– Det er forståelig at tenåringsforeldre er bekymret, sier seksjonsleder Sturla K. Naas Johansen i opplysningstjenesten Rusinfo.
Han er bekymret for utviklingen.
– Eksponeringen for illegale stoffer er større enn noen gang. Og jo større tilgang og økt tilgjengelighet, desto større er risikoen for bruk. Særlig i miljøer hvor det allerede festes mye, sier han.
Ungdata-undersøkelsen viser at stadig flere unge tester narkotika:
• Ti prosent av norske tenåringer har brukt hasj eller marihuana det siste året.
• Seks prosent har brukt andre narkotiske stoffer.
• Andelen unge som har testet narkotika har økt jevnt de siste ti årene, og aller mest i Oslo.
Foto: test-deg.no / test-deg.no
Rusinfo kontaktes av mange foreldre som synes det er vanskelig å balansere grensesetting samtidig som de vil vise tenåringen sin tillit.
– Noen foreldre velger å kjøpe hurtigtester for å teste ungdommene sine. Det er ikke nødvendigvis den beste løsningen, sier han.
Aurora Brasøygård (16) fra Oslo skjønner godt foreldres bekymring. Hun sier det er mye narkotikabruk blant unge.
– Det er noe vi ser på fester, og med ganske unge mennesker helt ned i 15-års alderen, sier hun til VG.
Hjemme hos henne har foreldrene gått til innkjøp av en hjemmetest for narkotika.
– Jeg skjønner dem godt, de vil jo bare at jeg skal være trygg, sier hun.
Øker med 20 prosent
Hvem som helst kan kjøpe en hurtigtest på enkelte apotek eller i en nettbutikk. Multitester for flere typer narkotika i en og samme test, eller egne tester for amfetamin, hasj, marihuana, kokain eller MDMA.
Etter å ha dyppet testen i urin kommer svaret i løpet av noen minutter. Noen tester er også spyttbaserte.
Test Helsen AS har solgt hjemmetester for narkotika i en årrekke.
– De siste tre årene har vi hatt en gjennomsnittlig årlig økning på over 20 prosent, sier Kristian Mikkelsen, daglig leder i nettbutikken Test Helsen AS.
Konkurransen øker.
– Det har kommet en rekke tilbydere av narkotikatester på det norske markedet, det kan tyde på at markedet for slike hurtigtester som helhet har vokst, sier han til VG.
Trekker produktet
En uke etter at VG kjøpte en selvtest mot narkotika på butikkjeden Normal og tar kontakt for å høre om etterspørselen etter slike tester, opplyser Normal Norge at de nå trekker testene fra sine butikker.
– Hva er grunnen til det?
– Disse testene var ikke ment å være en del av vårt sortiment. Etter at vi ble oppmerksomme på at de var sendt ut til noen butikker har vi sperret varen for salg og sendt melding om tilbaketrekking, skriver Thomas Harsvik daglig leder i Normal Norge as i en tekstmelding.
VG har kontaktet Apotek1 som begynte å selge testene for et år siden og ikke vil å oppgi hvor mye de selger av sine hjemmetester. Heller ikke Apotekforeningen kan si noe om salg av slike hurtigtester.
Nettbutikken test-deg.no solgte 12 000 slike tester i Norge i 2019. Da hadde salget doblet seg på to år. Det opplyser de til VG.
– Salget i Norge holder seg stabilt, nå satser vi mer på det danske markedet hvor etterspørselen er langt større. Trenden kommer fra USA. Danmark ligger gjerne ti år bak USA, og Norge ytterligere fem år. Vi regner med at bruk av hjemmetester bare vil øke i Norge også, sier daglig leder Mikkel Roed.
Skeptiske
Overlege Joachim Frost ved Avdelingen for klinisk farmakologi ved St. Olavs hospital er ikke overrasket over utviklingen med tanke på den økte bruken av rusmidler blant unge og oppmerksomheten knyttet til dette.
– Fordelen med disse testene er at de er lett tilgjengelige, relativt billige og gir raske svar, sier Frost.
Men det er et stort MEN.
– Testen kan gi utslag på at man har brukt narkotiske stoffer selv om det ikke er tilfelle. Det er stor risiko for både feilaktig positive og feilaktig negative resultater, sier Frost.
Det er dessuten lett å bruke dem feil, peker han på.
– Hurtigtestene baserer seg på en reaksjon mellom rusmiddel og et antistoff. Slike analysemetoder medfører alltid risiko for såkalte kryssreaksjoner, at antistoffet i testen kan reagere med noe annet i prøven. Det kan være et legemiddel eller andre stoffer som er i kroppen.
Brutt tillit
Marius Lindstad (16) fra Oslo synes det er synd at det har gått så langt at foreldre ønsker å teste barna sine hjemme.
– Da har jo en del tillit blitt brutt, og det er synd at det har blitt et så stort problem, sier han, men sier det ikke hadde gjort ham noe å ta en test selv om foreldrene hans skulle ønske det.
Hos Rusinfo har henvendelser om rustester vært stabil de siste årene.
– Både foreldre og ungdom selv henvender seg for å få informasjon om slike tester, sier Naas Johansen.
Han mener imidlertid at det ikke er narkotika tenåringsforeldrene bør ha mest fokus på.
– Foreldre burde være mer opptatt av barnas drikkekultur. For det er dem som drikker mest som også begynner å eksperimentere med illegale rusmidler, sier Naas Johansen.
Det er med andre ord begge deler, ikke enten eller.
Forskning viser at for eksempel kokainbruk er størst blant dem som allerede drikker mye.
