Avviser at Morrow får særbehandling

Tirsdag ble det kjent at batteriselskapet får 1,1 milliarder kroner i lån med «kommersielle betingelser». Ti andre bedrifter har fått lignende lån de siste to årene, men langt fra milliarden.

IKKE SKREDDERSYDD: Næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) sier at fellesskapet må stille opp for å sikre fremtidige arbeidsplasser. Foto: Skjalg Bøhmer Vold / E24

Morrow Batteries har fått tilbud om 400 millioner kroner i lån av de totalt 5 milliarder som staten skal gi ut gjennom ordningen Grønn industrifinansiering.

I tillegg har de fått tilbud om to statlige lån på totalt 1,1 milliarder kroner.

I forkant av tilbudet hentet Næringsdepartementet innspill til Grønn industrifinansiering fra en rekke aktører i ulike bransjer. Alt fra gruveselskaper som Fortescue og Eramet til energiselskapet Å Energi og hydrogenselskapet Hystar har sagt sitt, ifølge en innsynsrunde E24 har foretatt.

Men det var batteriselskapet Morrow som stakk av med den første og eneste bevilgningen så langt. På spørsmål om pakken som ble gitt tirsdag er skreddersydd for Morrow, svarer næringsminister Cecilie Myrseth nei.

– Ordningen Grønn industrifinansiering er skreddersydd for å utløse investeringer i industrien i mer grønn retning, ikke for enkeltprosjekter.

Hun understreker at det er Innovasjon Norge, og ikke Næringsdepartementet som har tatt beslutningen.

– Jeg er glad for at vi har det første prosjektet på plass, og jeg vil følge med på hvilke andre prosjekter som vil få lån under denne ordningen.

Tre ulike lån

Pakken til Morrow fra Innovasjon Norge består av tre ulike lån. Et lån på 400 millioner kroner kommer fra statens ordning for Grønn industrifinansiering, mens to lån på henholdsvis 500 og 600 millioner kroner kommer som tilleggsmidler på «kommersielle villkår».

Stabsdirektør for Finansiering Leon Bakkebø i Innovasjon Norge forklarer hvorfor Morrows lån er delt i tre:

– Det er av flere årsaker. Summen på 1,5 milliarder er langt over det som er føringen for Grønn industrifinansiering. Normalt sett er føringene at lånene bør være mellom 100 og 500 millioner kroner.

Derfor faller 1,1 milliarder kroner utenfor kriteriene til grønn industrifinansiering. Men Morrow hadde et ekstra finansieringsbehov og Innovasjon Norge så på muligheter for å imøtegå behovet gjennom bruk av ulike finansieringsprodukter, ifølge Bakkebø.

– Morrow er et selskap i etableringsfasen i en industri som er i etableringsfasen i et marked som på ingen måte er modent verken industrielt eller finansielt. Lånet er gitt på markedsmessige betingelser som skal fastsettes der forholdsvis mange ukjente faktorer skal hensyntas.

Betingelsene er derfor satt etter ESAESAet juridisk overvåkingsorgan som fører tilsyn med at EØS-avtalen blir gjennomført og etterlevd i de enkelte EØS/EFTA-lands bestemmelser for hvordan et slikt lån kan fastsettes. Bakkebø sier Innovasjon Norge ikke kan oppgi detaljer om rente, utløpsdato og hva som er stilt i sikkerhet for lånene.

– Det er en risiko her. Og risikoen får utslag på rentebetingelsene.

– Dere går med andre ord inn med stor risiko?

– Nei, ikke nødvendigvis. Prisingen reflekterer risiko. Vi er trygge på det vi står i og vi gjør gode kredittvurderinger som gjør at vi er innenfor akseptabel risiko for denne type låneordning.

Han understreker at hele det statlige lånet til Morrow er uten subsidier.

– Det er ingen gratis penger her. Det er ingen subsidierte villkår. Selskapet skal betale lånet med rente, provisjon og avdrag.

Gitt liknende lån

På spørsmål om det er vanlig at staten gir kommersielle lån til industrielle aktører, svarer næringsministeren Cecilie Myrseth ja.

– Ja, det å gi lån på markedsmessig vilkår er en av mulighetene som finnes i virkemiddelapparatet, sier Myrseth.

Hun mener Innovasjon Norge har gjort grundige vurderinger i saken og funnet en løsning som ivaretar en «god fordeling av risiko mellom partene».

– Hvilke andre aktører har dere gitt like lån til?

– Det er Innovasjon Norge som behandler søknader og gjør de konkrete avveiningene i de enkelte sakene, sier Myrseth.

På spørsmål om hvilke aktører Innovasjon Norge har gitt kommersielle lån til tidligere, viser Bakkebø til Innovasjon Norges hjemmeside.

I år har en rekke bedrifter fått tilbud om det som omtales som «lavrisikolån». Blant annet har fem selskaper innen fiskeoppdrett eller transport fått tilbud om et slikt lån på over 100.000 kroner i år.

I fjor fikk også fem bedrifter tilbud om lån på over 100.000 kroner. Det høyeste tilbudet ligger på 267.500 kroner.

Viser til store avtaler

E24 har sendt en rekke spørsmål til Morrow angående lånebetingelsene og avtalene de har med private kunder.

– Når det gjelder betingelsene og detaljene for lånene, har Innovasjon Norge krav om konfidensialitet i avtalen, så vi kan derfor dessverre si noe om det, sier kommunikasjonssjef Naja Boone.

Hun opplyser om «flere store kundeavtaler» og «løpende dialog til potensielle kunder». Hun ikke oppgi hvilke store kundeavtaler hun sikter til, men viser til selskapets hjemmeside.

På hjemmesiden er det nylig lansert en ikke-bindende avtale mellom Morrow og selskapet GreenRoc om et samarbeid om utvikling av batteriteknologi. En annen avtale er en intensjonsavtale signert med Proventia for å utvikle europeiske LFP-batteripakker for tungt maskineri. En tredje er en intensjonsavtale med Ukraina om å levere LFP-battericeller. Det står ingenting om størrelsesorden i avtalene på hjemmesiden.

Mener staten må stille opp

Næringsministeren mener regjeringen har vært tydelig på at privat kapital skal lede an de grønne satsingene i Norge, men at fellesskapet også må stille opp dersom arbeidsplasser og konkurransekraft skal sikres i fremtiden.

– Situasjonen for både eksisterende og ny grønn industri er krevende, og preget av betydelig usikkerhet, men Norge har flere lovende grønne aktører, ikke minst innenfor nisjer, sier næringsministeren.

Myrseth viser til Corvus som leverer batterier til maritim sektor og Hydrovolt som jobber med resirkulering av elbiler og materialer.

– Jeg får mange spørsmål om hvorfor vi skal ha batteriindustri i Norge. Og jeg tenker, hvorfor skal vi ikke ha bartteriindustri i Norge? British Volt og North Volt har ikke lykkes, men vi tror at den forretnings- og vekstmodellen som Morrow legger opp til er mer moderat og gjennomførbar enn det andre har prøvd på, sier Bakkebø i Innovasjon Norge.