Asketrær dør av sopp. Ny studie gir håp om at unge trær tåler mer

11 hours ago 6

Unge trær er i ferd med å utvikle bedre motstand. Men trærne vil uansett rammes om smitten blir for høy, sier forsker.

Unge asketrær ser ut til å utvikle bedre genetisk motstand mot en soppsykdom som truer bestandene i Europa. (Foto: Paul Figg © RBG Kew)

Askeskuddsyken dreper askeskog i stort omfang i Europa. Noen steder er skogen utslettet, andre steder er dødeligheten over 80 prosent, ifølge Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio).

Sykdommen ble oppdaget i Europa tidlig på 1990-tallet og skyldes en sopp som kalles askeskuddbeger. Den kom som en fremmedart fra Øst-Asia.

Soppen har også spredd seg i Norge, hvor den dreper 80 prosent av de unge trærne. «Livets tre» står i fare for å dø ut, skrev NRK nylig.

– Hele det naturlige utbredelsesområdet til ask i Norge er kolonisert av askeskuddbeger, sier Ari Hietala, forsker i Nibio.

Kan trærne tilpasse seg? En ny studie fra Storbritannia gir håp. Unge trær er i ferd med å utvikle bedre toleranse mot sykdommen.

Det er bra, men bedre toleranse hjelper nok ikke om smittepresset er høyt, påpeker Hietala.

Bilde som viser de første symptomene på askeblad. Det oppstår nekroser på bladnerver, disse kan man se i slutten av juli/ tidlig august.

– Etterkommere blir mer tolerante

I en tidligere studie ble det gjort genanalyser av asketrær i Europa. Forskerne så på utvalgte gener fra friske og syke trær og identifiserte forskjeller.

I den nye studien har forskerne studert asketrær i Marden Park i England. De tok prøver fra 580 trær som fantes der før sykdommen spredde seg i området og fra 452 unge askeplanter som ble etablert etter sykdommen kom.

For de unge trærne var det små endringer koblet til trehelse spredt over tusener av steder i genomet. Dette tyder på at de unge trærne er i ferd med å utvikle bedre motstand mot soppsykdommen.

Det skjer fordi unge trær med dårlig motstand dør raskt og eldre trær som er hardt rammet, produserer færre avkom.

– Denne studien viser at etterkommere av mer tolerante asketrær blir mer vanlig blant unge planter. Det er egentlig det vi forventer når det er sterk seleksjon, sier Hietala.

– Videre viser de at toleransen for askeskuddsyke er bestemt av veldig mange deler av genomet.

Asketrær som er rammet av askeskuddsyke i Marden Park i England.

Tusenvis av gener bidrar

Studien er et eksempel på at evolusjon kan skje gjennom subtile endringer i mange gener.

– En tragedie for trærne har vært en åpenbaring for forskerne: Den har gjort det mulig for oss å vise at tusenvis av gener bidrar til asketrærnes kamp mot soppen, sier professor Richard Nichols ved Queen Mary University of London, i en pressemelding.

– At vi kunne påvise så mange små genetiske virkninger, skyldes en usedvanlig kombinasjon av omstendigheter: Den plutselige ankomsten av en så alvorlig sykdom, og de hundrevis av avkom et modent tre produserer.

Blir bombardert av sporer

Selv om noen unge trær er mer tolerante, er det ikke sikkert de overlever, påpeker Ari Hietala. Det kommer an på hvor høyt smittetrykket er.

– All kunnskap vi har om sykdommen per i dag peker på at det ikke finnes helt resistente individer hos vår askeart. Det er heller en gradient i sykdomstoleranse: Også de mest tolerante individene kan bli syke når smittetrykket er høyt og langvarig over flere år.

De unge trærne er mest utsatt fordi de er så nære bakken.

Soppen vokser på blader fra året før som ligger på bakken. I en aksebestand hvor det er mye smitte kan det være opptil 10.000 fruktlegemer (små sopphatter) per kvadratmeter på bakken.

De unge plantene blir bombardert av sporer fra soppen, sier Hietala. Eksponeringen øker jo flere asketrær det er i et område, og jo tettere de står.

– Våre nye resultater indikerer at også de mer tolerante asketrærne støtter askeskuddbegerets livssyklus. Det vil si at soppen kan infisere bladene både hos svake og mer tolerante individer, og danne fruktlegemer på deres bladavfall.

Mangler mellomstore trær

Hietala forteller om undersøkelser av askeskog i Fjugstad naturreservat i Horten. Der har sykdommen herjet i over ti år.

Det er massevis av småplanter og det er eldre trær, men mellomsjiktet, planter over to meter, mangler nesten totalt.

– De unge plantene dør når de kommer til en viss størrelse.

– Skogen er fredet fordi det er en usedvanlig rik askeskog. Men dessverre er det nå en usedvanlig syk skog. Det er en jungel hvor store trær har ramlet på toppen av hverandre.

Forskerne jobber med å finne ut om det er noe som gjør at unge planter klarer seg bedre. Foreløpig ser det ut til at noen av trærne i utkanten har bedre sjanse. Miljøfaktorer, som fuktighet på bakken spiller også inn.

Ti meter høye asketrær i Trøndelag med avansert skuddavdøing. Disse trærne kommer til å dø i løpet av få år.

Nødvendig med andre tiltak

Hietala tror ikke genetisk endring vil løse alt.

– Vi kan muligens finne individer som kan brukes i foredling for å få mer tolerante asketrær. Men jeg tror likevel det er mye arbeid som må gjøres for å finne en tetthet av asketrær som er bærekraftig.

– Om vi skal tenke på fremtiden for de unge plantene, vil det være nødvendig å gjøre noen skjøtselstiltak.

Det kan handle om å passe på at smittetrykket ikke blir for høyt på grunn av høy tetthet av ask eller å gi unge trær mer lys. Det trengs mer forskning for å finne ut hva som vil være den beste skjøtselen, forklarer Hietala.

Det vil også være viktig å ta vare på den genetiske variasjonen, utenom det som handler om toleranse mot askeskuddsyke, slik at trærne også kan tåle endringer i klima og nye trusler i framtiden, påpeker Hietala.

Referanse:

Carey L. Metheringham, m. fl.: «Rapid polygenic adaptation in a wild population of ash trees under a novel fungal epidemic», Science, 26. juni 2025. Sammendrag.