– Derfor er det viktig å demme opp mot tidlig alkoholdebut og omfattende beruselsesdrikking i ungdomstiden, sier Naas Johansen.
Fakta om rusbruk
Rus på ungdomsskolen- De fleste ungdomsskoleelever hverken drikker eller ruser seg.
- Om lag 95 prosent av 8.-klassingene, 85 prosent av 9.-klassingene og 70 prosent av 10.-klassingene sier at de aldri har drukket alkohol eller bare smakt noen få ganger.
- Om lag hver fjerde tiendeklassing i Oslo har vært beruset siste år, mot hver tiende 9.-klassing.
- 14 prosent av guttene og syv prosent av jentene i 10. klasse i Oslo har brukt marihuana eller hasj i løpet av det siste året, mot 10 prosent av guttene og seks prosent av jentene på landsbasis.
- Å ha prøvd cannabis er langt mer vanlig på videregående enn på ungdomstrinnet. Det er også vanligere blant gutter enn jenter.
- På VG3 sier 60 prosent at de drikker alkohol minst én gang i måneden.
- En av fire har drukket eller bare smakt alkohol noen få ganger.
- I tredje klasse på videregående har hver fjerde gutt brukt cannabis mens 13 prosent har brukt andre narkotiske stoffer.
- Ni prosent av jentene i samme alder hadde brukt hasj eller marihuana i 2015 mot 14 prosent i fjor.
- For ti år siden hadde tre prosent av guttene på videregående brukte andre narkotiske stoffer. Nå har ti prosent av dem gjort det.
- I Oslo har det vært en tredobling i kokainbruk blant guttene i tredjeklasse siden 2018.
- Mot slutten av videregående har nesten 40 prosent av guttene
brukt hasj eller marihuana, mot 25–27 prosent av jentene. - Mer enn hver tredje elev sa de enkelt kunne skaffe seg cannabis om de ønsket. En av fire har kjøpt i sosiale medier.
- 21 prosent av Oslo-gutter i tredje klasse har brukt andre narkotiske stoffer enn cannabis, som oftest kokain.
- Russetiden er en høyrisikofase for kokainbruk, det samme er miljøer med høy partyfaktor.
Kilde: Rusbruk på videregående, Ungdata, Ung i Oslo, Oslo Met, CANN 2021-studien.
Hvis tenåringen din havner i et miljø som fester og drikker mye, er risikoen for å ta illegale rusmidler større, understreker Naas Johansen og viser til funn i Ung i Oslo 2023-undersøkelsen:
– Rundt én tredel av ungdommer på videregående i Oslo er i en krets hvor de både bruker rusmidler og drikker mye.
Naas Johansen er skeptisk til å bruke hjemmetester som en måte å forebygge eller kontrollere barnas bruk av rusmidler.
– Det viktigste er å være et godt forbilde selv, fra barnet er tidlig i tenårene, kanskje før ungdomsskolealder. Hvis tenåringen din ser at du må ha alkohol for å kose deg, slappe av eller feste, kan du ikke forvente en annen holdning av poden heller.
Må samtykke
Dersom man velger å ta i bruk hjemmetester, bør barnet samtykke til testingen, sier Rusinfo. Dersom ungdommen er over 16 år, er hun eller han helserettslig myndig, og kan ikke testes uten å gi sitt samtykke, ifølge Bufdir.
– Man bør dessuten bli enig om eventuelle reaksjoner på forhånd dersom testen skulle vise seg å være positiv, sier Naas Johansen.
Dette bør du også tenke på:
• Finnes det andre, mindre inngripende måter å løse dette på?
• Har du nok kunnskap til å tolke resultatet?
• Det er ikke alltid helt lett å tolke prøven og det finnes måter å manipulere prøvene på.
• Hva er hensikten? Om du allerede vet at barnet ditt ruser seg, er det da nødvendig å utføre en slik test? Hva gjør du hvis barnet ditt nekter eller innrømmer? Hva er planen videre?
• Hvis du velger å teste bør det i forkant være enighet om hvilke konsekvenser et positivt prøveresultat skal ha.
• Husk at narkotikatesting av barn vil kunne forverre et eventuelt mistillitsrelasjon.
Overlege Frost mener slike hurtigtester aldri bør brukes som eneste grunnlag for sanksjoner mot den som testes.
– Er det snakk om tap av skoleplass, arbeid, foreldrerettigheter og lignende bør man i alle fall aldri bruke hurtigtester som eneste undersøkelse. Dersom resultatene har stor betydning, bør de verifiseres ved et laboratorium med sikrere analysemetoder i et system underlagt streng kvalitetskontroll, sier Frost.
Ved hjemmetesting av egne barn er det ikke sikkert man får ivaretatt dette på tilstrekkelig vis, understreker han.
– Man risikerer både feilaktige anklager om inntatt stoff og å overse inntatte rusmidler.
Narkotikatesten ligger fortsatt ubrukt i skuffen hjemme hos Aurora.
– De stoler på meg, men vi har testen og det kan hende at jeg må ta den senere, sier hun og legger til:
– Det går helt greit for meg. Det øker i så fall bare tilliten.
VG vil gjerne intervjue flere foreldre og unge om tematikken, tips oss gjerne her.
Hvordan hindre at ungdommen din begynner å feste for tidlig
- Vær et godt forbilde – drikk mindre selv
- Vær til stede – ikke vær naiv – ikke la dem være alene hjemme
- Sjekk med foreldrene hvis de skal overnatte borte
- Snus, sigaretter og vape kan være et første tegn på at de begynner å teste alkohol.
- Ikke kjøp alkohol til barnet
Kilde: Rusinfo