– Andre verdenskrig har fortsatt en spesiell plass i norsk historiebevissthet

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

Professor Øystein Sørensen har fylt 70 år og kan se tilbake på en innholdsrik karriere som forsker og underviser på Universitetet i Oslo. (Foto: UiO)

Han forsker på totalitære og voldelige ideologier. I dag er forskningen hans om ytre høyre og ekstremisme skremmende aktuell.

Ytre høyre på fremmarsj, kriger basert på voldelig ideologi og det noen mener er en fascist som kommende president i USA. 

I slike usikre tider – kan vi lære noe av historien? 

– Vi bør nok lære av historien, men det er noen men der, sier Øystein Sørensen.

Historikeren har viet karrieren til å studere totalitær og ekstremistisk ideologi, nasjonalisme og andre verdenskrig. 

På spørsmålet om hvordan trusler fra ytre høyre kan utspille seg fremover, trekker han frem to svært ulike historiske eksempler:

– Da Det norske Arbeiderparti fikk 31,6 prosent av stemmene ved valget i 1918, var de et revolusjonært klassekampparti. Hadde de fått viljen sin, er det ikke sikkert det hadde gått så mye bedre her enn i Sovjet-Russland.

Men i stedet føyde partiet seg. Og fra midten av 1930-årene hadde de lagt av seg den revolusjonære viljen. De var blitt en del av det vanlige norske demokratiet. 

Det motsatte utspilte seg i Italia på 1920-tallet og i Tyskland på 1930-tallet.

– Det var mange som trodde at hvis de ekstreme bråkebøttene Mussolini og Hitler fikk ansvar, ville de bli bakt inn i og kontrollert av systemet. De tok grundig feil.

Fascinert av totalitære ideologier 

Da Øystein Sørensen var ung, var mange norske historikere interesserte i sosiale forhold og arbeiderhistorie. Selv ville han studere ideer. 

Og det er særlig totalitær ideologi, som fascisme, nazisme og marxisme som har fascinert forskeren.

– Disse ideologiene har hatt så inngripende virkning på så mange og er ansvarlige for mange millioner menneskeliv som er drept i statlig terror eller kriger, sier Sørensen.

Han har vært opptatt av å forstå hvorfor de har så stor appell. Han mener det er noen tydelige forklaringer: 

– De er revolusjonære og vil forkaste det bestående. De har løsningen på alle problemer, ikke bare i samfunnet, men også for den enkeltes personlige problemer. I tillegg tilbyr de et fellesskap og en mening med livet.

Kanskje har politiske ideologier blitt et substitutt for religion i en moderne verden. 

– I hvert fall i Europa i det 20. århundret. 

På spørsmålet om hva som er god beredskap mot de appellerende totalitære ideologiene, finner ikke Sørensen helt entydige svar.

– Men en historisk erfaring er at demokratiet forutsetter sterke, stabile institusjoner. Og det forutsetter også at det er en demokratisk bevissthet. 

Hva hvis historien tok en annen retning? 

De fleste historikere vil dokumentere og forstå hva som faktisk har foregått i fortida. Øystein Sørensen har også drevet med det som kalles kontrafaktisk historieskriving. 

Det handler om å undersøke hvordan det kunne ha gått dersom for eksempel Hitler vant krigen. 

I dag mener han dette kunne vært nyttig for flere historikere. 

– Hver gang vi forklarer hvorfor noe skjedde, så forklarer vi samtidig, indirekte og implisitt, hvorfor ikke noe annet skjedde. Og hvis vi går nærmere inn i det som kunne skjedd i enkelte helt spesielle historiske situasjoner, da vil vi lære mer om og av historien. 

Et eksempel kan altså være dersom andre verdenskrig fikk et annet utfall og nazistene fikk kontrollere Europa. Eller man kan gå mer detaljert til verks.

– Ser man på tyske planer for angrepet på Norge 9. april 1940, så var det ikke noen forestillinger om at Norge ville gjøre væpnet motstand. Hva om det hadde gått mer som i Danmark? Hvis Blücher ikke var blitt senket i Drøbaksundet, da ville vel annen verdenskrig i Norge lignet på Danmark? 

Studerte krigens «skurker» 

Den gangen Sørensen begynte å studere andre verdenskrig, gikk han i dybden på Nasjonal Samling og Vidkun Quisling. Det ble ikke bare godt mottatt.

– Det var de som mente at man ikke skulle holde på med sånt. 

Han husker fortsatt da Gunnar «Kjakan» Sønsteby satt på første rad under prøveforelesningen hans i 1988. Temaet var forskningen om krigen i Norge. Sørensen tillot seg å kritisere det som var gjort så langt.

– Han så ikke direkte fornøyd ut, nei.

Selv mente Sørensen at «skurkene» fra andre verdenskrig var blitt for overfladisk behandlet i forskningen. Han gravde under overflaten og fant konflikter mellom nasjonalistiske og såkalte pangermanske krefter i den norske NS-bevegelsen. 

– Det førte til store indre konflikter om hvordan man skulle forholde seg til Tyskland og tyskerne, hva slags status Norge skulle ha i forhold til Tyskland og om profilen til den norske nazismen, forteller Sørensen. 

Andre verdenskrig vekker fortsatt sterke følelser 

I 2018 ga Marte Michelet ut boka Hva visste hjemmefronten. Det utløste store debatter om og i Sørensens forskningsfelt. 

Han gir honnør til Michelet for å ha tatt opp tematikken om jødeforfølgelsen i Norge. Han roser også kritikerne for å ha gått hennes fremstilling etter i sømmene.

– Det kom mye historisk kunnskap ut av det.

Han mener også vi kan hente en annen, mer undervurdert lærdom fra Michelet-debatten.

– Noen ting kan vi positivt si at vi vet eller har god grunn til å tro. Andre ting må vi si at ja, her er det usikkert. Her sier de historiske kildene oss altfor lite til at vi kan være helt sikre på hva som har foregått eller hvem som har sagt hva til hvem. Og vi må også vite hva det er vi ikke kan vite. 

Debatten viste også det Sørensen selv har erfart etter flere tiår som forsker på temaet. 

– Jødeforfølgelsene, men også annen verdenskrig og norsk okkupasjonshistorie mer allment, er et veldig følelsesladd felt. Det er noe helt annet å mene noe og skrive noe om det enn å mene noe og skrive noe om borgerkrigene i Norge på 1100-tallet – ingen har følelser knyttet til birkebeinerne og baglerne.

I denne episoden av Universitetsplassen kommer du tett på Øystein Sørensen. Han snakker om sin karriere som historiker, om stadig voksende interesse for andre verdenskrig, om post fra Anders Behring Breivik, og om Donald Duck, med mer. Programleder er Mari Lilleslåtten. 

Lytt til episoden: