Anmeldelse: Gaute Grøtta Grav – «Hvilepuls»: Grøttastemning

Foto: Gisle Oddstad / VG

Den nye låten til Gaute Grøtta Grav er en betimelig påminnelse om hvor bra Ole Ivars faktisk er.

• Marius Asp

torsdag 17. oktober kl. 09:09

Man slipper visst ikke unna Gaute Grøtta Grav (heretter GGG). Selv et menneske som aktivt styrer unna værhard reality har fått det med seg: Han er tilbake på skjermen med et smell – denne gangen i rollen som rikskrapyl med akutt mangel på empati, lagfølelse og andre typer anstendighet. 

45-åringen spiller åpenbart spillet, og det til fingerspissene. Samtidig er det vanskelig å bli helt klok på hvem – om noen – som skjuler seg bak den lett nevemagnetiske fasaden.

Blant alle syslene til GGG – realitydeltager, programleder, businessmann og lokalpolitiker – er forsøket på å stable en musikkarriere på beina det aller mest gåtefulle. 

Se Gaute Grøtta Gravs svar på «71 grader nord»-kritikken:

For ti år siden ga han ut det hjelpeløse debutalbumet «Gardsgut», som på sett og vis var imponerende i sin manko på god smak (og i tillegg inneholder den bekmørkt bondeknøl-funky klassikeren «Knekkebrød»). 

Den nye singelen «Hvilepuls» baserer seg på GGGs stadige mas om sin fysiske overlegenhet i «71 grader nord – Norges tøffeste kjendis», tonesatt med dansebandmusikk av simpleste sort. 

Det ble dårlig stemning i «71 grader nord»:

Han synger om sengeakrobatikk med hvilepuls, men etterlater lytteren svett, rødmende og utmattet. 

Likheter med Vassendgutane og Ole Ivars har allerede blitt påpekt. Sistnevntes «Fem gule enker» er minst fem ganger bedre i alle vesentlige ledd. 

Er så dette noe å hisse seg opp over? Tja. 

Ragebaitingen er så åpenbar at man formelig kan fornemme hjerneceller fordufte under lyttingen, mens algoritmene jubler i bakgrunnen. 

Mye tyder i tillegg på at «Hvilepuls» kan en bli en genuin hit, noe som gjør at den vil bli vanskelig å unnslippe de neste månedene – i likhet med hovedpersonen selv. Jippi.