Behandler 3500 pasienter årlig: Frykter rasering av tilbudet

– Her er medisinrommet, hvor vi har det meste av legemidler som pasienter har behov for.

Overlege Amal Rosenborg og sykepleier Pia Øderud viser oss rundt i korridorene på Oslos kommunale akutte døgnenhet (Kad).

Vegg i vegg med Aker sykehus og legevakta ligger det som best beskrives som et mini-sykehus.

Hyller fulle av pilleesker. Eget smitteisolat. Blinkende maskiner. Og et lagerrom med hvite pasientskjorter med røde prikker på.

– Vi har gjennomsnitt 10-11 innleggelser i løpet av et døgn, sier Rosenborg.

Her har de tatt imot pasienter i snart ti år.

Men nå er framtida uviss.

Alle kommuner

Kad er et lovpålagt tilbud i alle kommuner. Målet er å avlaste sykehusene.

De behandler pasienter som er for syke til å være hjemme. Men som ikke trenger å ta opp en seng på sykehus.

For eksempel gravide med ekstrem svangerskapskvalme. Kols-syke. Eller eldre som har brekt et bein.

Som Synnøve Nilsen (91). Hun er på Kad med en brukket arm.

– Da er jeg jo helt ute av stand til å gjøre de enkleste ting. Bare det å spise er jo litt av en jobb, sier hun.

Men med pleiere som skjærer opp maten og hjelper til går det bra. Ifølge 91-åringen er de ansatte veldig oppmerksomme og kommer jevnlig innom.

Det kjennes trygt at det er leger og sykepleiere på jobb døgnet rundt.

– Ja, det er veldig betryggende, for det kan jo skje at man plutselig får et tilbakefall på noe slags vis.

Uviss framtid

Årsaken til den uvisse framtida, er denne:

Byrådet vil gi bydelene ansvar for Kad i sin nye bydelsreform.

De vil ha færre bydeler som får flere oppgaver. Mye av det som overføres handler om helse:

• Helsehus og avlastningsplasser
• Dagsentertilbud
• Tannlegetilbud
• Fysioterapeuter
• Botiltak og andre tilbud for barn og voksne med nedsatt funksjon
• Rusavvenning
• Rehabilitering og andre døgnopphold (også Kad)

– Dette vil medføre et dårligere tilbud for sårbare pasienter som trenger behandling, og belaste sykehusene sik at det blir lengre kø, mener overlege Amal Rosenborg.

Tillitsvalgte ved enheten har nå sendt bekymringsmelding til Legeforeningen. De ansatte har også bedt om et møte med byrådet.

Målet er å hindre det de frykter blir en rasering av tilbudet.

Deles opp

For hvis ansvaret for Kad skal flyttes til bydelene, betyr det at tilbudet deles opp.

I stedet for én enhet, lokalisert like ved legevakta og Aker sykehus, vil hver enkelt bydel ha sitt eget tilbud.

– Da er det ikke mulig å opprettholde funksjonene vi har nå, som er akutte. Det blir dyrere å bemanne døgnet rundt, sier Rosenborg.

Hun peker på Romerike og Follo. Også her ble store, samla akuttavdelinger lagt ned og tilbudet overført til enkeltkommuner.

– Det fungerer ikke. Akuttfunksjoner er borte, hevder hun.

Hun advarer mot å ødelegge fagmiljøet de har i dag. I tillegg blir det mer kronglete for sykehus og legevakt, tror hun.

– De må ringe til åtte bydeler for å legge inn en pasient som egner seg for Kad.

I dag kommer rundt 80 prosent av pasientene fra Oslos legevakt. De rulles direkte inn via en korridor mellom byggene.

Lover døgntilbud

Oslos helsebyråd Saliba Korkunc avviser deler av legenes bekymring.

– Vi er jo lovpålagt til å ta imot utskrivningsklare pasienter, og vi skal selvfølgelig i framtida opprettholde det lovkravet, sier han.

Hvis bydelsreformen blir vedtatt av bystyret nå i juni, så trer den i kraft fra 1. januar 2028.

Det er likevel ikke sånn at Kad skal ut i bydelene så raskt, sier Korkunc.

I stedet er planen å bygge såkalte «korttidshus» i hver bydel. De skal stå klare i 2034-2035, og her er målet å samle helsetilbud under ett. Både rehabilitering, Kad-tilbud og helsehus.

Dette er tilbud som i dag er fordelt utover forskjellige steder og etater.

– Alle disse nye korttidshusene vil måtte ha heldøgns bemanning av både leger, sykepleiere og helsefagarbeidere, sier han.

Det blir dyrt for bydelene. Mange av dem sliter økonomisk allerede, påpeker Rødts gruppeleder Siavash Mobasheri.

– Jeg tror ikke bydeler som ofte får for lite penger, vil klare å håndtere denne oppgaven.

Tidligere har helsebyråden lovet at det vil følge penger med de nye oppgavene.

– Misforstått

De ansatte på Kad mener byråden har misforstått hva de faktisk driver med.

Det er langt mer enn oppbevaring av utskrivingsklare pasienter, understreker de.

De driver med behandling. For eksempel av pasienter med akutt nyresvikt eller pusteproblemer.

– Her er det antibiotikaintravenøst og andre intravenøse medisiner. Som vi bruker daglig, egentlig, sier sykepleier Pia Øderud.

De har tilgang til CT-undersøkelser, døgnåpent laboratorium og røntgen. Apparater hvor de i løpet av minutter kan analysere blodprøver for pasienter som blir akutt dårlige.

Og to ganger i uka trener de på simuleringer av akutte situasjoner. De har en helt annen kompetanse og annet utstyr enn på helsehus, understreker de ansatte.

Nærheten til legevakt og Aker sykehus er helt sentral, understreker de.

Nye sykehus

Helsebyråd Korkunc mener Kad på Aker uansett lever på lånt tid.

For det første går leiekontrakten de har i sykehusbygget ut i 2028. I første omgang er målet å få forlenga dette, understreker han.

For det andre så er Oslo universitetssykehus i gang med å bygge nytt storsykehus på Aker. Det skal etter planen stå ferdig i 2031.

Flere bygg på tomta skal rives. Andre skal sykehuset selv ta i bruk. Trolig må Kad uansett vike når det sykehuset er klart, ifølge byråden.

Han holder fast på at tilbudet til befolkninga blir bedre ved løsninga de har valgt.

Ifølge byråden vil det gi mindre oppsplitting, ikke mer.

– Kad er isolert sett organisert på en fin måte i dag, erkjenner han.

Men: det er nødvendig å se hele kommunens helsetilbud under ett, mener han.

I dag er forskjellige tilbud fordelt utover 15 bydeler og flere etater. Det gjør ting tungvint for sykehusene, og gjør pasienter til kasteballer, forklarer han.

– Ved å samle alle korttids heldøgnsopphold i bydelene, i nye korttidshus, så vil vi faktisk bruke ressursene mye bedre enn i dag, sier han.