Ane lette overalt. Er fasttelefonen død?

Hallgeir Braastad / NRK

Ane Frederikke Bye (48) har to barn i barneskolealder.

– De har en klokketelefon, men den kan bare ringe noen få kontakter. Jeg vil at de skal være tilgjengelige for venner og familie, men ikke at de skal ha egen mobiltelefon, forklarer hun.

«Hvilke alternativer finnes?» spurte hun seg.

Hun kom fram til at hun ville ha en god, gammeldags fasttelefon – en telefon som ikke kunne tas med ut av huset, men som sto på sin egen plass i hjemmet.

Er du over en viss alder minnes også du det lille apparatet med ledning, og den smånervøse spenningen som fulgte med.

Hvem tok telefonen i dag?

Det å rekke å svare mens den ennå ringte var høy prioritet i hjemmet. Men så fort man gikk ut døra, var man utilgjengelig.

Fasttelefonen ga ikke særlig rom for privatliv, og affærer og andre hemmeligheter var et helt annet sjansespill enn i dag.

– Det var en jungel å navigere i, sier Ane om forsøkene på å kjøpe seg en telefon type fast.

Det er flere grunner til at fasttelefonen ikke lenger regjerer i de norske hjem.

Men er det virkelig umulig å få tak i om man ønsker seg det, slik som Ane?

Hundre år gamle kabler

På noen måter er svaret et klart ja.

For to år siden ble den aller siste telefonsamtalen over kobbernettet tatt.

Alle fasttelefoner var tidligere koblet til dette.

Moderniseringsdirektøren i Telenor, Arne Quist Christensen, forklarer hvorfor de la ned kobbernettet som gjorde fasttelefonen mulig:

Da moderne løsninger over fiber og mobil kom på markedet, valgte flere og flere bort kobberforbindelsen.

Til slutt hadde kobbernettet nesten ikke kunder igjen.

– Kobbernettet var over hundre år enkelte steder. Det maktet ikke å møte kundenes behov for fart, stabilitet og kapasitet, sier Christensen, og ramser opp flere grunner:

• Liten etterspørsel
• Kostbar infrastruktur
• Utdatert teknologi
• Mangel på nytt utstyr og utdatert kompetanse
• Høyt strømforbruk
• Mange feil

Den gamle fasttelefonen ble også ansett som en stor risiko for trygghet og beredskap.

I dag har mobil- og fibernett tatt over.

Vil dette altså si at en fasttelefon er umulig å oppdrive?

Og er det egentlig noen, utenom Ane, som vil ha det?

Nesten ingen som spør

– Vi har fortsatt noen få produkter som faller i kategorien fasttelefon, men vi selger nærmest ingenting av denne typen, sier kommunikasjonssjef for Elkjøp Nordic, Kristian Willanger.

– Vi selger veldig lite fasttelefoner. Halvparten av det vi solgte på samme tid i fjor, sier PR- og kommunikasjonssjef for Power i Norden, Silje Ensrud, som legger til at de «selger litt av en type bordtelefon til bedriftsmarkedet».

Heller ikke på Clas Ohlson rennes dørene ned av kunder som vil ha fasttelefon.

Men moderne versjoner er populære, som bordtelefoner med SIM-kort som kobles til mobilnett.

– Vi ser at kundene setter pris på at det er en mobiltelefon som er like enkel å bruke som en fasttelefon, sier Wahl i Clas Ohlson.

For det finnes noen løsninger, selv etter at kobbernettet er nedlagt.

Christensen i Telenor forklarer at IP-telefoni er det som mest likner fasttelefonen i dag.

– Med et bredbånd kan du ha et telefonapparat som til forveksling ser ut som en gammel fasttelefon.

Men leverandører av IP-telefoni er det ikke mange av:

– Dagens løsning er derfor litt mer sammensatt, og nesten ingen gjør det slik. De aller fleste bruker en mobiltelefon som ser ut som en fasttelefon, men som ikke har en ledning inn i veggen, sier Christensen i Telenor.

Slik har telefonen også sett ut:

– Tror det kommer en motpol

Det er med andre ord svært vanskelig å skaffe seg en fasttelefon som bokstavelig talt sitter fast.

Ane Frederikke Bye på Marienlyst så seg derfor nødt til å bite i mobiltelefon-eplet.

Hallgeir Braastad / NRK

– Jeg endte opp med å kjøpe en Doro-telefon

– Med den kan vi sende SMS, MMS og ringe.

Hallgeir Braastad / NRK

Familiens nye tilskudd har fått sin faste plass på et sidebord i stuen.

Ane sier at hun savner kobbertelefonen, som var uten mulighet for internett og kamera.

Hallgeir Braastad / NRK

– En trådløs hjemmetelefon hadde vært fint.

– Denne her kan man ta med seg ut av huset. Men det har jeg ikke tenkt å fortelle barna ennå.

Ane er ikke bare nostalgisk.

Bak jakten på fasttelefonen ligger en dyp uro.

I fjor lanserte regjeringen et mål om at Norge skal være det mest digitaliserte landet i verden innen 2030.

