Aasland om Barents-gassrør: – Ikke bestått markedstesten

Det pågår ikke noe arbeid med gassrør til Barentshavet, og regjeringen har ingen planer om subsidier.

Illustrasjonsbilde av prosessanlegget på Kårstø, som er en sentral del av det norske gassystemet. Foto: Gassco

Det oppgir energiminister Terje Aasland (Ap) i et svar på et skriftlig spørsmål fra Lars Haltbrekken.

SV-nestlederen ville ha oppdaterte tall på hvor mye et slikt rør vil koste, og om staten har planer om å stille med subsidier.

«Det er ikke i dag påvist nok gassressurser i Barentshavet til at en rørledning sørover er funnet investerbar av de aktuelle rettighetshaverne av gassressurser i Barentshavet», svarer Aasland.

«En slik løsning har således til nå ikke bestått markedstesten for utvikling av ny infrastruktur og det er ingen pågående prosjektaktivitet knyttet til slik infrastruktur», skriver statsråden.

Aasland avviser at det er aktuelt å støtte et slikt prosjekt.

«Regjeringen har ingen planer om å subsidiere et eventuelt gassrør, eller andre løsninger for å øke gasseksportkapasitet, fra Barentshavet», skriver han.

Flertallet på Stortinget ønsker å utvikle norsk sokkel, mens mindre partier på begge sider av partistreken vil stanse letingen og bremse aktiviteten.

Oppgir ikke ny kostnad

En Gassco-studie fra 2023 anslo at det ville koste 53 milliarder kroner for et nytt behandlingsanlegg for gass (duggpunktsanlegg) på Melkøya og et gassrør til Norskehavet, så gassen kan sendes til Europa.

Statsråden har ikke noe oppdatert kostnadsanslag.

«Da det foreløpig ikke har vært stor nok interesse blant selskapene med ressurser i Barentshavet til å gå videre med konkret modning av et prosjekt for økt gasseksportkapasitet, foreligger det ikke oppdaterte kostnadsanslag for et gassrør eller annen gasseksportløsning», skriver Aasland.

Energiminister Terje Aasland (Ap). Foto: Jan Kåre Ness / NTB

For å få lønnsomhet i et rørprosjekt eller andre eksportløsninger må bransjen finne mer gass, ifølge analytikere.

– Industrien sier at man trenger ekstra gass tilsvarende 400-500 millioner fat oljeekvivalenter for å legge til rette for et gassrør fra Barentshavet og sørover, sa John Olaisen i ABG Sundal Collier til E24 nylig.

Frykter ikke «gassfelle»

Haltbrekken skriver i sitt spørsmål at han frykter at investeringer i ny gassinfrastruktur kan gå ut over Europas satsing på ren energi.

Energiministeren avviser dette.

Aasland påpeker at analysemiljøer venter at Europa vil trenge olje og gass i flere tiår fremover, for å sikre stabil energi til akseptabel pris.

«Alternativet til norske leveranser vil være høyere import til Europa av olje og gass fra andre deler av verden», skriver han.

«Jeg er derfor ikke redd for at norsk gasseksport, ei heller gjennom en eventuell rørledning fra Barentshavet, bidrar til å låse Europa fast i en ’gassfelle’», skriver Aasland.