93.256 oppdrettslaks på rømmen – høyeste på 5 år

Det er også grunn til å tro at tallet er høyere enn det som blir innrapportert av selskapene, ifølge Fiskeridirektoratet.

RØMLINGENE kan blande seg med den rødlistede villaksbestanden og gjøre den dårligere egnet til å overleve, i tillegg til at sykdommer kan spres. Foto: Rudolf Svensen

Rømningsstatistikken fra Fiskeridirektoratet viser nå at 93.256 oppdrettslaks stakk av i løpet av 2024. Ikke siden 2019 har antallet vært så høyt. Da rømte 286.662 laks fra oppdrettsanlegg.

I årene etter 2019 falt rømningshendelsene kraftig, før de nå stiger igjen.

Direktoratet understreker at tallene er usikre og at det er selskapene selv som har ansvar for å rapportere inn anslag på hvor mange som har rømt. Tidspunktet for dette varierer, fra få dager etter hendelsen til ca. et år etter.

Fiskeridirektoratet erfarer at det hvert år dukker opp rømt fisk som ikke kan knyttes til en rapportert hendelse, men som blir avdekket gjennom tips fra publikum.

«Det er derfor grunn til å tro at antall hendelser er noe høyere enn det som blir innrapportert», skriver direktoratet.

Flest fra Mowi

Den største enkelthendelsen gjelder Mowis anlegg Glomfjord II i Meløy i Nordland, som sto for 65.000 lakserømlinger. Det skjedde i forbindelse med levering av smolt (smålaks) på rundt 120 gram hver.

De aller fleste oppdrettsrømninger skjer i forbindelse med en arbeidsoperasjon. I år gjelder det 19 av 27 rømninger, 4 er uavklart og 4 skjedde ved normal drift. Ingen av de innrapporterte hendelsene er knyttet til uvær i år. I tillegg er fortsatt 54 rømmingsmeldinger ikke ferdigstilt.

Teknisk svikt, feil bruk av utstyr, eller fartøy og propeller som skader nota, er blant de vanligste årsakene til rømming, ifølge Norges sjømatråd/Sjømat Norge.

Foto: Fiskeridirektoratet

Nullvisjon

Oppdrettsfisk på rømmen er en trussel for bestanden av vill laks, som ble rødlistet i 2021. Det er fordi rømt oppdrettslaks kan blande seg med villaksen, slik at det genetikken endres.

Mens oppdrettslaksen er avlet opp for et liv i bur med rask vekst, er villaksens arvemateriale tilpasset overlevelsesmulighetene i elver og hav. Dermed kan villaksen bli dårligere tilpasset sitt naturlige miljø når den blandes med sin tamme fetter.

«Innkryssing av rømt oppdrettslaks og lakselus er vurdert som de største truslene mot laksen, infeksjoner knyttet til lakseoppdrett er også en betydelig trussel», heter i Artsdatabanken.

I sommer ble laksefisket i flere elver stanset på grunn av lite villaks.

Sjømatnæringen har en nullvisjon for rømming. Det vil si at målet er å «nå et nivå hvor rømt laks ikke påvirker villfisken negativt», ifølge Laksefakta.

Mowi har omfattende opplæringsprogram og prosedyrer for å hindre at rømming skjer fra våre anlegg. Dessverre har det likevel rømt flere fisk enn vi ønsker i år. Det er selvsagt svært beklagelig. Vi tar alle hendelser på alvor og gjennomgår alle rømminger, både små og store, grundig for å hindre at lignende skjer i fremtiden, sier kommunikasjonsdirektør Ola Helge Hjetland i Mowi.

Sjømat Norge har foreløpig ikke ønsket å kommentere tallene.