Bare noen typer lesing gjør deg smartere

10 hours ago 4

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

Leser du skjønnlitterære papirbøker, er sjansen større for at du har gode verbale ferdigheter. Det samme gjelder for noen typer internett-lesing – men ikke alle.

Det er ikke sikkert målet ditt med å lese på stranda er å bli smartere. Men velger du lesestoff med omhu, kan det bli en bonus. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Verbale ferdigheter står sentralt i målingen av intelligens. En ny studie viser hvilken type leseerfaring som er typisk for dem med gode verbale ferdigheter, altså for de såkalt «smarte».

– De som leser skjønnlitterære papirbøker eller innhold på nyhets- og kulturnettsteder, har betydelig bedre leseforståelse og verbale ferdigheter enn de som ikke gjør det, sier Ivar Bråten ved Institutt for pedagogikk på Universitetet i Oslo.

Sammen med tre kolleger publiserte han nylig forskningsartikkelen Does reading still make you smarter? It depends.

Tittelen gir et hint om funnene:

– Ikke alle typer lesing er like bra. Lesing i sosiale medier og på rene underholdningsnettsteder ser ikke ut til å styrke leseforståelsen og de verbale ferdighetene, sier Bråten.

Ivar Bråten fra Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Oslo.

Mindre komplekst språk i sosiale medier

Forskerne tror dette skyldes at vi ofte går mer overflatisk til verks når vi leser i sosiale medier, at vi lettere blir distrahert, og at det sannsynligvis foregår mindre faktisk lesing når vi befinner oss på slike nettsteder enn når vi for eksempel sitter med en roman i fanget.

Bråten legger til:

– Dessuten er språket i sosiale medier og på underholdningsnettsteder mer muntlig. Det kjennetegnes som regel ikke av de mer komplekse språkstrukturene som leseren møter i en skjønnlitterær tekst.

Dermed gir ikke slike tekster samme mulighet til å utvide repertoaret av språklige strukturer eller begreper, utover det enklere språket vi bruker når vi formulerer oss muntlig. Verktøykassa som leseren møter framtidige tekster med, blir altså ikke mer innholdsrik.

Bevisste tekstvalg kan lønne seg

Det er stor enighet om at lesing er bra for oss. Lesing regnes som en av de grunnleggende ferdighetene, og hører ifølge læreplanen hjemme i alle skolens fag.

Lærere vet altså svært godt hvor viktig det er at elevene leser, og foreldre får stadige påminnelser om dette på ukeplaner og gjennom ulike lesekampanjer – nå sist med bibliotekenes Sommerles.

Men det er altså ikke bare mengden som gjelder. Hva man leser har også betydning.

– Hvis målet er å styrke barn og ungdoms leseforståelse og verbale ferdigheter, bør foreldre og lærere være bevisste på at ikke all lesing er like bra. De bør veilede de unge leserne i retning skjønnlitteratur og nettbasert nyhets- og kulturstoff framfor sosiale medier og underholdningsstoff på nett, sier Bråten.

For øyeblikket er mange barn og foreldre engasjert i bibliotekenes lesekampanje Sommerles. I fjor sommer deltok 172.000 barneskolebarn i kampanjen.

Referanse:

Ivar Bråten mfl.: Does reading still make you smarter? It depends. Reading and Thinking, 2025. Doi.org/10.1007/s11145-025-10668-2

Om forskningen

Artikkelen «Does reading still make you smarter? It depends» er publisert i tidsskriftet Reading and Writing.
Forfatterne er professor emeritus Ivar Bråten og professor Helge Strømsø ved Institutt for pedagogikk, og doktorgradsstipendiat Oscar Skovdahl og professor Øistein Anmarkrud ved Institutt for spesialpedagogikk. Alle er tilknyttet Universitetet i Oslo.
Forskningen bygger på forskningsdata om 105 bachelorstudenter ved Universitetet i Oslo.
Forskerne undersøkte leseerfaringene til deltakerne ved å måle deres kjennskap til skjønnlitterære forfattere og til nettsteder av ulik type. Tidligere forskning har vist at dette er gode mål på leseerfaring. De undersøkte også variabler som holdningene deres til lesing, evnen deres til rask ordgjenkjenning, leseforståelsen deres og de verbale ferdighetene.
De har undersøkt sammenhengen mellom disse ulike variablene med en såkalt stianalyse. Forskningen er basert på sammenhenger (korrelasjoner) mellom variabler (for eksempel sammenhengen mellom kjennskap til skjønnlitteratur og verbale ferdigheter). Derfor kan resultatene bare antyde, ikke bekrefte eller avkrefte, årsakssammenhenger mellom variablene.