Aya og Elias gjennomskuer TikTok-trend: – Nye ord for å gå sulten

– Folk vil være sunne og spise sunt. Men, jeg tror at mange av disse trendene skjuler at man egentlig slanker seg, sier Aya Augustine Fronth (18).

Hun hygger seg på et kjøpesenter i Kristiansand, sammen med kameraten Elias Myra Pettersen (18).

De har begge fått meg seg at mange på TikTok er opptatt av sunne tarmer og flate mager.

Videoer som fremstår som sunne ved første øyekast, men som fagfolk mener at har gjort naturlig fordøyelse til en fiende.

– Jeg ser jo at jentene der er veldig tynne og rette i magen. Kanskje de sliter med å passe inn og ikke vil skille seg ut i mengden, sier Elias og trekker på skuldrene.

Søker du opp #guthealth og #girldinner drukner du raskt i tusenvis av videoer.

I disse videoene viser ofte sylslanke profiler frem hva de spiser og drikker for å unngå det de frykter mest:

At magen ser oppblåst ut.

– Slanking er ikke noe vi snakker så høyt om lenger. Mage- og tarmproblemer kan være en mer sosialt akseptert grunn til å takke nei til mat, sier Marianne Clementine Håheim.

Hun jobber hos Rådgivning for spiseforstyrrelser (ROS), og mener at disse emneknaggene er slankeråd i forkledning.

• Litt lenger ned i saken får du konkrete råd om hvordan disse emneknaggene ikke skal bli altoppslukende.

Agurk og tomat

Det går mange timer på TikTok for 18-åringene Aya og Elias.

Men, Aya vil helst ikke se så mye på disse videoene.

– #Girldinner er ofte mat med veldig lite kalorier, som sikkert er veldig sunt. Det er mye agurk og tomat som skal være pent lagt frem på tallerkenen, sier hun.

Selv om maten ser lekker ut så er ikke budskapet like flott, mener Håheim hos ROS.

– Flere av ungdommene vi snakker med er veldig opptatt av mage- og tarmhelse. De vil ikke at magen ser mett og litt rund ut. Det oppleves veldig viktig å ha en helt flat mage.

Hun sier at på sosiale medier kan det snakkes mye om å «balansere kortisolen og pleie mikrobiomet» på emneknagger som #guthealth.

– I virkeligheten er det bare et nye ord for å gå sulten, sier hun.

Kunsten å høres overbevisende ut

To av tre jenter på videregående får dårlig samvittighet hvis de ikke spiser «sunt nok». Hver tredje jente velger å gå sulten for å unngå å spise for mye.

Det viser tall fra en Norstat-undersøkelse gjort for Opplysningskontoret for Meieriprodukter i fjor.

Håheim i ROS frykter at denne statistikken vil øke.

– Med det kroppsfokuset vi har i samfunnet i dag, og de ofte ekstreme praksisene som blir vist fram i sosiale medier, frykter jeg absolutt at tallet på ungdommer som strever med matstress vil øke, sier hun.

Hun peker på at influenseren ofte gir råd om å kutte ut hele matvaregrupper for å få god helse.

– Alle disse budskapene blir som regel frontet av personer i veldig tynne kropper og det kan knuse matgleden, sier hun.

En studie fra Universitetet i Dublin viser at nesten 9 av 10 unge henter sine kostholdsråd fra TikTok, selv om de ikke vet om det er fakta.

Noe av forklaringen ligger i det forskerne kaller nevrobabling.

– Begreper som mikrobiom, kortisol og inflammatorisk respons kastes rundt for å selge et budskap som troverdig.

Det sier seniorforsker Kamilla Knutsen Steinnes ved SIFO Oslo Met. Hun forsker på barns digitale liv.

– Nevrobabling er komplekse ord som brukes for at noe skal høres vitenskapelig og overbevisende ut. Selv om de færreste skjønner hva ordene betyr.

Ifølge Steinnes finnes det ingen egen forskning på nevrobabling og at det fungerer.

Og bare for å understreke hva de faktiske kostholdsrådene til myndighetene er, så kan du lese dem ved å trykke på denne blålenken.

Frisk luft med venner

Tilbake på kjøpesenteret i Kristiansand møter vi Solveig Halvorsen (23).

Hun synes mye av maten på TikTok kan være inspirerende, men hun blir skikkelig lei av å se små porsjoner og flate mager.

– Det skal jo være noen innvoller der inne i magen. Det er viktigere at kroppen er sunn, enn at den er så tynn som mulig. Rett og slett, sier hun.

– Hva gjør du for å ikke bli påvirket av presset?

– Ofte hjelper det aller mest å legge vekk mobilen, få litt frisk luft eller gjøre noe sosialt. Også kan du spise et eple, sier hun og ler.

– Påskudd for å kutte mat

Fagfolk mener disse trendene kan være livsfarlige for ungdommer som allerede balanserer på kanten av en spiseforstyrrelse.

– Denne trenden er gjerne at du skal spise lite og næringsfattig mat. For en ungdom i vekst vil det være svært negativt, sier førsteamanuensis i ernæring Eli Anne Myrvoll ved Universitetet i Agder.

Når middagen serveres på TikTok er det ikke snakk om husmannskost, men en bit kylling, litt agurk, fire-fem oliven og en håndfull cherrytomater, sier hun.

– Jeg frykter dette blir et påskudd for å kutte ned på mengden mat. Trenden kan gjøre at det blir spennende å spise annerledes, og det hylles at man spiser mindre.

Med sin bakgrunn fra barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (ABUP) har hun sett konsekvensene av mangelfullt kosthold på nært hold.

– Disse ekstreme matrestriksjonene kan fort bli en besettelse, sier hun.