skoger historisk høyt, blant annet fordi skogen som ble plantet i etterkrigstiden, var på stadiet i livsløpet med høyest opptak.

Nå er den første perioden Norge har vært med på snart omme, 2021 – 2025, og regningen skal gjøres opp. Neste periode går fra 2026–2030.

Ifølge regjeringens klimastatusplan ligger Norge an til et underskudd på 36,4 millioner tonn CO₂ i perioden som nå straks skal gjøres opp.

– Dette er ikke reelle utslipp. Norske skoger tar hvert år opp rundt 20 millioner tonn CO₂, men på grunn av regelverket får vi fortsatt et enormt underskudd. Nå skal vi betale milliarder av kroner for utslipp Norge faktisk ikke har, sier Arnstad.

Det er satt av tre milliarder til å kjøpe skogkreditter for å gjøre opp for dette i statsbudsjettet, men det er uklart hvor mye vil koste.

– Tre milliarder er langt under det vi kan måtte betale, jeg tror det raskt blir minst ti ganger så dyrt, sier hun, og fortsetter:

– Men den store faren er at europeiske land hittil ikke har nok kreditter å selge oss. Da må vi gjøre opp dette enorme underskuddet med klimatiltak her hjemme. Det går bare gjennom massive nedleggelser i norsk næringsliv.

– Plager nesten hele EU

Arnstad er klar på at hun mener regjeringen bør droppe å bli med i den neste «LULUCF»-perioden fra 2026. Men hun sier også Norge burde skrote avtalen fra 2021–2025.

– Man har jo forpliktet seg til avtalen i årene som har gått?

– Det er ikke del av EØS-avtalen, det er et frivillig samarbeid, som jeg tror plager nesten hele EU. Det gis inntrykk av at man bare kan kjøpe skogkreditter men man kna ikke det, fordi det har vært enorme barkbilleangrep i store deler av Europa. Systemet kommer ikke til å fungere, jeg tror det vil klappe sammen av seg selv.

– Så man burde si «nei, avtalen var så dårlig de fire årene at vi ikke kommer til å betale selv om vi signerte»?

– Ja, jeg synes faktisk det. For dette er bare et teoretisk prosjekt, ikke faktiske utslipp som vi har hatt. Vi kan ikke godta å legge ned store deler av samfunnet for å gjøre opp utslipp vi ikke har.

Vil heller ha eget skogmål

– Men hvis Norge bare hopper av skipet og sier EU får løse de problemene selv: Er det et greit signal å sende når Norge er så avhengig av EU på andre måter?

– Norge og EU har et gjensidig forhold, og dette er et frivillig samarbeid. Vi må innrette klimapolitikken på en sånn måte at vi får mest mulig reduksjon av og binding av CO₂ over tid.

Arnstad sier man i stedet for å lage femårige planer i skogpolitikken bør fastsette langsiktige mål til 2050 0g 2100, og melde dette som et eget skogmål inn til Parisavtalen.

– Da kan du gjøre en planlegging hvor du kan få maks ut av skog i klimasammenheng. Femårige horisonter er meningsløst når det kommer til skog, sier hun.

Klimaministeren: Hun misforstår

Klimaminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) minner om at Norge allerede har forpliktet seg til å være med på «LULUCF», da avtalen ble signert under Solberg-regjeringen.

– Vi trenger venner, som et lite land. Da må vi stå bak avtalene vi gjør, noe annet ville være dårlig for Norge. Da blir det vanskelig å ha tillit og troverdighet til oss.

Han mener dessuten Arnstad har misforstått hva som er konsekvensene, og understreker at dette ikke skal gå utover norske arbeidsplasser.

Andreas Bjelland Eriksen (Ap)

Klima- og miljøminister

– Det er ikke sånn at vi skal foreslå å legge ned norsk skognæring eller slutte med mange av investeringene som gjøres i Norge. Vi skal håndtere underskuddet ved å jobbe aktivt med andre skogland i EU for å påvirke regelverket, og jobbe for å kjøpe skogkreditter for å håndtere det.

Samtidig sier han det ikke er noen tvil om at dagens regnemåte har slått ut i Norges disfavør.

– Det har vært krevende å håndtere, og det har Norge vært tydelige på overfor EU mange ganger. Det endrer ikke det faktum at vi har forpliktet oss til det regelverket, sier han, men understreker:

– Det er fult lov innenfor et regelverk å for eksempel gå sammen med andre EU-land som er påvirket av det og prøve å tilpasse det.

Vil ikke trekke Norge ut

Regjeringen har likevel ingen planer om å trekke seg fra neste periode av regelverket, som er en av de tre stolpene i EUs klimasamarbeid.

– Det er kortsiktig å «cherry picke» deler av et økonomisk markedsregelverk – i hvert fall et regelverk som vi allerede har sagt ja til å være med på, og faktisk blitt med på, sier Bjelland Eriksen.

Han mener deltagelse i neste periode, fra 2026–2030, gir en bedre beregningsmetode for Norge.

– Det er ikke nok til å dekke opp for den store utfordringen fra første periode, men det må vi jobbe for å håndtere innenfor de forpliktelsene.

Read Entire Article