Ålegras dør ut i Oslofjorden: Kritiske for livet i havet

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk institutt for vannforskning - les mer.

I en ambisiøs miljøoperasjon er flere tusen ålegrasplanter flyttet fra trygg grunn i Asker og Bærum til røffere forhold lenger inn i fjorden. Her skal de gi nytt liv i hovedstadens marine økosystem.

Drøyt 3000 donorplanter fra Bærum skal bringe ålegrasengene tilbake innerst i Oslofjorden. (Foto: Janne Gitmark / NIVA)

– Ålegraset i indre Oslofjorden har behov for hjelp, sier NIVA-forsker og prosjektleder Kristina Øie Kvile. (Foto: NIVA)

NIVAs forskere og andre venner av Oslofjorden krysser nå fingrene for at planting av flere tusen ålegrasplanter skal danne levedyktige ålegrasenger innerst fjorden. 

Det vil i så fall bli de første på flere år innenfor hovedstadens grenser. 

Viktige leveområder for mange arter

– I dag har vi ingen etablerte ålegrasenger i Oslo kommune. Bærum og Asker kan vise til flere relativt store ålegrasenger, men her er det sørgelig lite, forteller NIVA-forsker og prosjektleder Kristina Øie Kvile.

Ålegrasplantene hentes fra områder i Bærum og i Asker. Deretter flyttes de til nye hjem i Oslos farvann, nærmere bestemt ved Gressholmen og i Frognerkilen. 

Miljøoperasjonen er en del av Oslo kommunes innsats for å forbedre miljøtilstanden i Oslofjorden.

Hardt presset plante

Forskerne vet ikke når de siste ålegrasengene ble borte innerst i fjorden. Det som imidlertid er sikkert, er at ålegraset er en viktig naturtype som vi gjerne skulle hatt mer av. De huser et rikt biologisk mangfold og står for en rekke økosystemtjenester.

Men ålegraset er hardt presset. Bare det siste tiåret har NIVAs forskere vist at et område på cirka 57.000 kvadratmeter med ålegras er gått tapt – og det bare i indre Oslofjord. 

Hele to av tre kartlagte ålegrasenger har fått redusert økologisk tilstand.

– Med tanke på hvor viktig ålegraset er for mange arter langs kysten, er dette svært dramatisk. Ålegraset i indre Oslofjorden har behov for hjelp, sier Kvile.

«Organdonasjon» for pasient Oslofjord

Oslofjorden har de siste årene ofte blitt omtalt som syk, i akutt behov for pustehjelp, og til og med som en pasient som ligger for døden. 

– Oslofjorden er ikke er død, men den trenger hjelp. Og naturrestaurering er én av flere ting som kan hjelpe fjorden på beina igjen, sier Kvile. 

Det finnes mange måter å restaurere natur på, forklarer NIVA-forskeren. Vi kan gjenopprette leveområder, eller skape nye leveområder for arter som har mistet det de har. 

Ett eksempel på et slik tiltak, er rett og slett transplantasjon. Det er ikke akkurat det samme som hos oss mennesker – men det er heller ikke så langt unna.

Vet hvor det nytter

Så hvordan fungerer denne miljøoperasjonen, egentlig? Hva må til for at vi skal få friske ålegrasenger tilbake innerst i Oslofjorden?

Som med oss mennesker, er det viktig med god kjennskap til pasienten, her fjorden. NIVAs forskere kjenner Oslofjorden som den erfarne fastlegen kjenner sin mangeårige pasient, og vet hva som er riktig behandling.

– Våre forskere vet hvor vi finner ålegras i dag, og hvordan tilstanden til ålegrasengene er. Slik kan vi identifisere mulige «donorenger». Vi vet også hvor vi kan finne områder som er best egnet for restaurering av ålegrasenger, og overvåke disse for å se om det er vellykket. Dessuten har vi dykkere som kan utføre arbeidet trygt, sier Kvile.

I en fersk rapport, laget på oppdrag fra Oslo kommune, peker Kvile og hennes team på et knippe råd for at transplantasjon av ålegras skal ha størst sjanse for å lykkes. Se faktaboks nederst i denne saken.

Vellykket generalprøve

Årets utplanting ved Gressholmen og i Frognerkilen kommer som en oppgradering av et vellykket pilotprosjekt på de samme stedene i 2022. Kvile ser derfor positivt også på årets miljøoperasjon. 

Samtidig understreker hun at det ikke er en lett oppgave. 

– Generelt er det varierende suksess med slike restaureringstiltak. Studier tyder på at under halvparten av forsøkene er vellykkede, og det er få som har sett på hvordan engene holder seg over flere år, sier hun. 

Siden jo større, jo bedre gjelder for ålegrasengenes sjanser for å overleve, har Kvile god tro på at årets mer storskala transplantasjon skal danne levedyktige ålegrasenger. Særlig gjelder dette ved Gressholmen, hvor forholdene synes å ligge godt til rette. 

– I Frognerkilen har restaureringen på sin side vært mer utfordrende, blant annet på grunn av sultne svaner og synkende husbåter, sier Kvile, og viser til at flere båter har blitt etterlatt – og deretter sunket – i området de seneste årene.

Imidlertid skal noen nye planter få prøve seg i Frognerkilen i år også, for å undersøke om området likevel kan være egnet. 

– Det er ikke alltid mulig å restaurere en tapt ålegraseng. Derfor er det ekstremt viktig å beskytte de ålegrasengene som er igjen, spesielt i nærheten av områder hvor ålegraset er i tilbakegang, avslutter NIVA-forskeren.