Warning: session_start(): open(/home/nortodco/public_html/rss4/src/var/sessions/sess_d98e30f7bc5c2959718c4ca8990562bc, O_RDWR) failed: No space left on device (28) in /home/nortodco/public_html/rss4/src/bootstrap.php on line 59

Warning: session_start(): Failed to read session data: files (path: /home/nortodco/public_html/rss4/src/var/sessions) in /home/nortodco/public_html/rss4/src/bootstrap.php on line 59
AI-juks i skolen: – Flinkere til å «lure systemet» - NorwayToday

AI-juks i skolen: – Flinkere til å «lure systemet»

2 weeks ago 5

Lærere sier elever har blitt flinkere til å lure systemet. Nå mistenker de alle for AI-juks.

Torsdag 15. januar kl. 16:33

Mange elever bruker AI-verktøy som ChatGPT for å forbedre karakterene.
Lærere betegner det som en «krig mot AI» og sier de sliter med å vite hvem som jukser og ikke.
Utdanningsdirektoratet peker på både risiko og potensiale ved AI.

– Bruken av AI eskalerer, og lærerne har ikke sjans til å holde tritt, sier Anne Grønlie til VG.

Det fører til mer juks, hevder læreren.

Kollegene hennes forteller om elever som tar bilder av skoleoppgaver og laster dem opp til en chatbot, som oftest ChatGPT.

Andre har med seg to mobiler på prøver eller eksamen for å få tilgang til AI, eller bruker innebygde AI-verktøy på egen PC, selv når de ikke har lov eller internett er stengt.

Etter at en elev forsøkte å få AI-svar via en airpod i øret under en fagsamtale, sier Grønlie at hun har vært «i krig mot AI».

På Drammen vgs. utfordrer læreren elevene:

«Hvor mange har fått bedre karakter av å bruke AI?»

Noen hender opp i været.

«Eller, kjenner noen som har fått bedre karakter av å bruke AI?»

Flere hender opp i været.

Grønlie står med ryggen til elevene.

– Da er det kanskje større sjanse for at dere er ærlige, spøker hun.

Generativ AI

Generative AI-modeller trenes opp ved at de «mates» med store mengder data, for eksempel tekst og bilder.

Basert på dette, kan modellene skape nye bilder (generere betyr «å skape»).

Et av de mest kjente eksemplene på generativ AI, er chatboten ChatGPT, som ble lansert av selskapet Open AI i november 2022.

En chatbot er et dataprogram som er laget for å etterligne en samtale med et menneske.

Det brukes ofte i kundeservice, for å svare på enkle forespørsler.

Med tid er chatbots blitt mer utviklet, og på få år har teknologien endret seg raskt.

Dette gjelder også for ChatGPT, som nå kan svare på, og analysere stadig mer komplekse spørsmål og oppgaver, samt lage mer avansert innhold, i både tekst og bilde.

Kilde: Store Norske Leksikon, Store Norske Leksikon, Khrono.

– «Er det AI?»

– Det har jo alltid vært noen som har vært umotiverte, late, og har lett etter en snarvei, sier han, og legger til:

– Men dette er nytt. At vi må betrakte alle elevene med mistenksomhet.

Norsklærer Magne Gjerstad blar oppgitt i en bunke med eksempeltekster der han har «avdekket» AI-juks de siste årene.

Han deler både kontor og AI-frustrasjon med Anne Grønlie.

Det er starten på et nytt skolehalvår. Om noen dager får elevene karakterer fra høstsemesteret.

Men det å få en god besvarelse i rettebunken, fører ikke med seg de samme følelsene som før, sier Gjerstad.

– Før kunne jeg tenkte: «Oi, så bra dette var!» Jeg ble glad og tenkte at undervisningen min har virket. Men nå er min første tanke: «Er det AI?»

Rettearbeidet etter heldagsprøver har økt med 4–5 timer i uken, anslår de.

I starten var det lettere for lærerne å oppdage om noen hadde brukt ChatGPT til en skoleoppgave.

– Språkmodellen formulerte seg på en spesiell måte, og brukte ord og begreper de unge ikke skjønte selv, påpeker Grønlie.

Men i takt med at AI er «blitt smartere», har elevene blitt flinkere til å «lure systemet», hevder hun.

– De «ber chat» om å skrive som en 17-åring, eller å gjøre teksten enklere.

Av og til avslører vi dem ved at det bevisst er lagt inn «latterlige feil» i et ellers voksent og akademisk språk, sier Gjerstad.

– Men mange elever forstår også hvordan de skal klare å jukse uten at det er tydelig.

