Advarer mot «grå svane»: – Må trå varsomt

I motsetning til en svart svane, er en grå svane synlig for alle. En av dem kan lure i rentemarkedet, tror forvalter.

TURBULENT: Det amerikanske aksjemarkedet har falt 4,5 prosent siden nyttår. Her fra New York-børsen. Foto: CHARLY TRIBALLEAU / AFP / NTB

Amerikanske kredittmarkeder har priset inn en mye lavere sjanse for resesjonresesjonNedgang i økonomien til et land enn aksjemarkedene gjør, ifølge Bloomberg.

Nyhetsbyrået skriver at storbanken JP Morgans modell har priset inn 33 prosent sannsynlighet for resesjon i USA, mens kredittmarkedets prising ligger mellom 9 og 12 prosent.

– Jeg har hørt det beskrevet som en «grå svane»-risiko i markedet, noe som virker passende for meg. Vi vet ikke nøyaktig hva som kan utløse et salgspress, men vi må trå varsomt, sier Chris Ellis, porteføljeforvalter for høyrenteobligasjonerhøyrenteobligasjonerEn obligasjon er et gjeldsbrev man kan investere i og som beviser at du har lånt ut penger. Som investor får du renter på beløpet. Såkalte høyrenteobligasjoner beskriver obligasjoner som er utstedt av selskaper med middels eller lav kredittverdighet. De gir høyere rente, men er også mer risikofylte. hos Axa Investment Managers i London.

I motsetning til en svart svanesvart svaneEt begrep for overraskende hendelser som har store konsekvenser i markedene, men som er umulige å forutse., er en grå svane synlig for alle. Det er en risiko som er forutsigbar i teorien, men som de fleste undervurderer eller ignorerer frem til den inntreffer.

Rammet av tollfrykt

Investorer har solgt globale aksjer de siste ukene, og de har også begynt å selge høyrenteobligasjoner, ifølge Bloomberg. Avkastningen har falt, og var i mars den laveste i USA siden oktober 2023.

Med økte tollmurer i siktet, blir risikoen stadig større. Tilleggstollen på import av biler som ble annonsert av USAs president i forrige uke, kan illustrere hvorfor kredittmarkedet kan være sårbart for «grå svaner».

Da ble bildelsprodusenten Forvia SE tvunget til å gi investorene høyere rente i en kapitalinnhenting, mens andre selskaper så renten på sin gjeld stige, ifølge Bloomberg.

Nyhetsbyrået viser til at den ekstra renten investorene krever for å kjøpe høyrenteobligasjoner fremfor sikre rentepapirer, det såkalte kredittpåslaget, kun er på halvparten av hva som anses som en indikasjon på en kommende resesjon.

– Markedshendelse

– Jeg mener det vi står vi overfor er en markedshendelse der risikopremienerisikopremieneDen ekstra avkastningen som investor tilbys for å kjøpe et verdipapir med høyere risiko. kanskje må nullstilles litt fra veldig lave nivåer, sier kredittstrateg Ole André Kjennerud DNB Markets til E24.

– Så tror jeg ikke at den finansmarkedsuroen vil skape negative ringvirkninger over på realøkonomien slik mange frykter, sier han.

Ifølge strategen har kredittpåslaget, altså renteforskjellen mellom sikre og mer usikre rentepapirer, steget noe i høyrentemarkedet i USA og Europa i mars. Det er likevel fortsatt på lave nivåer, påpeker han.

Perioder der kredittpåslagene har vært like lave har historisk sett alltid blitt avløst av «til dels markant» oppgang i påslagene, ifølge Kjennerud.

Økte kredittpåslag betyr at det blir dyrere for selskaper å finansiere seg.

– Med de forholdene vi har nå med Trump, med hvordan han bidrar til usikkerhet for selskapene med tanke på investeringsplaner, og ikke minst hvilken frykt det igjen skaper i markedet, mener jeg det er sannsynlig at man får en reprising. Og det vi nå ser er begynnelsen på den reprisingen.

– Spørsmålet er hvor kraftig den reprisingen blir. Og det avhenger av om vi står overfor en resesjon eller ikke. For øyeblikket priser ikke markedet inn en resesjon.

Kjennerud kaller resesjonsfaren «ganske moderat», selv om flere har begynt å frykte et økonomisk tilbakeslag.

– Frykten er lavere

Konsekvensene av økte kredittpåslag avhenger av hvordan det påvirker selskapenes evne til å finansiere seg, ifølge DNB-strategen.

Han trekker frem at det under for eksempel finanskrisen, oljekrisen og en kort periode under pandemien, ble vanskelig for en del selskaper å refinansiere gjeld.

– Det som er viktig å huske på denne gangen er at selskapenes belåningsgrad i USA spesielt, men også i Europa, er vesentlig lavere enn hva man normalt har sett.

Han sier selskapenes sårbarhet for vanskelige finansieringsvilkår er «mye mindre» nå enn i forkant av både pandemien, oljekrisen og finanskrisen.

Kjennerud mener det finansielle systemet i vestlige markeder er mer robust i dag enn det var for under for eksempel finanskrisen. Han trekker frem at banknæringen er mer solid som følge av strengere reguleringer.

– Frykten for den type negative spiraler, som man fikk under finanskrisen, den er lavere. Og det mener jeg er riktig.