AI som leser tankene dine

Elon Musk sitt selskap, Neuralink, er ledende innen hjerneimplantat som gjør det mulig å bruke tankene til å gjøre ulike kommandoer. Her er Musk ved siden av et av Neuralinks roboter. Foto: AFP / NTB

Kappløpet om nevroteknologi med bruk av AI er i gang.

E24s faste spaltister skriver jevnlig og gir uttrykk for sine egne holdninger.

Tidligere denne måneden fikk vi oppleve et historisk prisdryss til forskere innen kunstig intelligens (AI). To av årets Nobelpriser ble tildelt for forskning som har lagt grunnlaget for fremveksten av AI. Disse Nobelprisene ble riktignok utdelt i fagfeltene fysikk og kjemi, men mange av de største og mest betydningsfulle gevinstene vi forventer å se med bruk av AI, vil antagelig materialisere seg i fagfeltene medisin og livsvitenskap, altså i helsesektoren.

Der nobelprisvinner Geoffrey Hinton sin forskning på nevrale nettverk var inspirert av hjernens oppbygning og funksjon, ser vi i dag en fascinerende utvikling der AI bidrar til mer sømløs kommunikasjon via en digital bro mellom hjernen og datamaskiner.

I løpet av de siste årene har disse verktøyene som kalles hjerne-datamaskin- grensesnitt (på engelsk kalt brain-computer-interface) blitt stadig bedre, og i fjor kåret det anerkjente tidsskriftet Nature disse hjerne-datamaskin-grensesnittene til årets teknologi.

Geoffrey Hinton fikk nylig Nobelprisen for sin forskning på nevrale nettverk. Foto: Mark Blinch / Reuters / NTB

Mye av disse verktøyenes fremgang i presisjon og effektivitet, kan vi takke AI for.

Ved hjelp av AI-modeller som i sanntid analyserer og tolker hjernesignaler, vet vi i dag mer om hvilke nervesignaler som stimulerer og er assosiert med motoriske bevegelser, sensoriske opplevelser eller andre spesifikke oppgaver og kommandoer i kroppen.

I dag er det mulig for et menneske å få implantert disse hjerne-datamaskin-grensesnittene i hjernen og deretter bruke tankene til å gjøre ulike kommandoer, enten det er å bevege bena og få gangfunksjonen tilbake, slik en ryggmargsskadet pasient fikk i fjor etter 12 år i rullestol, eller det å bruke ren tankekraft til å kontrollere en datamaskin eller smarttelefon.

Det siste utførte amerikanske Noland Arbaugh, som er lam fra skuldrene og ned, da han på direktesendt TV i mai i år flyttet sjakkbrikker og spilte av musikk på en datamaskin kun ved å bruke tankene sine.

Aktøren bak hjerneimplantatene som ble operert inn via robotkirurgi er Elon Musk sitt selskap, Neuralink. De fikk i fjor grønt lys
av FDA (U.S. Food and Drug Administration) som er det amerikanske mat- og legemiddelverket, til å gå i gang med kliniske studier på mennesker, og amerikanske Arbaugh var første pasient som ble operert i januar i år.

Siden har selskapet gått ut med flere oppdateringer om deres hjerne-datamaskin- grensesnitt.

I forrige måned annonserte Neuralink at hjerneimplantatet deres, Blindsight, er blitt utpekt som «breaktrough device» av FDA, dvs. et medisinsk produkt ansett for å være så lovende at det potensielt kan oppnå raskere godkjenning i et regulatorisk løp.

I et innlegg på X forklarer Elon Musk at Blindsight-verktøyet kan gi synet tilbake til de som har mistet det på begge øyne, de som er født blinde eller har skadet synsnerven, forutsatt at synssenteret i hjernen er intakt. Neuralink har ennå ikke gått ut med en mer utdypende forklaring av hvordan verktøyet fungerer, men typisk virker slike implantater ved at de sender digitale signaler til synssenteret i hjernen på samme måte som øynene normalt ville gjort.

Men hva ønsker egentlig Elon Musk og Neuralink oppnå med denne teknologien? På selskapets hjemmesider står det at de på sikt ønsker å koble hjerneimplantater og AI til alle deler av hjernen.

Men flere aktører påpeker de store farene med teknologien og potensialet for misbruk.

For hva skjer hvis en person bruker hjerneimplantat til å utføre en kriminell handling, er det da personen eller teknologien som har ansvaret? Og hva skjer hvis en person med implantat endrer viljen sin i siste øyeblikk, men implantatet allerede har igangsatt kommandoen?

For selv om nevroteknologi representerer et stort medisinsk potensial for pasienter med nevrologiske lidelser, utgjør det også en trussel mot grunnleggende menneskerettigheter som personvern.

Dette er teknologi som kan påvirke hjernen, tankene, følelsene og minnene våre – og dermed vår personlighet. Man er spesielt sårbar for at uvedkommende bruker teknologien til å «lese tanker», overvåke eller manipulere tanker – f.eks. som ledd i markedsføring. Og det mangler i dag regulering av ikke-medisinsk bruk av nevroteknologi både i Norge og i andre land.

UNESCO som er FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon, har de siste årene etterlyst regulering av fagområdet nevroteknologi som omfatter disse hjerne-datamaskin-grensesnittene. Derfor oppnevnte de i fjor et eget ekspertråd som skal komme med retningslinjer for etisk bruk av nevroteknologi innen 2025. Og det er gode nyheter, for kappløpet om nevroteknologi med bruk av AI har allerede startet.

Dette er E24s faste spaltister

Alle spaltene kan leses her.

• 

  Sophia Adampour

  Sophia Adampour er grunnlegger av teknologihuben Verse. Skriver først og fremst om teknologi.

• 

  Ine Marie Eriksen Søreide

  Leder i Stortingets utenriks- og forsvarskomité (Høyre). Tidligere forsvarsminister og utenriksminister.

• 

  Carine Smith Ihenacho

  Direktør for eierskap og etterlevelse, Norges Bank Investment Management, populært kalt Oljefondet.

• 

  Espen Barth Eide

  Utenriksminister (Ap). Tidligere klima- og miljøminister.

• 

  Ishita Barua

  Lege med PhD i AI i medisin, forfatter og gründer i Livv Health

• 

  Asle Toje

  Utenrikspolitisk kommentator og forsker.

• 

  Mathias Fischer

  Daglig leder i Initiativ Vest. Tidligere journalist og politiker.

• 

  Lina Strandvåg Nagell

  Leder for Prosjekter og EU-Politikk ved Bellonas Brussel-kontor. Skriver spalten Fra Brussel om hva som skjer i unionen.

• 

  George Riekeles

  Assisterende direktør ved den Brussel-baserte tenketanken European Policy Center (EPC). Før dette var han blant annet diplomatisk rådgiver for EUs sjefforhandler under Brexit. Skriver spalten Fra Brussel om hva som skjer i unionen.

• 

  Johan Andresen

  Styreleder og investor i Ferd-konsernet, med et ekstra engasjement for sosialt entreprenørskap.

• 

  Bettina Banoun

  Advokat, dr.juris. og partner i Wiersholm. Også medlem av Skatteutvalget.