– Det er en hel generasjon som ikke har blitt skjermet, sier Ane, og trekker frem bruken av nettbrett og kunstig intelligens i skolen.

– Det å lese ansiktsuttrykk og å ha samtaler er så viktig for mennesker. Om vi mister en generasjon fra dette, så er vi på feil vei, mener hun.

«Derfor ønsker jeg å ta disse bevisste valgene, for at barna mine skal få en ordentlig barndom»

Foto: Hallgeir Braastad / NRK

Foto: Hallgeir Braastad / NRK

Hun tror at kommer en motpol, og at det er flere som tenker og vil det samme som henne.

– Det er veldig bra at det er kommet mobilforbud på skolene, og at myndighetene har mer fokus på forskning, sier hun.

Hjemme har Ane tatt flere grep for å oppfordre til skjermfrie aktiviteter:

Stirrer i mobilen til øya svir

Tilbake til apparatet som på få år nærmest er sporløst forsvunnet ut av alle hjem.

Fasttelefonen, hjemmetelefon. Eller hustelefon?

Kjært barn har mange navn.

Men vet dagens barn navnet?

– Jeg har sett det i bruktbutikker. Og på TV.

– Men jeg vet ikke hvordan man bruker den.

Ingrid Cogorno / NRK

12-åringene på Nordpolen skole i Oslo har aldri brukt fasttelefon før.

Men de har sett lignende apparater på Colorline-båten, hoteller og hos besteforeldre.

Alle i klasserommet har derimot sin egen mobiltelefon.

Flere sier at de er litt avhengig av den.

– Jeg synes det er vanskelig når jeg snakker med jentene i klassen, jeg føler jeg går glipp av noe om jeg legger vekk mobilen. Noen ganger får jeg vondt i øynene fordi jeg har sett på telefonen så lenge, sier Adanna.

Klassekamerater slenger seg på:

– Jeg sjekker ofte om jeg har fått noen meldinger.

– Og for å passe på snapstreak.

Takket være tidløs populærkultur, som TV-seriene «Friends», «The Simpsons» og «Sex og singelliv», holdes fasttelefonens minne likevel ved live, også for de yngste.

iPhone har til og med en egen emoji for sin forgjenger: ☎️

Men selv om det kan være slitsomt med konstante varslinger, ønsker ikke elevene seg tilbake til gamle dager:

– Jeg liker moderne telefoner mer, sier én.

– Det er jo mer praktisk enn en hustelefon. For da kan man ringe når man er ute, sier en annen.

– Ja, hvis man har gått seg vill så kan man ringe noen man kjenner. Eller hvis man blir kidnappet, sier en tredje.

Tror ikke på et comeback

Skoleelevene kan sannsynligvis klamre seg til mobiltelefonen i all fremtid.

Tallet over viser hvor stor andel av befolkningen som eier eller disponerer en mobiltelefon.

Det høye tallet har holdt seg stabilt siden 2013, viser statistikk fra SSB.

– Når har du egentlig behov for en fasttelefon hvis du har en mobiltelefon? Det skjer svært sjelden, sier Roger Roger Markussen i Nkom.

Han understreker at det er svært få som benytter fasttelefon, selv via bredbåndsløsninger.

Men for bedrifter stiller det seg noe annerledes.

– Der er det fremdeles ganske vanlig å ha en fasttelefon via bredbånd stående på kontorer og i resepsjoner.

Markussen tror ikke at vi vil se en oppblomstring av fasttelefonen.

– Samtidig er det interessant å merke seg at bekymringen for skjermbruk, spesielt blant barn, kan skape et behov for enklere løsninger.

Han skisserer den samme løsningen som Ane landet på for sitt hjem:

– Kanskje enkle mobiltelefoner, som kun kan brukes til å ringe, vil bli et attraktivt alternativ for familier som ønsker å redusere skjermtiden, samtidig som de dekker behovet fasttelefonen oppfylte.

Og nettopp det er det en del som peker mot.

Både Power, Elkjøp og Clas Ohlson melder om et oppsving for de såkalte «dumme telefonene», uten apper og nettilgang.

– «Dumme» telefoner er overraskende populære, sier Kristian Willanger i Elkjøp.

I fjor solgte kjeden rundt 20.000 tastetelefoner i Norge.

Det er eldre som driver et stabilt salg, men kjeden ser også en dreining mot yngre målgrupper.

Han tror at mediedekning, strengere regler for mobilbruk i skolen og økt fokus på emnet generelt i samfunnet, vil øke interessen for denne typen telefoner ytterligere.

Jakten fortsetter

Ane fant ikke det hun egentlig ville ha, for fasttelefonen er på mange måter død.

Spørsmålet er om en ny versjon kommer til å stå opp fra graven.

Mye tyder på at den kanskje allerede har en stortå ute av kisten.

For Ane og familien tok det tid å finne en god nok løsning.

Og bare kort tid etter at telefonen var på plass, meldte en ny utfordring seg.

– Jeg vil ha en analog telefon- og adressebok. Men de få jeg finner har ikke det norske alfabetet, de slutter på Z, sukker hun.

En ny leteaksjon er dermed i gang.