Det rammer resten av dem, sier Grønlie, og legger til:

– Det kan bli veldig urettferdig, for det er jo forstemmende for mange av elevene å se at de som bruker AI kanskje får bedre karakterer enn dem. Og det eneste vi lærerne kan gjøre, er å gå tilbake til å bruke penn og papir.

– Og hva er dumt med det?

– Noen har dysleksi, og trenger hjelpemidler. Og som elevene selv sier, så er de vant til pc, og det forventes at de bruker det i arbeidslivet, sier hun.

I en undersøkelse utført av Opinion for Utdanningsnytt i 2024, svarte seks av ti lærere ved videregående skoler i landet at de hadde tatt elever i å jukse med AI-hjelpemidler. Og i en digital verden er det lenge siden 2024.

Helt ærlig, hadde du falt for fristelsen å jukse med KI-verktøy?

aJa, så klartbJa, men jeg hadde fått dårlig samvittighetcNei, det er juks! dVet ikke

Skaper et skille mellom elevene

– Du kan til og med spørre «chat» hvordan du skal jukse. Det er veldig lett.

Ifølge VG3-elevene Kristiane Bjerregaard (18), Victoria Waterfield Skjold (18), Lamija Durakovic-Grønhaug (18) og Wiktor Sean Piotrowski (18), har AI gått fra å være «en ny greie» til å bli noe «alle» bruker, både elever og lærere, forteller de til VG.

Med ChatGPT kan elevene på få sekunder få utallige forslag på ulike virkemidler i et dikt.

– Eller du kan skrive inn hele oppgaveteksten og be om eksempler på hvordan du kan løse den. Og så kommer roboten med alt du ønsker av informasjon.

– Når går grensen til at det blir juks?

– Det er når hele oppgaven er AI-generert, og man ikke legger inn en innsats selv, samtykker elevene.

Men det finnes ingen måte å bevise at det faktisk er brukt AI, påpeker de.

– Det blir veldig vanskelig for læreren. Skal de anta at eleven lyver, eller skal de tro på eleven? sier Wiktor (18).

Avgangselevene vet om medelever som både har kommet unna med AI-juks, og andre som har blitt tatt for det.

I noen tilfeller er elever blitt anklaget for å bruke AI, selv når de ikke har gjort det.

Det opplevde Victoria Waterfield Skjold (18).

En lærer mente engelskoppgaven hennes var «for avansert» for å være en elevtekst, og hadde brukt et AI-program for å sjekke det, sier hun.

– Til slutt ble jeg trodd. Og jeg fikk en femmer. Men jeg vet ikke om det kunne ha blitt en sekser.

AI skaper et skille mellom elever som ønsker å jobbe og gjøre det bra på skolen, og dem som er umotiverte, tror Wictor (18).

– For noen kan det fungere som en enkel løsning. Og dersom oppgaven blir bedre med AI enn hva de kan få til på egen hånd, så kan flere tenke: «hvorfor skal jeg da lære noe?».

Kan bidra til læring

Brukes det på riktig måte, kan AI likevel fungere som et læringsverktøy, sier både avgangselevene og elever i toppidrettsklassen til Anne Grønlie.

Også Utdanningsdirektoratet (Udir) fremhever AIs potensial for tilpasset opplæring.

– Samtidig er det risiko for at AI gjør feil, og at elevene og lærerne ikke har nok kompetanse til å ta det i bruk. Det er viktig å variere vurderingsformer, legge vekt på de positive sidene ved AI, og unngå de negative, sier Øystein Nilsen, avdelingsdirektør for digitale tjenester, til VG.

Øystein Nilsen

Avdelingsdirektør for digitale tjenester i Udir

På lærerkontoret avviser de heller ikke at AI kan være nyttig i skolen.

– Men i vurdering må elevene klare å gjøre arbeidet på egen hånd. Ellers har man ikke lært noe av å bruke AI, sier norsklærer Magne Gjerstad.

Inntil videre tar lærerne kampen mot AI-juks «i egne hender», selv om det ikke alltid er trivelig.

Gjerstad og Grønlie forteller at de begge har strøket rundt ti elever hver, siden ChatGPT gjorde sitt inntog i skolen for litt over tre år siden.

Ønsker sikker nettleser

Elevene setter pris på at vi orker, påpeker norsklæreren, og legger til at de aller fleste ungdommene er motiverte, ønsker å lære og jobbe for gode karakterer.

– Det er kun et mindretall som ønsker disse «smutthullene». Det er for moralen til det store, gode flertallet at vi er nødt til å «slåss» på dette viset.

