Astrup om exitskatten: – Kan lage et bedre opplegg

Høyre og Venstre vil skrote regjeringens nyeste endringer i exitskatten, selv om det åpner skattehull.

Det er ikke aktuelt for Nikolai Astrup (H) å nærme seg Arbeiderpartiet, for å få et mer stabilt skattesystem i Norge. Foto: Thomas Fure / NTB

Utflyttingsskatt, som regel kalt exitskatten, skal skattlegge gevinst på aksjene til folk som flytter ut av Norge.

Utflyttingsskatt har Norge hatt lenge, men i 2024 gjorde Støre-regjeringen ytterligere innstramminger. Høyre og Venstre har lovet å skrinlegge disse endringene.

I forrige uke advarte Finanspolitikkutvalget mot dette.

– Dersom Høyre og Venstre vil reversere endringene fra 2024, så åpner de tre skattehull, dersom de ikke gjør noe annet for å tette dem, sier utvalgsleder Ragnar Torvik, til E24.

Men Torviks advarsel har fått hverken Høyre eller Venstre til å endre mening.

Mellom 2012–2022 har utflyttere tatt med seg omtrent 180 milliarder kroner i latente aksjegevinster, ifølge utvalget.

Vil ikke skrote alt

Debatten om skattehull knyttet til utflytting har rast i lang tid, men ble aktualisert igjen i 2022, da Kjell Inge Røkke flyttet til Sveits.

Like etter fjernet Støre-regjeringen femårsregelen,femårsregelen,Den såkalte «femårsregelen», en ordning som har gjort at nordmenn som har tatt med seg formuen sin til utlandet, har sluppet å betale skatt til Norge på for eksempel aksjesalg etter fem år, ble opphevet i 2022. som var et «åpenbart skattehull», ifølge Torvik.

Både Høyre og Venstre vil beholde denne endringen. Men det er innstrammingene regjeringen gjorde i 2024, de vil til livs.

– Jeg er enig med utvalget i at verdier som er opptjent i Norge, må komme til beskatning her. Samtidig mener vi at skatten må beregnes på faktiske inntekter og ikke teoretiske verdier. Vi ønsker at det skal være en form for exitbeskatning, men vi er kritiske til regjeringens innretning, sier Nikolai Astrup, næringspolitisk talsperson i Høyre.

– Så dere har ikke et konkret forslag for å tette skattehullene?

– Nei, det er noe vi må se nærmere på, svarer han.

Utvalget har ikke pekt på hvordan exitskatten bør se ut, men bekrefter at skattehullene knyttet til utflytting, nå er tettet.

Astrup mener det er viktigere å ha en skattepolitikk som gjør at færre vil flytte ut av Norge, og flere vil flytte inn.

– Det er et stort tap for Norge at eiere med mange titalls milliarder kroner i verdier har valgt å forlate landet. Hvis Norge har rammevilkår som er minst like gode som våre naboland, vil ikke folk flytte ut. Da er ikke lenger utflyttingsskatten en problemstilling, sier han.

Et skattehull av betydning?

Venstre sier at bedriftseiere som flytter til utlandet, nå risikerer å måtte selge seg ned i bedriften eller ta store utbytter for å betale skatt på verdier som ikke er realisert.

– Man bør likebehandle de som blir i Norge, og de som flytter til andre land, ved at man skatter for verdiøkning av aksjer når den blir realisert, sier Sveinung Rotevatn, nestleder i Venstre.

På spørsmål om partiet har forslag til hvordan de kan tette skattehullene som utvalget advarte mot, svarer han:

– Jeg sliter med å se at vi i så fall har å gjøre med et skattehull av betydning, all den tid nordmenn i utlandet er like forpliktet til å betale skatt til Norge når de realiserer disse verdiene som nordmenn i Norge er.

Sveinung Rotevatn (V) er skeptisk til de nyeste endringene i exitskatten og ønsker fjerne dem. Foto: Thomas Fure / NTB

– Men for all del, vi skal alltid lytte til faglige innspill, sier han.

Mener gründere blir straffet

Gründere er blant dem som er svært kritisk til regjeringens innstramminger. De mener, som Rotevatn, at utflyttere risikerer å sitte igjen med en skatteregning de ikke har penger til.

Utvalgsleder Ragnar Torvik mener dette ikke er en reell risiko, fordi man kan flytte hjem dersom selskapet går dårlig eller konkurs. Da vil skatteregningen bli annullert.

Nikolai Astrup sier det likevel er et problem:

– Det kan være mange grunner til at folk ikke kan flytte hjem umiddelbart. Hvis en utflyttet gründer går konkurs, og ikke kan flytte hjem umiddelbart, så vil det utløse et skattekrav der man betaler skatt på verdier man ikke har, sier han.

– Uaktuelt å nærme seg dem

Skattedebatten i Norge har blitt svært polarisert. Det mener Finanspolitikkutvalget er uheldig. De frykter at det blir store endringer i skattesystemet hvert fjerde år.

Rotevatn støtter kritikken, og sier Venstre har etterlyst brede forlik rund skattepolitikken i hele stortingsperioden.

På spørsmål om hvordan vi kan sørge for et stabilt skattesystem, svarer Høyres Nikolai Astrup:

– Vi kan ikke se noen grunn til at Norge skal ha dramatisk høyere beskatning for bedriftseiere enn våre naboland. Enhver regjering som må gjøre opp budsjetter med SV og/eller Rødt, vil ha problemer med å etablere et fornuftig skattenivå for næringslivet.

– Så det er ingen mulighet for at dere kan nærme dere Arbeiderpartiets nivå, for å sørge for et stabilt skattesystem for norske skattebetalere? 

– Nei. Skattepolitikken denne regjeringen fører har fått store konsekvenser for Norge og vårt omdømme som investeringsland. For Høyre er det derfor uaktuelt å nærme seg dem, men det må være lov å håpe at de selv innser at de har gått for lang og at de bør nærme seg oss.