Arctic-topp om finansnæringens betydning: – Det har vi visst siden 1816

Arctic-partner Jon Gunnar Pedersen mener spørsmålet er hva Staten skal leve av etter oljealderen, ikke Norge.

Partner Jon Gunnar Pedersen i meglerhuset Arctic Securities er tidligere statssekretær i Finansdepartementet. Han ledet blant annet utvalget «Norge mot 2025», om grunnlaget for verdiskaping, produksjon, sysselsetting og velferd etter pandemien. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

– Spørsmålet om hva Norge skal leve av etter oljen, er misforstått. Alle våre naboland viser at det finnes nok å jobbe med og nok å investere i som kan lønne seg greit, sier Pedersen til E24.

Han peker på at det som særkjenner oljesektoren, er de enorme skatteinntektene per sysselsatt.

– Det riktige spørsmålet er hva staten skal leve av etter oljen.

– Må anerkjennes

I en nylig kronikk i E24 påpeker Schjødt-advokat Jon Kristian Sjåtil finansnæringens fravær i diskusjonen om hva det skal satses på i fremtidens norske næringsliv.

Han spør blant annet hvorfor det ikke lages industri rundt Oljefondet.

– Det må anerkjennes at finans og tilliggende industrier er nyttige og verdiskapende for samfunnet, og ikke noe komplisert og mystisk for en skjermet gruppe, sier Sjåtil.

– Rollekonflikt

Pedersen mener Sjåtil har noen gode poenger, og peker også på arbeidet som gjøres av Finans Norge.

Men selv om bransjen har forsøkt å sette næringen på kartet, som den verdiskaperen den er, har responsen vært liten, mener han.

– Kanskje skyldes det at det som skulle være næringens promoterings-departement – Finansdepartementet – også er reguleringsmyndighet. En slik rollekonflikt er vanskelig, sier Pedersen.

Erlend Engh Brekke, leder samfunnskontakt, Nordea. Foto: Nordea

– Nærmest

Han mener det er ingen tvil om at norsk finansnæring kan skape verdier utover det å hente norsk kapital til norske virksomheter.

Samtidig er det ingen næring som overgår oljesektoren i skatteinntekt per sysselsatt.

– De som kommer nærmest, er havbruksnæringen og finansnæringen, sier Pedersen.

Over 20 milliarder

Poenget gjentas av Erlend Engh Brekke, leder for samfunnskontakt i Nordea.

– Skattebidraget fra næringen utgjorde i fjor over 20 milliarder kroner. Bare petroleum og kraft gir større inntekter til statsbudsjettet, sier Brekke til E24.

Brekke påpeker også at finansnæringens «næringsdepartement» er Finansdepartementet.

Der tas gjerne nye EU-regelverk inn basert på råd fra Finanstilsynet og Norges Bank, ikke Stortinget.

– Man kan jo på et menneskelig plan forstå politikerne som heller ønsker å bruke tiden sin på mer takknemlige saker. Men håpet må være at også politikerne engasjerer seg i hvordan man kan legge til rette for denne viktige næringen, sier Brekke.

Må settes sammen

Pedersen påpeker at råvarene i finansnæringene ikke først og fremst er kapital, men kompetanse og nettverk.

– London er ikke et finanssentrum fordi britene fortsatt er så rike, sier han.

Derfor må også kapital som råvare settes sammen med de riktige faktorene for å skape verdier, enten det er kreativitet, naturressurser eller industriell kompetanse, ifølge ham.

De kan finnes helt andre steder enn der finanshodene sitter, bemerker Pedersen.

Når noen rike land bygget en sterk finansnæring, er det fordi de fremmet og frigjorde de byggende kreftene det kan innebære, mener Jon Gunnar Pedersen. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

– Det nøt vi godt av da utenlandsk kapital finansierte papirfabrikkene og kraftverkene våre. Takket være norske finansforetak fikk vi bygget en internasjonal konkurransekraft i noen industrielle sektorer, sier han, og peker på finansiering av shipping, olje og havbruk, samt enkelte digitale løsninger, der Norge er verdensledende.

Ser til Sverige og Danmark

Den tidligere statssekretæren mener det er en stor fordel at man har et oversiktlig marked, med reguleringsmyndigheter som er tett på, og kjenner aktørene godt.

Han mener også at høy kompetanse, digitalisering og svært konstruktive fagforeninger kjennetegner norsk finansnæring.

Samtidig gjør særnorske skatteregler at virksomheter flytter ut.

– Vi ser at den industrielle forståelsen av hva samfunnet kan tjene på en sterk finansnæring er større i både Danmark og Sverige, sier han, og legger til;

– En sterk finansnæring er en forutsetning for nasjonal selvstendighet. Det har vi visst siden Norges Bank ble grunnlagt i 1816.

– Et faresignal

Han legger til at mange av utfordringene for finansbransjen ikke er særnorske.

Pendelbevegelsen med stramme reguleringer har slått inn ikke minst i finansnæringen, ifølge Pedersen.

– Klare, stramme regler er bra, men det er et faresignal når styrene bare rekker å behandle compliance, rapportering og instrukser, og ikke får brukt tid på forretningsutvikling og strategier for økt omsetning og lønnsomhet, sier han fortsetter;

– Det problemet tror jeg mange næringer kjenner på, men finansnæringen nok enda mer enn andre.

– Blir enige

Han påpeker at det finnes både god og dårlig kreativitet, og der kan myndigheter og næring samarbeide godt.

På sitt beste skaper næringen godt fungerende gjeldsmarkeder, sterk konkurranse mellom kompetente aktører og mer fornuftig bruk av folks sparekapital, mener han.

På sitt verste, bidrar den til uoversiktlige kostnadsforhold, pervers risikotagning og spekulasjonsøkonomi.

– Jeg tror myndighetene i Norge og hovedaktørene i næringen fort blir enige om hva som er hva, sier Pedersen.