Aker BP-sjefen i hemmelig brev: «Tiltagende og alvorlige konsekvenser»

1 month ago 11

Denne uken sitter klimaorganisasjonene og staten i et rettsoppgjør.

Borgarting lagmannsrett skal vurdere om prosessen med å bygge ut tre oljeprosjekter skal stoppes, til de har avgjort om byggetillatelsene var gitt i tråd med loven.

To av prosjektene, giganten Yggdrasil og vesentlig mindre Tyrving, bygges ut og driftes av Aker BP.

I dag er sjefen, administrerende direktør Karl Johnny Hersvik, kalt inn som vitne av staten. Han svarte blant annet på spørsmål om et brev han sendte til Energidepartementet, 3. mars.

Brevet ble unntatt offentlighet av Energidepartementet.

Hva er klimasøksmålet?

Klimasøksmålet er en rettssak der miljøorganisasjonene Greenpeace og Natur og Ungdom har saksøkt den norske staten for å ha gitt ulovlige tillatelser til å utvinne olje fra tre spesifikke oljefelt: Breidablikk, Tyrving og Yggdrasil. De mener at staten ikke har vurdert de globale klimavirkningene av disse prosjektene og at de derfor er ugyldige. Klimaorganisasjonene fikk medhold i Oslo tingrett i januar i år. Staten har anket dommen.

Hvem er partene i klimasøksmålet?

Partene i klimasøksmålet er miljøorganisasjonene Greenpeace og Natur og Ungdom på den ene siden, og den norske staten, representert ved Energidepartementet, på den andre siden.

Hvorfor saksøker Greenpeace og Natur og Ungdom staten?

Greenpeace og Natur og Ungdom saksøker staten fordi de mener at tillatelsene til å utvinne olje fra de tre oljefeltene ble gitt uten å vurdere de globale klimavirkningene. Dette mener de er i strid med både norsk lov, EU-lov og internasjonale avtaler som Norge har forpliktet seg til.

Mens partene gjorde seg klare til å møtes i retten denne våren, sendte Aker-sjefen et skriv til Energidepartementet.

Brevet ble unntatt offentlighet, men VG kjenner til innholdet. Hersvik har selv signert det, og han varslet om alvorlige konsekvenser dersom Borgarting lagmannsrett ikke grep inn.

Da brevet ble sendt i mars, var staten under et forbud mot å gi Aker BP de tillatelsene de trengte for å bygge ut oljeprosjektene. Dette forbudet, kalt en midlertidig forføyning, skulle lagmannsretten vurdere.

– Dersom midlertidig forføyning ikke blir løftet, vil det få tiltagende og store konsekvenser for Aker BPs kontrakter, skev Hersvik.

De første konsekvensene ville merkes innen kort tid, og etter hvert ville de kunne bli «alvorlige og irreversible» ifølge Aker-sjefen.

«Permittert eller oppsagt»

– Det vil raskt tvinge frem en situasjon hvor begge prosjektene vil få problemer med fremdrift. Det lar seg ikke gjøre å pause et så stort antall leverandører og kontraktører, står det i brevet.

Han varslet oppsigelser og permitteringer, dersom prosjektene ikke fikk gå videre.

– Det er forventet at utsettelse av prosjektene Tyrving og Yggdrasil vil medføre at personell på verft blir permittert eller oppsagt. Det kan bli krevende å starte opp igjen på et senere tidspunkt, når det ikke er nødvendig bemanning i markedet, står det i brevet.

Dette brevet sendte Energidepartementet inn til lagmannsretten, som senere valgte å sette til side forbudet.

Lagmannsretten skrev i sin kjennelse at de ikke ville ta stilling til innholdet, men at det heller ville bli en del av vitneførselen i retten.

I retten i dag forklarer avdelingsleder Gaute Erichsen i Energidepartementet at de hadde et møte med Aker BP, før de sendte inn et skriv om konsekvensene av den midlertidige forføyningen.

– Ikke lett å starte opp igjen

Karl Johnny Hersvik svarte VG på noen spørsmål om brevet etter at han var ferdig i retten.

– Våre diskusjoner om dette temaet har vært konsistent og er godt dokumentert i det dokumentet som jeg nå har vitnet om i lagmannsretten.

– Hva sa du om det da?

– Jeg sa at en midleritidg forføyning som medfører at vi ikke får tillatelser til videre framdrift vil etter all sannsynlighet medføre at prosjektet vil måtte stoppe, med uoverstigelige konsekvenser.

– Hva betyr det?

– Det betyr at det rett og slett ikke er lett å starte opp igjen.

– Var det snakk om oppsigelser og permitteringer?

– Det kan bli konsekvensen for leverandørene, sier Hersvik til VG, før intervjuet blir avbrutt.

Tyrving hastet mest

Prosjektet Tyrving skulle opprinnelig bli ferdig i begynnelsen av 2025. I løpet av året har Aker opplyst at prosjektet hadde god fremdrift og kunne gå i gang foran tidsskjemaet.

Etter at Borgarting lagmannsrett valgte å sette forbudet til side, fikk Aker BP de godkjennelsene de trengte fra staten. Dermed kunne de fortsette utbyggingen.

Denne uken gikk Tyrving i produksjon, halvannet døgn før rettssaken startet. Det var rundt et halvt år foran den opprinnelige planen, i første kvartal 2025.

– Dette følger helt normal praksis når vi gjennomfører prosjektene. Da starter vi opp feltene når vi er klare, sier Hersvik til VG.

Tyrving består av funn som er knyttet til plattformen Alfheim. Produksjonen startet denne uken.

Klimasøksmålet handler om tre oljeprosjekter, som saksøkerne Greenpeace og Natur og Ungdom mener aldri skulle vært godkjent. De hevder staten ikke fikk undersøkt konsekvensene de ville få for klima, før de ga grønt lys til å bygge ut Breidablikk, Tyrving og Yggdrasil.

Det er Equinor som drifter prosjektet Breidablikk, som også gikk i produksjon kort tid før klimasøksmålet kom i tingretten.

Nå skal Borgarting vurdere om forbudet igjen skal gjelde, men det er bare Yggdrasil som fortsatt bygges ut.

Aker BP er hovedeier og drifter Yggdrasil, med Equinor som medeier. Det er det desidert største av prosjektene. Ifølge brevet fra Aker, innebærer det kontrakter for 80 milliarder kroner i Norge og 150.000 årsverk.

Yggdrasil består av flere oljefunn, og innebærer også en utbygging av eksportrør for olje og gass. I tillegg bygges det ut kraftliner for strøm fra land.

Read Entire Article