Aksjonær i kapitalismens høyborg

Foto: SPENCER PLATT / AFP / NTB

Hvordan er det å være en aktiv eier i et land som står midt i et såkalt «ESG backlash»?

E24s faste spaltister skriver jevnlig og gir uttrykk for sine egne holdninger.

Det amerikanske aksjemarkedet har bidratt til enorme verdier for Oljefondet. Vi har nå mer enn halvparten av investeringene våre i USA. Men hvordan følger vi opp investeringene som en stor aksjonær i USA?

Denne uken flytter jeg hjem etter et fantastisk år på Oljefondets kontor i New York. Det har vært utrolig spennende å oppleve den energien, farten og spenningen som finnes ikke bare i selve byen, men også i finansmarkedet. Her skal folk tjene penger!

Og det skal også våre rundt 100 ansatte på New York-kontoret, hvor jeg sammen med flinke kolleger har jobbet med å få på plass et team for eierskapsarbeidet vårt i det amerikanske markedet.

ESG – Environmental, Social, Governmental – kan på godt norsk oppsummeres som et selskaps arbeid med bærekraft og selskapsstyring.

Men for rundt to år siden begynte uttrykket ESG backlash å figurere i offentligheten, først og fremst i USA, hvor motstand mot at investorer og selskaper skal jobbe med denne type spørsmål har vært økende.

Sjefen for investeringsgiganten Blackrock, Larry Fink, fortalte at han hadde sluttet å bruke det tre bokstavene. Til det er de for politisk sensitive i USA.

Selskapet McDonalds hadde tidligere en beskrivelse av sitt ESG-arbeid på nettsidene med tittelen «Our ESG approach», men endret det til «Our approach». Beskrivelsen av hva de gjør er likevel den samme.

Gjennom disse 12 månedene i USA har jeg hatt muligheten til å studere på nært hold hva ESG backlash faktisk er, og hvilke konsekvenser det har og kan ha for arbeidet vårt.

Som en stor investor i det amerikanske markedet har Oljefondet god tilgang til selskapene. Vi snakker med styremedlemmer og ledelsen om selskapenes strategi og virksomhet. Dette er også en mulighet for oss til å påvirke selskapene. I selskapsdialogen kan vi ta opp temaer som nettopp er omfattet av ESG-begrepet, som å diskutere hvordan selskaper kan sette seg netto nullmål og ha tydelige planer for hvordan de skal nå dette.

Gjennom dialogen med selskapene har vi erfart at ESG backlash først og fremst er politisk og foregår i det offentlige ordskiftet.

Når vi ser hva selskapene faktisk gjør, så fortsetter de arbeidet med bærekraft. De gjør store investeringer i fornybar energi, avkarbonisering om mer miljøvennlige prosesser, og mange setter seg ambisiøse mål. De snakker bare ikke like mye om det.

I tillegg til klima, er mangfold og inkludering, gjerne kalt DEI (Diversity, Equity and Inclusion) et tema som faller inn under ESG. Her er «backlashet» mer reelt også i handling. Mens klima og miljø i større grad sees på som upolitisk, er mangfold, inkludering og identitet definitivt ikke det. I USA er det i høyeste grad et politisk betent spørsmål.

Det holder å nevne ordet «woke». Derfor ser vi også i større grad at selskapene går tilbake på en del standpunkter og arbeid rundt dette.

Men heller ikke her er bildet helt entydig. Mens selskapet Walmart tidligere hadde en Chief Diversity Officer, har denne tittelen nå blitt omdøpt til Chief Belonging Officer, og de bruker ikke lenger ordene DEI offentlig. De fleste amerikanske selskaper fortsetter imidlertid i stor grad som før. De er fortsatt opptatt av å bygge selskapskultur og ta vare på humankapital.

Det er derfor fristende å hevde at ESG backlash er mest ord og mindre handling for selskapene vi er investert i. Men det er fullt mulig at dette bildet vil endre seg fremover.

Vi ser at mange av de store amerikanske investorene har blitt mer forsiktige når det kommer til ESG og spesielt klimaspørsmål.

I Oljefondet fortsetter vi jobben med å påvirke selskapene vi eier. Vi fortsetter å ta opp spørsmål som kan påvirke selskapenes langsiktige inntjening. Vi fortsetter å være en tydelig stemme, også i det amerikanske markedet. For oss er ikke klima og bærekraft politikk, men en finansiell risiko og mulighet, også i USA.

Dette er E24s faste spaltister

Alle spaltene kan leses her.

• 

  Sophia Adampour

  Sophia Adampour er grunnlegger av teknologihuben Verse. Skriver først og fremst om teknologi.

• 

  Ine Marie Eriksen Søreide

  Leder i Stortingets utenriks- og forsvarskomité (Høyre). Tidligere forsvarsminister og utenriksminister.

• 

  Carine Smith Ihenacho

  Direktør for eierskap og etterlevelse, Norges Bank Investment Management, populært kalt Oljefondet.

• 

  Espen Barth Eide

  Utenriksminister (Ap). Tidligere klima- og miljøminister.

• 

  Ishita Barua

  Lege med PhD i KI i medisin, forfatter og gründer i Livv Health

• 

  Asle Toje

  Utenrikspolitisk kommentator og forsker.

• 

  Mathias Fischer

  Daglig leder i Initiativ Vest. Tidligere journalist og politiker.

• 

  Lina Strandvåg Nagell

  Leder for Prosjekter og EU-Politikk ved Bellonas Brussel-kontor. Skriver spalten Fra Brussel om hva som skjer i unionen.

• 

  George Riekeles

  Assisterende direktør ved den Brussel-baserte tenketanken European Policy Center (EPC). Før dette var han blant annet diplomatisk rådgiver for EUs sjefforhandler under Brexit. Skriver spalten Fra Brussel om hva som skjer i unionen.

• 

  Johan Andresen

  Styreleder og investor i Ferd-konsernet, med et ekstra engasjement for sosialt entreprenørskap.

• 

  Bettina Banoun

  Advokat, dr.juris. og partner i Wiersholm. Også medlem av Skatteutvalget.