Grønlie vil at myndighetene hører på «de som er i klasserommet», og etterlyser blant annet en nasjonal, sikker nettløsning som hindrer bruk av AI under eksamen og prøver.

Dette har noen videregående skoler i dag, men ikke alle.

Ifølge Udir, er sikker nettleser tatt i bruk på eksamen, men kun i enkelte fag på videregående. Den skal gjelde for alle digitale eksamener innen 2027.

Slik håndterer fylkeskommunene AI

Det er variasjoner i hvordan de videregående skolene håndterer AI, skal vi tro fylkeskommunenes retningslinjer:

Noen av fylkeskommunene, som Agder og Oslo, har utviklet egne AI-chatbots.
Andre fylkeskommuner, deriblant Vestland, Akershus og Innlandet, bruker NDLAs prateroboter eller AI-assistentene Microsoft Copilot og Google Gemini.
Noen fylkeskommuner, deriblant Rogaland og Trøndelag, nevner spesifikt at ChatGPT ikke er godkjent for bruk i opplæringen, blant annet på grunn av hensyn til personvern.
Flere av fylkeskommunene, deriblant Telemark, Buskerud og Vestfold, Østfold, Troms, Møre og Romsdal har tilpasset og/eller supplert Udirs råd med informasjon knyttet til eksamen og vurderingssituasjoner, kritisk bruk av AI, og personvern.
Andre fylkeskommuner, Finnmark og Nordland, har ikke egne retningslinjer for AI.

VG har selv funnet frem til fylkeskommunenes retningslinjer for bruk av AI der disse ligger offentlig ute.

Noen av fylkeskommunene har sendt retningslinjene på e-post, etter forespørsel fra VG.

Forstår lærernes bekymring

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun sier til VG at hun forstår at lærerne er bekymret og ønsker mer statlig styring rundt AI.

Kari Nessa Nordtun

Kunnskapsminister

– Hvordan sikrer regjeringen at alle elever får lik opplæring og like muligheter når lærerne har ulike fremgangsmåter, og fylkeskommunene benytter ulike retningslinjer og AI-verktøy?

– Det er helt åpenbart at inntoget av AI utfordrer målet om lik opplæring og like muligheter, slik også innføring av annen teknologi gjør, fordi det er den enkelte skole og lærer som legger opp innholdet i undervisningen. Fylkeskommunene har ansvar for digitale systemer lokalt, men jeg har vært tydelig på at vi må hjelpe til nasjonalt.

På eksamen er all bruk av AI å betrakte som juks, og vi har allerede startet utrullingen av sikker nettleser, sier Nordtun, som sier hun vil be Udir vurdere behovet for en tilsvarende løsning for alle skoler, til bruk i klasserommet.

Hun viser til at Udir har utarbeidet råd om hvordan skolene skal forholde seg til AI, og at disse oppdateres jevnlig.

Udirs råd om AI i skolen

Løft frem relevante områder i læreplanverket. For eksempel personvern, kildekritikk og opphavsrett.
Skolen og læreren vurderer når AI er relevant å bruke, ut fra mål og innhold i læreplanene. Læreren er den pedagogiske lederen i klasserommet, som legger til rette for gode læringsprosesser.
Legg vekt på variasjon i opplæring og vurdering. Utforsk tilnærminger som gir læreren trygghet på at det er elevens egen kompetanse som blir vurdert.
Snakk med elevene om hva AI er, hvilke muligheter teknologien gir, men også hvilke farer den bringer med seg. Utforsk gode arbeidsprosesser og læringsformer sammen.
Ha dialog med foresatte om digital praksis og bruk av AI-verktøy på skolen og hjemme.
Bruk profesjonelle læringsfellesskap for å dele kunnskap, og samarbeide om komplekse utfordringer som det er vanskelig å møte alene. Skoleeier og skoleleder må prioritere utvikling av profesjonsfaglig digital kompetanse.
Skap en kultur for utprøving og evaluering av pedagogisk praksis.
Bruk sikre løsninger som er godkjent og personvernvurdert av skoleeier
Ta hensyn til elevenes alder og modenhet, og vis særlig forsiktighet overfor yngre barn. Benytt de tekniske mulighetene som finnes til å tilpasse verktøyene for best mulig pedagogisk bruk.

Udir har også utformet en kompetansepakke om AI til skolene.

Rådene har ulik relevans for skoleeier, skoleleder, lærer og foresatte, påpeker Udir, som også legger til at bruk av AI i skolen må basere seg på lokale juridiske, etiske og pedagogiske vurderinger.

Kilde: Udir.

Publisert: 15.01.26 kl. 16:23Oppdatert: 15.01.26 kl. 16:33

Read Entire Article