Det er nøyaktig 30 år sidan Noreg sa nei til EU-medlemskap.
Men sidan den gong har fleire endra meining.
No meiner fleire unge at også dei må få sleppe til, i form av ei ny avstemming.
Framtidige bønder
Neste år skal Mattis Høie Minge ta over gard i Indre Østfold.
– Norsk EU-medlemskap vil svekke landbruket, seier han, som også er gruppeleiar i Østfold Senterparti.
Han er klar i talen:
– EU sin landbrukspolitikk ville betydd kroken på fjøsdøra.
Mattis Høie Minge er odelsgut og motstandar av norsk EU-medlemskap.
Foto: Hanna Karin Johre / Hanna Karin Johre / NRKKatinka Kolaas Ekmann skal også ta over gard. Den ligg i Malm utanfor Steinkjer i Trøndelag. Ho er meiner det motsette av odelsguten Minge:
– Det norske landbruket treng EU.
Ho sit også i styret i Den Konservative Studenterforening.
– EU har fine støtteordningar for små og mellomstore bruk.
Dei to er altså heilt usamde i korleis EU-medlemskap vil påverke landbruket. I går møttest dei i Debatten. Her kan du sjå sendinga.
Katinka Kolaas Ekmann er odelsjente og seier ja til norsk EU-medlemskap.
Foto: Hanna Karin Johre / Hanna Karin Johre / NRKIkkje interessert i dugnad
Odelsguten fryktar at medlemskap i EU vil bety mindre betaling for kornet.
– Det vil heilt klart svekke driftsgrunnlaget og moglegheita til å investere i garden i komande generasjonar.
Odelsjenta Ekmann meiner på si side at EU-medlemskap kan føre til stabil og føreseieleg økonomi.
– Eg vil drive med overskot og bidra til verdiskaping i lokalsamfunnet. Det er viktig for meg som framtidig gardbrukar at vi dei økonomiske rammene er føreseielege.
Ho held fram:
– Eg og mange i min generasjon er ikkje interesserte i å drive gard på dugnad lenger. Eg vil drive ei bedrift med overskot.
Ueinige om støtte
Ekmann meiner det årlege jordbruksoppgjeret ikkje er godt nok.
– EU har i det minste landbrukspolitikk som går over fleire år, og sender tydelege signal om at dei i større grad legg vekt på klimautfordringar, dyrevelferd og sjølvforsyning i den sikkerheitspolitiske situasjonen vi står i.
Odelsguten meiner på si side at støtta til bøndene vil betydeleg mindre i EU.
– Støtta til jordbrukar er berre ein tredjedel gjennom EU samanlikna med den norske jordbruksavtalen. Veldig mange norske bønder vil slite kraftig i eit norsk EU-medlemskap.
Minge er også uroa for at norske kornbønder blir utkonkurrerte av andre land, som kan produsere korn for langt lågare kostnader enn i Noreg på grunn av geografi og klima.
Til sist peiker han på sjølvforsyning.
– Dersom det skulle oppstå ei krise kan vi ikkje vente at andre land skal selje sin mat til Noreg når dei truleg treng den sjølv.
Har ombestemt seg
Blant dei som har ombestemt seg er tidlegare statsminister Kjell Magne Bondevik frå KrF. Han sa nei i avstemminga for 30 år sidan.
– Vi lever i ei usikker verd. Den geopolitiske situasjonen er radikalt endra sidan 1994.
Han meiner Europa må samle seg og stå sterkare, og at Noreg må vere med.
– No har vi eit mykje mektigare Kina, eit aggressivt Russland og så har vi fått eit meir nasjonalistisk USA, særleg no med Donald Trump som president.
Tidlegare statsminister Kjell Magne Bondevik har snudd i spørsmålet om norsk EU-medlemskap.
Foto: Hanna Karin Johre / Hanna Karin Johre / NRKHan møtte Bjørnar Moxnes, stortingsrepresentant for Raudt. Han er ikkje for eit norsk EU-medlemskap.
– Eg er samd i mange av problema Bondevik beskriv, men ikkje løysingane. Å gå inn i ein union og legge oss under oss EU og dermed gi dei kontroll over Noreg trur eg ikkje er svaret på ei uroleg verd.
Bondevik var tydeleg i svaret:
– Eg meiner tryggleiken blir større dersom vi er med i det som er no den klart viktigaste organisasjonen i Europa, som gjer at Europa ikkje blir skvisa inn mellom Kina, Russland og USA.
Noreg har stått utanfor i 30 år. Men er EU i dag det same som vi sa nei til i 1994?
Publisert 29.11.2024, kl. 08.04