Anklager om diskriminering på Melkøya

Det er ikke bare mystisk gass som skaper problemer på Melkøya.

I fjor høst sendte omkring 100 arbeidere et varsel om hvordan det er å jobbe på regjeringens prestisjeprosjekt.

– Dette tar vi på stort alvor, sier talsperson Ellen Maria Skjelsbæk i Equinor.

Bekymringene for helseskadelig gass utgjør bare noen få av mer enn 70 punkter i varselet. Varselet inneholder også:

• Påstander om andre farlige arbeidsforhold, som arbeid i store høyder uten riktig utstyr og trening.
• Beskrivelser av rot, dårlig organisering og høyt arbeidspress.
• Og en rekke punkter om diskriminerende og nedsettende oppførsel mot innleide, utenlandske arbeidere.

Varselet beskriver det å komme sist i matkøen til lunsj og få muntlige kommentarer som «polakkerPolakker er den ordinære betegnelsen på en person fra Polen, men brukes også noen ganger som en nedsettende slengbemerkning. /bemanning skal stå i kø» og «polakker skal alltid være sist».

Kantinekø. Personene på bildet har ikke noen direkte kobling med varselet. Foto: Privat.

En gruppe polske arbeidere ble i fjor også sendt tilbake i arbeid etter en gassalarm, før området var klarert, ifølge to personer som var til stede og en e-post sendt kort tid etter hendelsen.

VG har ikke informasjon om at arbeiderne ble utsatt for gass under denne hendelsen.

Melkøya

Anlegg utenfor Hammerfest hvor Equinor tar imot gass fra tre reservoarer ute på havbunnen.

Gassen gjøres flytende på anlegget, før den fraktes videre i tankskip.

Det foregår en enorm utbygging på Melkøya, som skal kobles på strømnettet. I dag drives anlegget av et gasskraftverk på fabrikken, som forurenser mye.

Utbyggingen er politisk omstridt og har et skjørt flertall i Stortinget.

En polsk arbeider beskriver at han ba om et tilsvarende fritidstilbud som de fast ansatte har, men sier han fikk beskjed om at de var der «for å jobbe og sove», ifølge varselet og et intervju VG har gjort med arbeideren.

Anleggsarbeiderne, som i hovedsak er polske, måtte i en periode i fjor dele på ett toalett. De hadde dårlig tilgang på drikkevann på byggetomten, som blant annet førte til at flere drakk fra en gul industrislange på tomten, ifølge varselet og intervjuer med arbeiderne.

De polske arbeiderne bygger regjeringens prestisjeprosjekt: elektrifiseringen av Melkøya. Foto: Jørgen Braastad / VG

Både Equinor og selskapene som er hyret inn for å gjøre arbeid på byggeprosjektet, sier de er opptatt av at alle skal behandles likt.

En rekke polske arbeidere VG har intervjuet, sier også at spesielt diskriminering og nedsettende oppførsel ble tatt tak i etter varselet ble sendt.

– Jeg er glad for at det kom tilbakemeldinger på at ting var blitt bedre og at vi har tatt tak. Det er godt å se, sier Fredrik Okkenhaug, som er daglig leder i Consto Anlegg Nord.

<-Fredrik Okkenhaug

Daglig leder i Consto Anlegg Nord.

Selskapet driver med anleggsarbeid på Melkøya og har leid inn mange av de polske arbeiderne gjennom bemanningsbyråer.

– Vi tok dette på aller høyeste alvor, og mye av det du leser [i varselet] er diskriminering og dårlig oppførsel fra ledere, sier han.

Samtidig er Consto tilbakeholdne med å konkludere på om det faktisk har forekommet diskriminering på Melkøya, og refererer konsekvent til punktene fremsatt i varselet som påstander.

– Er det riktig at det forekom diskriminering eller nedsettende omtale av utenlandske arbeidere på Melkøya?

– Det er det jo veldig vanskelig å svare på. Vår holdning er at vi skal behandle folk likt, enten det er nasjonalitet eller kjønn eller farge eller hva det skulle være. Men det er jo veldig mange individuelle opplevelser som gjør det litt vanskelig, sier Okkenhaug.

VG har intervjuet over 40 arbeidere i forbindelse med avisens undersøkelser av arbeidsforholdene på Melkøya.

• Noen av påstandene i varselet beskriver episoder VG ikke har kunnet verifisere. Det står i noen tilfeller ord mot ord, hvor de som er omtalt forklarer til VG at de hverken har sagt eller gjort det som påstås.
• Noen av episodene som beskrives, har VG kunnet verifisere, men hendelsen har vært tolket på ulike måter.
• En rekke kilder bekrefter episoder med nedsettende omtale av polske arbeidere.

VG har snakket med fem norske arbeidere på Melkøya som bekrefter tilfeller av diskriminering eller nedsettende omtale av utenlandske arbeidere.

De beskriver blant annet slengbemerkninger basert på stereotype forestillinger om polske arbeidere og at polske arbeidere behandles som annenrangs. En av de norske arbeiderne mener også at dette ble bagatellisert da han tok det opp med en leder.

Ingen av de norske arbeiderne ønsker å la seg sitere i avisen, fordi de frykter represalier ved å fortelle åpent om dette.

