Anmeldelse «Hellerudsvingen»: Hysterisk barne-TV, for alle andre enn barn

SÅ SØTE DE ER: Ikke la deg lure av de klare fargene og de store øynene: «Hellerudsvingen» er langt fra barne-TV Foto: NRK/PROMO

Endelig et norsk «South Park».

• 

• Tor Martin Bøe

torsdag 17. oktober kl. 06:00

«Hellerudsvingen»

• Norsk animasjonsserie i seks deler
• Av og med Erlend Mørch og Steinar Klouman Hallert
• Premiere på de to første episodene i NRK TV torsdag 17. oktober

Lakmustesten på en komiserie er om man ler av den første vitsen.

I «Hellerudsvingen» er ikke den første vitsen den drøyeste. Den er ikke engang den morsomste. Men dersom du synes den er umorsom, uintelligent og direkte ufin, ta dette som en vennlig, men bestemt, advarsel:

Skru. Av. Nå.

Akkurat som den armløse starten på superheltharselasen «The Boys», «det trenger ikke du å bry deg om»-åpningen på Gauteshow, eller «kick the baby»-scenen i South Park, inntar «Hellerudsvingen» en umiddelbar «er det lov å le av dette»-posisjon.

Med elementer fra alle alle disse tre. Mest den siste.

SÅ TRISTE DE ER: Erlend, Steinar og Hassan venter på skolebussen i en ny verdensorden Foto: NRK/PROMO

Her koker man sammen minst like mange vanvittigheter (sic) som Trey Parker og Matt Stone. Og tør å være vel så politisk ukorrekt, upassende bråkjekk og ufiltrert provokativ.

Samt noen ganger bare skikkelig ekkel. Langt over i det infantile.

Karakterene Erlend, Steinar og Hassan, ungdomsskolekompiser i et satirisk Norge, utfordrer grenser for hva en animasjonsserie på NRK kan og bør være, og klarer likevel å holde seg på riktig side av det idiotiske.

Av de tre episodene VG har fått se, tar de to første episodene utgangspunkt i elevaksjonen «Operasjon Dagsverk» men sklir umiddelbart over i et hinsides absurd sammensurium av Elon Musk, samer, Erling Braut Haaland, vindkraft og Venstre-ledere.

Episode tre bør ingen se sammen med verken barn eller foreldre, og muligens ikke med noen andre heller. Selv om den samtidig nikker mot så milde referanser som «Harry Potter» og «Ringenes Herre».

Her ligger også seriens styrke: «Hellerudsvingen» er smart, grov, motbydelig og hysterisk effektiv. Opptil flere kommer til å reagere på at NRK har satt aldersgrensen til altfor lave 12+.

SÅ MANGE DE ER: Noen av karakterene i «Hellerudsvingen». Foto: NRK/PROMO

De som bare kjenner Erlend Mørch som den nysgjerrige, kunnskapsformidlende journalisten i egen podkast vil muligens føle seg ekstra forulempet, kanskje til og med krenket.

De som vet at han og Steinar Klouman Hallert også står bak Discovery-produksjonene «Sigurd fåkke pult» og «Erlend og Steinar hjelper deg», vil ta det hele med betraktelig mer hvilepuls og jublende engasjement.

Sjekk ut TV-stuntet fra «Erlend og Steinar hjelper deg»:

Teknisk rusker det litt: Stemmearbeidet til Hallert, som gjør alle karakterene utenom karakteren Erlend, er varierende og til tider litt for kalkulert dumt.

Den passe rustne 3D-animasjonen er på nivå med YouTube-filmer i samme kategori eller PC-spill fra årtusenskiftet. Kanskje til nøds en testversjon av de danske klassikerne «Terkel i Knipe» og «Rutete Ninja». Bevisst elendig, muligens så ingen skal kunne hevde at det ser for barnevennlig eller kostbart ut.

Satiren, evnen til å få selv de mest frivole blant oss til å ofte stoppe opp og lure på hva vi egentlig ler av og hvorfor vi gjør det, derimot?

Den er ubetalelig.