Baneheia-saken: Mener foreldrene har krav på erstatning fra staten

– Viggo Kristiansens rett til erstatning er legitim. Men det er viktig å se at justismordet også rammer de drepte jentenes etterlatte, sier advokat Stig Nilsen og legger til:

– Jentenes foreldre har levd med feile svar i årevis og må gjennom nye rettsprosesser. Staten bør utfordres på sitt ansvar også overfor dem.

Peker på Monika-saken

Nilsen er en erfaren bistandsadvokat, men han representerer ikke noen av partene i Baneheia-saken.

For mange er han best kjent for Monika-saken, som bistandsadvokat for Monikas mor.

Etter flere rettsprosesser og innblanding fra regjeringen, fikk Monikas mor rettferdsvederlag fra Sivilrettslig forvaltning, som følge av justisfeilen i saken.

Advokaten mener det ga rettspraksis som er relevant for foreldrene til Stine Sofie Sørstrønen og Lena Sløgedal Paulsen.

– Det er åpenbart paralleller mellom Baneheia-saken og Monika-saken. I begge tilfeller forelå en grov justisfeil som staten har erkjent, sier Nilsen.

Stine Sofies foreldre: – Et paradoks

Håkon Brækhus er bistandsadvokat for Stine Sofie Sørstrønens foreldre.

– Det fremstår som et paradoks at tap av barn og livslang påkjenning har et så lavt erstatningsrettslig vern, sier Brækhus.

Han viser til at den samlede erstatningen og oppreisingen domstolene har tilkjent foreldrene, er rundt en million kroner.

Det ble Jan Helge Andersen og Viggo Kristiansen dømt til å betale sammen i 2002.

– Tap av barn skaper livslange sår hos foreldre, poengterer Brækhus og deler videre om foreldrenes belastning.

– Barnas død skyldtes villet handling og det har aldri blitt ro om saken. Drapene ble begått for 25 år siden, men saken er ikke endelig avklart av domstolene. I tillegg kommer årevis med medieomtale, som ofte har kommet uforberedt på dem.

Ber Stortinget se på reglene

Leder i Juristforbundet, Sverre Bromander, understreker at han ikke bestrider Kristiansens krav om erstatning.

Men mener det er uheldig at den økonomiske forskjellen er så stor.

– Baneheia-saken er et godt eksempel på hvor ulikt lovverket slår ut. Det samsvarer ikke med folks rettsoppfatning.

Bromander peker på at regelverket for erstatning fra staten, er ulikt regelverket for hva domstoler dømmer gjerningspersoner til å betale i oppreising og erstatning til fornærmede.

– I straffesaker er Norge kjent for å ha svært lave satser for økonomisk tap som tort og svie. Samtidig har forståelsen for etterlattes belastning og psykologiske skader økt drastisk siste 25 år.

Bromander har en klar oppfordring til Stortinget.

– Baneheia-saken er åpenbart en vekker, og en god grunn til at Stortinget bør se på regelverket på nytt.

Leder i justiskomiteen: – Har påført dem traumer

Som leder i Stortingets justiskomité mener Helge Njåstad (Frp) at det generelt tas for lite hensyn til ofrene i straffesaker og deres etterlatte.

– Som stortingspolitiker kan jeg ikke uttale meg om enkeltsaker, men Baneheia-saken er noe alle i Norge har et nært forhold til. Jeg har sympati for foreldrene til Stine Sofie Sørstrønen og Lena Sløgedal Paulsen, sier Njåstad.

– Har staten erstatningsansvar overfor jentenes foreldre, som følge av justisfeilen?

– Når det har skjedd en rettsskandale i Norge med justismord, tror jeg mange er enige i at ofrenes etterlatte også er utsatt for en traumatisk opplevelse. De må gjennomgå flere rettsprosesser og gjenoppleve traumene fra handlingene i det offentlige rom og i rettssaler, svarer Njåstad og konstaterer:

– Det er da ikke unaturlig at foreldrene til ofrene, også bør få en erstatning for hva rettsstaten har påført dem med ytterligere traumer.

NRK har spurt Sivilrettslig forvaltning om jentenes foreldre har krav på erstatning.

– Dette er ikke naturlig for meg å uttale meg om, skriver settedirektør Christine Wilberg.

Vil vurdere rettslige skritt

Bistandsadvokat Brækhus ønsker engasjement rundt erstatning velkommen.

– Ada Sofie Austegard har siden drapet jobbet aktivt i Stine Sofies Stiftelse for å styrke barns rettigheter, også det strafferettslige og erstatningsrettslige vernet for barn og etterlatte, sier Brækhus og legger til:

– I den sammenheng setter man pris på oppmerksomhet rundt erstatningen som fornærmede og etterlatte får. Særlig sammenlignet med praksis i andre sakstyper.

– Hva tenker dere om mulig erstatningsansvar fra staten? Vil dere rette krav om det?

– Noen vil kanskje hevde at det er andre hensyn som gjelder der staten har gjort feil, enn der en gjerningsperson står bak skaden, svarer Brækhus og konstaterer:

– Men i denne saken har staten også feilet med hensyn til de etterlatte. Jeg avventer lagmannsrettens dom, og vil da vurdere om dette kan følges opp.

Ber retten om høyere beløp

Advokat Mette Yvonne Larsen representerer foreldrene til Lena Sløgedal Paulsen.

Tidligere rettsinstanser har tilkjent dem rundt 4,2 millioner og 3,1 millioner kroner i oppreising og erstatning.

I ankesaken mot Jan Helge Andersen, har advokaten bedt om at kravet for oppreising høynes med rundt en million kroner til hver.

– Kravet er beregnet høyere fordi det er renter, nytt grunnbeløp og for lavt krav første runde, forklarer advokat Larsen.

– Tenker du at justisfeilen utløser erstatningsansvar fra staten til dine klienter? I så fall, vil dere søke erstatning?

– Det skal vi snakke om når saken er avgjort i rettsapparatet, svarer Larsen.

Larsen understreker at foreldrene ikke har søkt om erstatning for justisfeilen, og at erstatning dermed ikke er noe staten har nektet dem eller avslått.