Arkeologens morsomste funn: – Et helt magisk sted

1 day ago 5

For nesten 10.000 år siden lagde folk fra steinalderen kniver og spydspisser akkurat
her. – Det var et fantastisk arkeologisk funn, sier Astrid Johanne Nyland.

Rundt steinbruddet i Hemsedal kunne det se ut som at menneskene bevisst hadde gjemt unna biter fra steinbruddet. Var det kanskje for å gi noe tilbake til fjellet, forfedre eller ånder? (Foto: Astrid Johanne Nyland)

Arkeologenes morsomste funn

I sommer spør vi arkeologene om å dele sine morsomste funn.

Sommeren er høysesong for arkeologiske utgravinger, og det er nå mange store oppdagelser gjøres.

Noen ganger kreves det år med planlegging og graving før noe spektakulært dukker opp, andre ganger snubler de over skattene helt tilfeldig. Begge typer funn er gull verdt for vår forståelse av fortiden.

Arkeolog Astrid Nyland hadde bare en håndtegnet skisse å gå etter da hun dro til Hemsedal for å finne stedet som arkeologer avdekket for over 50 år siden.

Hun ville se nærmere på steinbruddet der mennesker i tusenvis av år hamret og slo på fjellet for finne emner til verktøy og våpen.

Da hun nærmet seg bruddet, kunne hun se det skinne i biter av hvit kvartsitt i fjellsiden.

– Steinbruddet viste seg være et helt magisk sted, forteller Nyland til forskning.no.

Brukte kvartsitt istedenfor flint

For å forstå hvorfor steinbruddet er så spesielt, må vi se litt på norgeshistorien.

De første menneskene som bosatte seg langs norskekysten for rundt 11.000 år siden, var mest vant til å bruke flint til å lage piler, økser og kniver, ifølge Norgeshistorie.no.

Men flint finnes ikke naturlig i Norge. I stedet var små flintknoller kommet hit med isen fra Sør-Skandinavia og Nord-Tyskland. De ble plukket opp på strendene langs kysten.

I fjellet, derimot, var det fint lite flint å finne.

Derfor ble også andre steintyper, som en finner i norske fjell, brukt til å lage steinredskaper. Blant annet bergkrystall, sandstein, rhyolitt, mylonitt og kvartsitt.

Astrid Nyland er arkeolog og forsker ved Universitetet i Stavanger. Hun har blant annet spesialisert seg på steinbryting og bergkunst som del av historiefortelling i steinaldersamfunn.

Slik så skissen ut som Nyland måtte navigere etter for å finne Halsanebruddet i Hemsedal.

Mange steinbrudd i Norge

Beviset på at menneskene i steinalderen var nøye når de valgte steinemner, har vi allerede fra eldre steinalder, ifølge Nyland.

Det er blitt funnet flere små og store steinbrudd fra denne tiden i hele Norge. De ligger både på ytterkysten, i innlandet og på høyfjellet.

For å løsne stein, slo de enten direkte på fjellet med såkalte hammerstein eller brukte kiler. Noen steder finner arkeologene også spor etter bruk av ild.

– Løsnede stykker og blokker ble delt opp og grovtilhugget på stedet, mens emner til redskaper ble fraktet bort, ofte over store avstander, forteller Nyland.

Deler av steinbruddet i Hemsedal. Kvartsitten løsner i både blokker, skiver og biter fra fjellet.

Historien bak Halsanebruddet

Det var altså et slikt sted Nyland studerte i 2012. Steinbruddet ble kalt Halsanebruddet og ligger på Halsane i Hemsedal kommune i Buskerud.

Bruddet ble først oppdaget av arkeologen Kari Thorrund i 1970, som rapporterte det inn til Bergen Museum.

Men etter det ble det stille.

– Helt til jeg gikk i gang med undersøkelsene mine i 2012, sier Nyland.

Selv om bruddet var blitt registrert i den nasjonale kulturminnedatabasen Askeladden, var både kartet og opplysninger om bruken av Halsanebruddet mangelfulle, mente Nyland.

Derfor avtalte hun med Buskerud fylkeskommune at hun skulle gjennomføre en utvidet registrering av området.

Nyland ville nemlig forske på hvordan steinalderfolk brukte steinbrudd i perioden 8000 til år 400 før vår tidsregning.

Ble brukt i flere tusen år

Nylands undersøkelser viste at det ble hentet ut stein fra steinbruddet på Halsane i flere tusen år, gjennom hele stein-, bronse- og eldre jernalder, altså frem til rundt 400 år før vår tidsregning.

Dateringene gjorde hun basert på det hun fant på verkstedsplasser og nærliggende steder der menneskene bodde.

– Der hadde folk nemlig testet steinene, brukt teknologi og laget emner til redskaper som vi kan noenlunde plassere i tid ut fra form og type, sier Nyland.

Av kvartsitten på Halsane laget de pil- og spydspisser, kniver og skrapere, men ikke økser, påpeker Nyland.

Arkeologene fant også en fangstgrop ikke langt unna steinbruddet. Der fant de spor etter det som sannsynligvis var jegere som har skiftet ut pil- eller spydspisser mens de har ventet på byttet. Denne spissen er trolig 2.000 år gammel.

Slik ser steinbruddet ut

Selve steinbruddet består av en samling synlige knauser. Området er også fullt av forskjellige steiner som ikke er blitt brukt og som til dels er dekket av lyng og torv.

– Til sammen anslo jeg at området er cirka 4.000 kvadratmeter stort, sier Nyland.

Dette tilsvarer omtrent syv tennisbaner.

Mengden stein som ble utvunnet, kan ha vært så mye som 100 kubikkmeter. Det kan sammenliknes med det som får plass i en stor lastebilcontainer.

Gjemt unna biter

Oppå en av knausene lå det en godt brukt hammerstein.

Kanskje ble nettopp den bruk til å løsne biter, undrer Nyland.

– Noe jeg syntes var ekstra morsomt, var at mange tilhuggede biter og emner var bevisst lagt inn under noen store steinblokker ved bruddet.

Disse lå slik til at det ikke kunne vært is og snø som hadde dyttet dem innunder.

I stedet kunne det se ut som at menneskene hadde gjemt dem unna for å hente dem senere.

– Eller kanskje det var en del av virksomheten, det å gi noe tilbake til fjellet, forfedre eller ånder, når man forsynte seg av ressursene, foreslår Nyland.

Ifølge henne finnes det mange etnografiske eksempler på slike handlinger fra denne tiden.