Fikk klær med nummer

Et eksempel på episoder som har vært tolket ulikt, er at de innleide arbeiderne, som i hovedsak er polske, fikk klær med nummer på, heller enn navneskilt.

– Jeg sa til ledelsen at vi har den historien vi har,Polen var åstedet for de mest omfattende massedrapene på jøder, signøyere, homofile, opposisjonelle og psykisk syke under andre verdenskrig. Fangene i konsentrasjonsleirene fikk nummer tatovert på armene. Tre millioner av de drepte var polakker. som polakker, og at ikke alle var komfortable med nummer på klærne, forteller Wojtek Gross, som var en av initiativtagerne til varselet.

Forklaringen arbeiderne fikk, var at dette var en praktisk avgjørelse. Ulike skift byttet å bruke klærne, og nummer gjorde det letter å finne dem igjen etter vasking.

Gross forteller at han spurte om de kunne skrive navnene sine med tusj, men fikk til svar at det var for mange polakker som hadde like navn.

– De sa at det for eksempel var fem Tomek. Ja, men vi har etternavn også, sier Gross.

I dag er Gross flyttet bort fra Melkøya-prosjektet.

Wojtek Gross (nummer to fra venstre) og kollegaer på Melkøya, sommeren 2024. Foto: Privat

Eksperter VG har intervjuet, peker også på noe de mener kan utgjøre strukturell diskrimineringBetyr diskriminering som ikke er bevisst, men som kan forklares av kulturelle normer, måten en organisasjon er bygd opp på eller større samfunnsstrukturer. Et eksempel vil være hvordan studier peker på at kvinner får lavere straffer enn menn for sammenlignbare forbrytelser.:

Den største gruppen utenlandske arbeidere på Melkøya er fra Polen.

De er i hovedsak ikke ansatt av Equinor. I stedet er de hyret inn på bunnen av en lang kjede av underleverandørerSelskaper som er ansatt av et hovedselskap for å utføre spesifikke oppgaver eller tjenester som en del av et større prosjekt. .

Kritikere av denne ordningen mener den gjør arbeidsplasser mindre trygge for dem på bunnen av kjeden.

De innleide har ofte korte kontrakter som fornyes fra gang til gang – og kan enkelt byttes ut med noen andre.

Det kan gjøre det vanskeligere både å si ifra og å bli hørt, argumenterte yrkeshygienikerEn ekspert som jobber med å identifisere og kontrollere helserisikoer på arbeidsplassen, som kjemiske, fysiske eller biologiske farer. Halvor Erikstein i VG onsdag. Han har jobbet med sikkerhet innen olje og gass i 38 år.

Blant annet ba de polske arbeiderne flere ganger om flere og bedre vernemasker, uten å få dette, ifølge rapporter VG har fått tilgang til.

En struktur med kjeder av underleverandører kan være farlig når arbeidere blir syke og en ukjent, mystisk gass mistenkes å stå bak, mener Hans Thore Smedbold.

Han er leder i Norsk Yrkeshygienisk forening, som blant annet jobber med å redusere faren for kjemiske helseskader på arbeidsplassen.

– Resultatet blir en pulverisering av ansvaretNår ansvaret er delt opp mellom mange parter, slik at det blir uklart hvem som egentlig har ansvaret for noe. – juridisk, faglig og etisk, sier Smedbold.

<-Hans Thore Smedbold

Leder i NYF og universitetslektor på NTNU.

– Jeg mener det er rom for å kunne si at utenlandspendlere som jobber i bemanningsforetak som håndverker innen bygg og anlegg, er en gruppe som utsettes for strukturell diskriminering, sier Smedbold.

Equinor: Skal granskes

VG har forelagt Equinor innholdet i denne artikkelen og blant annet spurt om det kan ha vært vanskeligere for de polske arbeiderne å bli hørt og tatt på alvor da de meldte fra om gasslukt og symptomer i fjor sommer?

Equinor har svart i en generell kommentar.

– Vi er kjent med at det har vært varslet om utfordringer med arbeidsmiljø og rapportering, og dette tar vi på stort alvor, skriver talsperson Ellen Maria Skjelbsæk i Equinor i en e-post til VG.

<-Ellen Maria Skjelsbæk

Talsperson i Equinor.

Hun sier Equinor har fulgt opp underleverandørenes jobb med arbeidsmiljøet. Blant tiltak nevner hun dialog med varslerne, trening av ledere, informasjonsmøter, og at fagforeningslederePersoner som leder en fagforening, som er en organisasjon som jobber for å beskytte arbeidstakernes rettigheter og interesser. og vernetjenestenEn gruppe eller avdeling i en bedrift som jobber med å sikre et trygt og sunt arbeidsmiljø for de ansatte. er tatt med på faste møter.

Skjelsbæk sier Equinor håndtering av rapporter om kritikkverdige forhold vil inngå i granskingene Equinor har satt i gang på Melkøya.

– Alle som jobber på Melkøya, kan rapportere om uønskede hendelser både til Equinor og leverandørene våre og det kan gjøres anonymt, uttaler Skjelsbæk.

Granskingen «vil vise om vi burde ha satt inn ytterligere tiltak eller oppfølging», forteller Skjelbæk.

– Funnene i granskingen vil bli offentlige, uttaler hun.